Journalister er interessert i etnisk bakgrunn, ikke kompetanse og meninger

Norsk presse stigmatiserer minoritetene

Minoritetsaktører føler at mediene har et ensidig og stigmatiserende fokus på minoriteter i Norge og at de ufrivillig blir framstilt som talspersoner for hele sin etniske gruppe. Dette kommer fram i et forskningsprosjekt gjennomført av Elisabeth Eide ved Høgskolen i Oslo. 

Verken Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen eller VG har klare retningslinjer for hvordan de kan bidra til å skape en mindre stigmatiserende fremstilling av minoriteter i Norge. Kun Klassekampen hadde skrivende journalister med minoritetsbakgrunn da Utrop foretok en stikkprøve av avisene onsdag 25. mars.

I sitt forskningsprosjekt undersøker Elisabeth Eide minoritetsaktørers erfaringer med media. Ved hjelp av dybdeintervjuer med 17 profilerte personer med minoritetsbakgrunn har hun prøvd å kartlegge inkludering og eksklusjon i norsk presse. 

Alltid på vegne av gruppen
En av informantene var lei av å alltid måtte snakke på vegne av hele sin etniske gruppe. «Mona» følte at hennes gruppetilhørighet ble bestemmende for hennes kompetanse og at det ble fokusert på forskjeller basert på en kombinasjon av kultur og etnisitet.

«Alt hva jeg sier og alt hva jeg mener vil enten avkrefte eller bekrefte fordommer» sier Mona i intervjuet med Eide.

Mona vektlegger også at mediene vet når de skal trekke fram hvilke sider ved henne.

Hvis det er noe med kriminalitet, så er jeg pakistaner og er det noe med kvinnespørsmål, så er jeg muslim, sier hun i undersøkelsen.

Gruppeansvar

«Aisha», en annen informant, vektlegger problemet med at kriminelle med utenlandsk opprinnelse ofte blir knyttet opp mot hele gruppen



Er det for eksempel Ali som gjør noe kriminelt, så er det alle pakistanere eller alle innvandrere som gjøre noe feil, men er det Erik som gjør noe feil så er det bare Erik som stilles til ansvar, sier hun til Eide.

Bakgrunn, ikke kompetanse

«Melek» opplevde at hennes etniske og kulturelle bakgrunn ofte ble trukket fram i saker som gjaldt arbeidet hennes.

Opphavet har jo ingenting å gjøre med fagkompetansen, sier hun i intervjuet med Eide.

– Jeg har aldri blitt spurt om min familiebakgrunn i forhold til arbeidet mitt. Det er ikke normalt å spørre om det når man har å gjøre med en etnisk norsk forsker, sier Eide.

Etter at Aisha ble politiker følte hun at hun ble tildelt en «innvandrerrolle» av mediene. Hun forteller også at det er veldig enkelt å komme på trykk når det er snakk om noe som har med minoriteter å gjøre, men at det derimot er vanskeligere å komme på trykk i saker som har med befolkningen som helhet å gjøre.

«Mediene henvender seg kun til meg når det er snakk om minoritetsjenter», sier hun til Eide.

Det samme opplever ”Noor”.

«Jeg var veldig engasjert i LO-krisen. Hun [Gerd Liv Valla] var jo leder og kvinne. Hvorfor spurte ikke folk meg om det? Hvorfor spør de meg alltid når det gjelder tvangsekteskap eller omskjæring?» spør hun. 

Negativt fokus
«Soham» mener at mediene kun fokuserer på det negative når de skriver om minoriteter og at de overser alt det positive som blir gjort.

«Det er så mange som bidrar til så mye positivt. Kanskje journalistene kan snu seg litt og se litt på dem. Se hvor mye bra de også bidrar til med islam i stedet for å bare se på den negative biten med Taliban og andre grusomme ting» sier han til Eide.

«Samira» er ikke helt enig.

«Mediedekningen er litt bedre enn før. For eksempel er Aftenposten Aften flinke på å formidle hverdagshistorier på en mindre eksotisk måte» sier hun.

«Sonia» mener at mediene har veldig vanskelig for å trekke fram nyansene i sakene de dekker. «Det er veldig enten eller i norske medier» sier hun.

Hva kan gjøres?

Mange av informantene har klare forslag til hva mediene bør gjøre.

De må bare tenke på det de skriver. Ikke generaliser, ikke fremstill kun det som er marginalt. Hvis for eksempel en imam sier noe, så ikke fremstill det som det er det alle imamer mener. «Ta flerkulturaliteten alvorlig. Ikke slå opp bare det som er negativt og det som selger» mener «Babur».

Aisha mener at journalistene må jobbe med holdningene sine og få en slutt på gruppementaliteten. Deretter legger hun vekt på at de må ha tilstrekkelig kunnskap om det de skriver om.

Bekymret
Elisabeth Eide tar funnene i undersøkelsen alvorlig
og spør seg om medienes ukritiske fremstilling av minoriteter kan føre
til at de uten å mene det, tjener ekstrem-høyre-sidens sak. Hun spør
seg også om den prestisjefylte og seriøse journalistikken taper i
dagens pressede medievirkelighet der fokuset er på produksjon og ikke
på kvalitet.

Media har stort ansvar
Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), mener at mediene har en viktig rolle og stort ansvar.

– Mediene mangler
forståelse for fremmedgjøringen i samfunnet og det virker ofte som om
dagens media styres mer av økonomiske en samfunnsmessige hensyn. Norske medier har en tendens til å omtale minoriteter på en utelukkende
negativ måte, sier han.

Ingen retningslinjer
Ingen av de fem avisene Utrop snakket med hadde noen klare retningslinjer for hvordan de kan motvirke disse tendensene i sin mediedekning. Dette var det de svarte da Utrop spurte dem om de hadde noen rettningslinjer for å synlig- og alminneliggjøre minoriteter i mediebildet.

Ole Erik Almlid, nyhetsredaktør i Aftenposten.
Almlid medgir at Aftenposten er for dårlig på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i avisen og at den ikke har noen konkrete retningslinjer for å bedre sitt valg av kilder. Avisene skal synliggjøre problemer med integrering og myndighetenes takling av dette. Dette kan føre til stigmatisering av innvandrere, forklarer Almlid. Nå er vi i en fase der flere går inn i sentrale stillinger og dermed blir de gode kilder i kraft av sin funksjon, sier han. Aftenposten ønsker å dra fram disse stemmene.

Ole-Morten Fadnes, redaktør, DN.no
DN.no velger kildene ut
fra hvem som er den beste kilden i enhver sak. Minoriteter har ingen
forrang, men det finnes selvsagt gode
økonomer og analytikere med
minoritetsbakgrunn
som DN.no
bruker på grunn av deres kompetanse. Fadnes innrømmer at kildebruken i DN.no ikke er representativ sett i forhold til Norges befolkning som
helhet,
verken når det gjelder minoritetsbefolkningen eller
kvinner. Det er fordi finans- og næringslivet er dominert av hvite menn.

Trine Kjus, nyhetsleder, Dagsavisen.
Dagsavisen har ingen
konkrete mål eller regler for dette, men prøver å være bevisst.
Journalistene i prøver å tenke på kildebruk når de skriver vanlige
caser. Personer med minoritetsbakgrunn blir også bevisst brukt som
kilder i vanlige nyhetssaker. Det er et problem at det er mange stemmer
som går igjen i de forskjellige mediene. Det er et behov for flere
stemmer i debatten.

Bjørgulv Braanen, redaktør, Klassekampen
Nei,
vi gjør ikke noe spesielt, verken den ene eller andre veien, sier
Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Vi ser det imidlertid som en oppgave å
dekke dette feltet med samme seriøsitet og interesse som andre områder.
Vi bruker også svært mange folk med innvandrerbakgrunn som kilder,
forteller han.

Bernt Olufsen, redaktør, Verdens Gang
Retningsgivende for alt innhold i VG er at
det skal være like interessant uansett hvor man bor i landet eller hva slags
etnisk opprinnelse leseren har. Papiravisen har hatt noen profilerte
medarbeidere med minoritetsbakgrunn, og rekrutteringen av nye står relativt
høyt oppe på prioriteringslisten. Men akkurat nå skjer det jo ikke mye ny
rekruttering. Vi har ingen spesielle retningslinjer om å inkludere minoriteter
i nyhetsbildet utover dette.

Faktaboks:
Oversikt over dekning av minoriteter i papirutgavene, onsdag 25.03.2009
Her har Utrop gått gjennom avisene og talt antall personer med minoritetsbakgrunn som er brukt som kilder og/eller er avbildet. Det skilles mellom artikler som berører minoritetsspørsmål og de som omhandler andre temaer. Utenriksdekningen er utelatt dersom det ikke er brukt norske kilder i saken. Utrop har også talt antall skrivende journalister med minoritetsbakgrunn i avisene denne dagen. Svakheten ved denne tellingen er at det kun går på navn og til en viss grad skjønn. Dette kan utelate kilder og journalister med minoritetsbakgrunn som har norskklingende navn.

Bruk av personer med minoritetsbakgrunn i saker som omhandler såkalte “ikke-minoritets-temaer” er viktig i et integrerings- og/eller normaliseringsperspektiv. Det samme er bruken av journalister med etnisk minoritetsbakgrunn.

Tellingen viser at det brukes veldig lite kilder med minoritetsbakgrunn
generelt i de fem avisene. Når de blir brukt er det oftest i
forbindelse med saker som berører minoritetsspørsmål. Det er også
veldig få journalister med minoritetsbakgrunn.

Aftenposten
Bilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Bilde i sak med minoritetsfokus: 0
Kilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Kilde i sak med minoritetsfokus: 1
Skrivende journalist med minoritetsbakgrunn: 0*

* Khalid Salimi har et kort debattinnlegg i kulturdelen – han er ikke journalist og ikke ansatt av Aftenposten. (Khalid Salimi er daglig leder i Stiftelsen Horisont, som blant annet arrangerer Mela-festivalen, red anm.)

Dagens Næringsliv
Bilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Bilde i sak med minoritetsfokus: 0
Kilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Kilde i sak med minoritetsfokus: 0
Skrivende journalist med minoritetsbakgrunn: 0

Dagsavisen
Bilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Bilde i sak med minoritetsfokus: 3
Kilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Kilde i sak med minoritetsfokus: 0
Skrivende journalist med minoritetsbakgrunn: 0

Klassekampen
Bilde i sak uten minoritetsfokus: 1
Bilde i sak med minoritetsfokus: 1
Kilde i sak uten minoritetsfokus: 0
Kilde i sak med minoritetsfokus: 1
Skrivende journalist med minoritetsbakgrunn: 2

Verdens Gang
Bilde i sak uten minoritetsfokus: 2*
Bilde i sak med minoritetsfokus: 0
Kilde i sak uten minoritetsfokus: 1*
Kilde i sak med minoritetsfokus: 0
Skrivende journalist med minoritetsbakgrunn: 0

* Artikkelen trekker imidlertid fram den muslimske bakgrunnen til kilden – og saken er dermed ikke nøytral selv om artikkelen hadde et nøytralt tema.

Faktaboks:
Undersøkelsen
I forskningsprosjektet: ”Normalisert eller marginalisert? –
Minoritetsaktørers erfaringer” ser Elisabeth Eide på minoriteters
erfaringer med media. Ved hjelp av dybdeintervjuer med 17 profilerte
personer med minoritetsbakgrunn prøver hun å kartlegge inkludering og
eksklusjon i norsk presse.

Hun intervjuet informantene om hvordan de oppfattet medienes presentasjonen av minoriteter. Hun spurte om de mente at medienes
presentasjon førte til normalisering eller etnifisering-,
marginalisering- og eksklusjon, og om de opplevde å bli tatt på alvor,
eller å være utsatt for stereotyper og uvitenhet. Hun forhørte seg om
deres erfaringer og generelle synspunkter på dekningen av minoriteter i
media. Informantene ble garantert anonymitet.

Faktaboks:
Disse rollene ble minoritetsaktørene tildelt av media:
Vakthavende muslim
Konservativ muslim (trussel)
Forsyningssentral (skaffe case)
Representere grupper, særkrav og interesser
Den etniske representanten – bakgrunnen har stor betydning.
Offer

Slik ser minoritetsaktørene på sin egen rolle:
Tålmodig
Saklig folkeopplyser
Politiker
Nordmann/kvinne
Samfunnsdebattant og samfunnsaktør
Grupperepresentant