Så du tenker at HIV ikke angår deg?

Som deg og meg: Hiv-positive er som alle andre og kan i dag leve godt med sykdommen takket være moderne medisiner
Foto: Scanstockphoto
Hvordan ser en hivpositiv person ut? Hvilke bilder dukker opp i hodet ditt når du tenker på dette spørsmålet?

Kanskje den enkleste måten å få svar på dette er å se rundt deg, eller se deg selv i speilet. Hivpositive ser ut som alle andre. Du har kanskje møtt en eller flere allerede uten å vite om det. Hivpositive er leger, journalister, bussjåfører, kokker, prester, lærere, sykepleiere osv. De er kvinner og menn, gamle og unge, heterofile og homofile, kristne, muslimer, hinduer, ikke-religiøse, norske og innvandrere.

HIV er en sykdom som øker i innvandrermiljøene i Norge. Samtidig vet vi at hiv er noe de fleste ikke snakker om, og som det er knyttet veldig mye redsel, stigma og fordømmelse til. Vi som jobber på Aksept er ofte i kontakt med hivpositive innvandrere som er så redde for å bli avslørt at de ikke engang tør å komme til oss. Tenk om noen så dem gå inn porten. Tenk om noen så dem til måltidet. 

Ekskluderingen, eller redselen for den, bidrar til at mennesker som har HIV holder dette skjult for de fleste, eller for alle. De er livredde for at familien, vennene, menigheten, arbeidskollegene eller andre skal få vite om deres diagnose. De er livredde for å bli avslørt – og for mange er det med god grunn.

Hivpositive innvandrere er livredde for å bli avslørt – og for mange er det med god grunn.

Selvbildet brytes ned
Fordømmelse fra andre, eller forventingen om dette, fører også til det vi kaller ”selvstigmatisering”. Den HIV-positive føler skam og klandrer seg selv for sin situasjon. Svært mange av oss har en eller flere ganger i livet handlet på måter som kunne fått fatale konsekvenser. Når det går bra, tenker vi ikke på det, vi føler ikke skam over hva som kunne ha skjedd. Men når det går dårlig, for eksempel at man blir smittet med hiv, er veien til selvfordømmelse svært kort. Selvbildet brytes ned, isolasjon og depresjon er vanlig, og selvdestruktivitet kan lett oppstå.

Selvstigmatiseringen bidrar til at den hivpositive ikke makter å komme ut med sin situasjon. Fordømmelsen er allerede så sterk fra en selv at man ikke makter å få den fra andre også.

Farlig frykt
Selvstigma og hemmeligholdelse er farlig også for andre. Det øker risikoen for at man smitter andre fordi man ikke makter å fortelle det som det er. Det er lett å beskytte seg hvis man har HIV, men det kan være veldig vanskelig å fortelle at dette er nødvendig.

Mange er veldig redde for mennesker som har hiv. De tør ikke omgås hivpositive, og fordi de er redde, trekker de seg unna i stedet for å gi den støtten som den hivpositive virkelig trenger. Samtidig hører vi også gode historier om folk som har fått kjærlig støtte av sine nærmeste når de fortalte om diagnosen. For dem har dette blitt åpningen til å se for seg et godt og meningsfullt liv selv om de har HIV. 

Hvordan HIV smitter
For å beskytte seg og motvirke myter om hiv er det viktig med faktabasert kunnskap om sykdommen. HIV smitter gjennom heterofilt og homofilt ubeskyttet samleie, vaginalt, analt og oralt.

Hiv smitter ikke gjennom kyssing, berøring, drikking av samme glass, bruk av samme klær, håndkle, såpe og toalett. Du blir heller ikke smittet ved å spise den maten en som lever med hiv har laget, eller ved å bade i samme vann.

Å leve med HIV i dag
Etter at de nye medisinene (HAART) kom i 1996, har sykdomsbildet for hivpositive endret seg dramatisk fra å være en dødelig sykdom til at man må lære seg å leve med hiv. Behandlingen er så god at hivpositive kvinner kan få barn uten at barnet blir smittet under svangerskapet.

En alvorlig sykdom
Hiv er likevel en svært alvorlig diagnose. Medisinene er sterke og man må ta antiviriale medisiner resten av livet. Kroppen blir belastet både av hiv-viruset og av medisinene. Derfor er det ekstra viktig å beskytte kroppen med et sunt kosthold og sunn livsstil. Hvis man ikke tar medisinene riktig, kan risikoen for resistens (medisinene slutter å fungere) være stor. Mange opplever å få sykdommer som for eksempel hjerteinfarkt, hjertesvikt, leversvikt og kreft tidligere enn personer som ikke er smittet med HIV.

Man må for resten av livet leve med de begrensningene som HIV gir. Dette gjelder spesielt på området seksualitet. Man bør alltid beskytte seg både av hensyn til seg selv og sin partner.