Leder i Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde mangler kunnskap om det feltet han beskriver, mener Majoran Vivekananthan.
Foto: FrP

Ta Tybring-Gjedde på alvor

Det skriver ansvarlig redaktør i Utrop Majoran Vivekananthan i denne artikkelen.

I en kronikk i Aftenposten stiller leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, en rekke spørsmål til Arbeiderpartiet. Han hevder at norsk kultur blir skviset av «flerkultur». Tybring-Gjedde forstår ikke hva flerkultur er, hva slags samfunn vi har nå og heller ikke hvordan det norske samfunnet kommer til å bli i framtida.

I denne artikkelen prøver jeg å drøfte argumentene i kronikken og gjør et forsøk på å svare på spørsmålene han stiller, noe som politikere i Ap, SV og Høyre burde gjort i stedet for å stemple Tybring-Gjedde som sjåvinist. Han ønsker simpelthen svar.

Ja, norsk kultur er skviset, eller?
Tybring-Gjedde har rett. Salget av den italienske matretten pizza produsert av Stabburet i Norge med navnet Grandiosa er et eksmpel på dette. Norsk kultur blir skviset. Nordmenn i alle aldre og i alle samfunnslag har denne matretten som favoritt. Den norske tradisjonen med fisk tre dager i uken er blitt skviset ut. Det er tydelig at Tybring-Gjedde liker fisk. Norske jenter burde fortsatt bruke skaut, og jentepannelin for den som er ugift og hette for den gifte. Tenk nå at hodebunaden blir skviset ut av hijab?

Arbeiderpartiet vil erstatte norsk kultur med flerkultur, hevder Tybring-Gjedde. Hva er egentlig flerkultur? Flerkultur betyr at ulike kulturer, inkludert den norske, lever side om side så lenge det er i tråd med norske lover. Det betyr ikke at en kultur blir erstattet med en annen kultur.

Innvandrere som kommer til Norge lærer seg norsk, integrerer seg og adopterer nye verdier. Et eksempel på dette er bruken av bunad og feiringen av 17. mai. Tybring-Gjedde skriver at norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai. Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og så videre. Det er helt korrekt, unntatt religionsbakgrunn. På nasjonaldagen så vi alle slags kulturer og mennesker på gata fordi dagen ikke er en religiøs feiring og inkluderer alle i Norge. Hvis det er slik at alle må være kristne for at norsk kultur skal leve, så vil det være i konflikt med grunnloven og menneskerettighetene.

Alle som bor i Norge, feirer 17.mai stolt. Tybring-Gjedde har ingenting han skulle fryktet. Også de «nye nordmennene» ser på bunad som sin folkedrakt. Vinnerne av Fritt Ord-prisen, Bushra Ishaq og Abid Q. Raja, mottok den i bunader. Og NRK-profilen Noman Mubashir stilte i Romeriksbunad da han i 2008 dekket 17-mai feiringen for NRK. I år hadde TV2s Mah-Rukh Ali på seg bunad da hun var nyhetsanker. Mubashir, som er innvandrer ifølge SSBs definisjon, uttalte til VG at bunaden er med på å styrke den felles nasjonale norske identiteten.

Thomas Hylland Eriksen skriver i boka «Flerkulturell forståelse» at det er vanlig at man tenker på etniske forskjeller når man snakker om kulturforskjeller. Når de ulike gruppene skal gjøre rede for hva som skiller dem fra de andre gruppene, peker de gjerne på kulturelle særtrekk som de angivelig ikke deler med de andre. Denne tenkemåten, hvor utbredt den enn er, er imidlertid både upresis og misvisende, mener Hylland Eriksen. «Det kan nok være at etnisk identitet alltid bygger på en forestilling om kulturforskjeller, men ser man nærmere etter, oppdager man temmelig raskt at virkeligheten er mer komplisert. Ta for eksempel språk. Det finnes mange samer som snakker engelsk bedre enn samisk og som har norsk som morsmål, og det finnes mange barn av pakistanske foreldre som har norsk som sitt førstespråk,» skriver han.

Innvandring
Tybring-Gjedde er redd for innvandringen. Han skriver i kronikken at «Ap gir oss tusenvis nye nordmenn fra ulike kulturer og ukulturer hvert eneste år.» Videre skriver han: «Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20 000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?» Undrer Tybring-Gjedde. Det er bra at han stiller et spørsmål, og ikke fremsetter dette som påstand.

Norge har en del forpliktelser overfor FN og internasjonale konvensjoner og tok i mot 910 kvoteflyktninger 2008. Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere, hvor polakkene topper statistikken. Det er en utfordring at flere og flere innvandrere bosetter seg i og rundt om i Oslo. Og i Oslo er det Høyre og FrP som har sittet med makten i syv år.

Innvandrere blir integrert i Norge. Ser vi på andregenerasjonsinnvandreres utdanningsnivå, yrkesdeltakelse, deltakelse i fellesskap og samfunnet, språkferdigheter i norsk, og så videre, er det tilnærmet likt etnisk norske. På enkelte områder som utdanning gjør innvandrere det bedre enn etnisk norske! Det er ingenting som tyder på at eventuelle 20 000 cowboyer ville forblitt cowboyer. De ville snart lært seg hallingdans og hardingfele.

Arbeidsinnvandrere har tilbud om jobb før de kommer til Norge, betaler skatt og er med på å bidra til fellesskapet. Det er fullt mulig å si nei til arbeidsinnvandrere, men da vil norsk økonomi merke dette tydelig. Renten vil øke, prisene vil øke og faren for at norsk økonomi kollapser er stor. Tybring-Gjedde har fullstendig oversett den økonomiske gevinsten Norge får av arbeidsinnvandrere. Det er ønskelig å øke innvandringen av svært høyt kompetente arbeidstakere, anbefaler NHO i en rapport.

Tybring-Gjedde etterlyser andre land hvor et flerkulturelt samfunn er vellykket. Ta for eksempel Singapore hvor majoriteten er kinesere og minoriteten innvandrere fra Sør-India. Innvandringen startet for flere hundre år siden, og det er ingenting som tyder på at den kinesiske kulturen er truet på grunn av innvandringen selv etter 200 år. Singapore er et velutviklet land som gir rom for minoriteters kultur.

Tybring-Gjedde mangler kunnskap om feltet han skriver om. Jeg oppfordrer ham til å dra til en skole i Oslo øst. Undervisning i klassen foregår på norsk selv om flertallet av barna er ikke er hvite. De leser Ibsen, Kielland og Bjørnson.

www.AutoDeler.co.no