Leder: Nødvendig angrep på religioner

Author Recent Posts Majoran Vivekananthan Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all) Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019 Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019 Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019 Regjeringen la nylig fram et forslag til endring i straffeloven. Forslaget går ut på fjerne den sovende blasfemiparagrafen, og istedet […]

Regjeringen la nylig fram et forslag til endring i straffeloven. Forslaget går ut på fjerne den sovende blasfemiparagrafen, og istedet utvide den såkalte rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn».

Aftenposten skrev at Knut Storberget er personlig uenig i sitt eget forslag om å innføre en lovgivning som “verner religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser”. Også SV er sterkt uenig i forslaget. Ifølge Aftenposten er det Sp som har presset gjennom forslaget.

Forslaget til endringer i rasismeparagrafen hadde ikke noe med Muhammed-tegningene å gjøre

Alt tyder på at Muhammed-striden danner bakteppe for forslaget, påstås det på lederplassen i Aftenposten, mens den kristenkonservative avisa DagenMagazinet kaller forslaget for islamparagraf.

Utrop mener forslaget er tvetydig og vagt, og kan innskrenke ytringsfriheten. Forslaget må forkastes. Alt tyder på at forslaget absolutt ikke har  noe med Muhammed-tegningene å gjøre. Sp er ikke et innvandrerparti. Den eneste innvandrerpolitikeren i partiet, Danny Iqbal, har meldt seg ut. Ingen innvandrerrepresentanter eller organisasjoner har verken lobbet eller jobbet aktivt for å utvide paragrafen på denne måten.

Sp er opprinnelig et bondeparti, og verner om blasfemiparagrafen i sitt partiprogram. Når Sp går inn for denne utvidelsen, er det uten tvil for å verne om kristlige verdier. Da forslag til ny likestillingslov ble foreslått i 2003, ble det samtidig foreslått unntak i ”indre trossamfunn” som tillot diskriminering til verdslige stillinger –  et unntak som hevdes å være i strid med EUs rammedirektiv og FNs kvinnekonvensjon. Forslaget ble vedtatt med dette unntaket. Ikke på grunn av islam som tradisjonelt har kvinnelige religiøse ledere for kvinnene, men på grunn av protester fra hovedsakelig kristne miljøer. Vi kan se paralleller i diskusjonen om utvidet rasismeparagraf.

Det er krefter i innvandrermiljøer som jobber for å utvide  rasismeparagrafen og for at den skal håndheves strengere. Dette skjer ikke på bakgrunn av angrep på religion, men på bakgrunn av økende diskriminering og rasisme i arbeidslivet, det offentlige tjenestetilbudet og i den private sfæren.

I 2007 ble det registrert 257 anmeldelser med et motiv knyttet til hatkriminalitet i Norge. Av 257 reelle anmeldelser av hatkriminalitet var 209 registrert med motiv rase/etnisk tilhørighet, 19 med motiv religion og 29 med motiv seksuell legning. Politiet regner med at det er store mørketall. Hvor mange anmeldelser som endte med domfellelse er ikke kjent. Det sier noe om behovet for bedre håndheving av rasismeparagrafen.