Foto: Alejandro Decap
Innvandringen til Norge frem stilles som ute av kontroll og skadelig for nasjonen. Ingen av Frp-erne nevner at tolv prosent av norsk arbeidskraft har innvandrer bakgrunn, og at mange jobber i lavlønnsyrker som sikrer norsk velferdstjenester.
Den globale urbaniseringstrenden fører til at mange med innvandrerbakgrunn velger å bo i storbyer. Levekårsutfordringer, miljøutfordringer og integrering i storbyer har en annen dimensjon enn andre steder. Det krever mer mer med levekårsforskjeller uansett hvor de finnes, derfor må vi aldri tillate ghettofisering av boligområder i Norge.
Fokus
Det kan ikke være problemfritt for Høyre å gå inn i en regjering med Fremskrittspartiet. Hva vil dette bety for det flerkulturelle Norge? Hvordan vil egentlig samarbeidet mellom Høyre og Frp påvirke situasjonen for innvandrere når det gjelder integrering, tilgang på arbeidsmarkedet og så videre?
Så langt har denne valgkampen vært fredelig, sammenlignet med tidligere polariserende retorikk fra enkelte politikere om innvandrere og muslimer. Slagordpregede utspill om «snikislamisering» fra Frps Siv Jensen for fire år siden var et resultat av det som ble oppfattet som en bred konsensus fra redaktører om ytringsfrihets-absolutisme.
Denne konsensusen var basert på nokså ureflekterte holdninger. Det ble aldri reflektert over hvilke faktiske konsekvenser det kan ha for andre enn dem selv når man «inkluderer» rasister som tar til orde for etnisk rensing i en såkalt debatt om innvandring og integrering.
En trist kapittel fra redaktørenes ytringsfrihetsabsolutisme er kronikken i Aftenposten 27. august 2010 hvor styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen, og stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, skrev at vårt norske fellesskap var i ferd med å forvitre på grunn av muslimsk innvandring, og at Arbeiderpartiet var den skyldige.
Grunnløst
Kronikken sto for mange som kulminasjonen av Frps årelange polariserende retorikk og grunnløse påstander om muslimer og ikkevestlig innvandrere. Sett i lys av lærdommen etter 22. juli vil man håpe at denne typen retorikken aldri får en plass i norsk politisk debatt igjen.
Så langt i årets valgkamp har debatten om innvandring og integrering utelukkende vært basert på utspill fra sentrale Frp-tillitsvalgte, med Tybring-Gjedde i spissen.
Det er derfor trist at Tybring-Gjedde ikke vil diskutere erfaringene med regjeringens Groruddalen- og Oslo Sør-satsinger. Disse områdesatsingene viser hvordan man kan bruke stedsutviklingsmidler og andre tiltak ved å inkludere det sivile samfunnet for å løse fremtidens velferdsoppgaver.
Stor avstand H-Frp
Arbeiderpartiet mener områdesatsingene i Oslo har vært positive og nødvendige. Partiet har programfestet opptrapping og utvidelse av satsingsmodellen: Det skal også overføres til andre steder.
Det er viktig med byfornyelse og områdeutvikling på steder med elendig boligstandard.
Hvordan Frp og Høyre har tenkt å takle disse utfordringene, er noe jeg ønsker å høre mer i valgkampen. Siden det er blitt aktuelt for Høyre å regjere sammen med Frp hvis de vinner valget, vil mange høre mer om deres integreringspolitikk, et felt der avstanden til Frp er stor. Hvordan vil Høyre forholde seg til Frps gruppetenkning sett opp mot Høyres eget mantra om å «se enkeltindivider»?
Innlegget ble opprinnelig publisert i KK, 17.08. Gjengitt med skribentens tilltatelse.
