Eminol | Norway | Sweden | Denmark | Sikunews | Hindi | Tamil | Polsk

Onsdag 08.02.2012

Debatt

Start med gransking av krigsforbrytelsene

Tamiler i Norge har erklært 18. mai som krigforbrytelsens dag. Samtidig er det også en dag hvor tamilene har valgt demokratiske virkemidler for å nå målet om eget land. Dersom verdenssamfunnet støtter dette valget, må de først bidra til en uavhengig gransking av krigsforbrytelsene.

I dag samles tamilene på  Youngstorget i Oslo i anledningen krigsforbrytelsens dag. Bakgrunnen er det store antallet sivile tamiler som ble regelrett slaktet og grillet på Sri Lanka i fjor, og manglende gransking av forbrytelsene. 

Krigen mellom regjeringsoldatene og frigjøringstrigrene (LTTE) på Sri Lanka har kostet 150 000 menneskeliv i de 30 årene krigen varte. FNs talsmann Gordon Weiss anslår at minst 40 000 sivile tamiler kan ha blitt drept i den siste fasen av krigen som ble dramatisk avsluttet 17. mai i fjor. 
 
Som følge av denne «seieren» har presidenten i landet blitt gjenvalgt etter at hans parti sikret seg flertall i parlamentet. Myndighetene i landet vil ha det til at det nå er fred og at forsoning og gjenoppbygging av landet har startet. En historisk lav andel tamiler i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka stemte ved valget, noe som tyder på at mange ikke lenger har tillit til regjeringen som består av et singalesisk flertall.

Det er få som snakker om de krigsforbrytelsene som antakelig ble begått. Tamilene har bedt FN om å etterforske krigforbrytelser og krever en internasjonal intervensjon mot folkemord. Anklager om krigsforbrytelse bygger på at regjeringshæren brukte klasebomber, hvitt fosfor og tungt artilleri mot sivilbefolkningen.

Tamiler føler at det er lite støtte å hente fra Norge. Norske myndigheter avgjør asylsøknadene til tamiler i rekordfart. Sammenholdt med at norske myndigheter ikke støtter en egen stat for tamiler, opplever tamilene at norske myndigheter viser lite interesse for å bidra til rettferdighet. «Verden har ikke apetitt for nye stater,» uttalte utviklingsminister Erik Solheim som også var spesialutsending til Sri Lanka og som meglet mellom regjeringen og LTTE.
 
Demokrati
Verdenssamfunnet snakker om «post conflict», altså tiden etter konflikt, mens tamilene derimot snakker om etterkrigstiden. Det ser ut til at tamilene er tydeligere nå enn før i at det er nettopp en egen stat de ønsker. I løpet av det siste året har tamilene både i Norge og andre land i diasporaen gjennomført hele tre demokratiske valg. Valgene er historiske, for fra å være en folkegruppe som støttet seg til væpnet krig for å nå politiske mål, gikk nå tamilene over til å bruke demokratiske virkemidler for å nå de målene.

Det startet med en folkeavstemning hvor tamilene skulle si ja eller nei til en egen stat, og 99 % stemte ja. Hele 5600 tamiler (80 % av tamilene i Norge) gikk fysisk til et valglokale for å avgi stemme. Med denne avstemningen kunne nå tamilene utforme sin nye demokratiske organisasjon hvor mandatet er å jobbe for en egen stat. Landsrådet for Eelam tamiler i Norge (NCET) ble opprettet, og det var gjennom direkte valg de 20 representanter ble valgt til denne organisasjon. Ikke nok med det, det var også et nytt direkte valg 3. mai for å velge representanter til den internasjonale institusjonen «Transnational Government of Tamil Eelam». 

Vestlige land har et ansvar
Flere omstridte land solgte våpen til Sri Lanka og som støttet regjeringen på Sri Lanka på andre måter. Blant disse er Kina, India, Pakistan, Israel og Russland. Disse landene har problemer med å akseptere et nytt land da alle de har sine egne minoriteter som kjemper for egne stater, og fryktet en bølge av løsrivelsene dersom tamilene fikk sitt eget land.

Vestlige supermakter som USA, EU, Japan, Canada og Australia på sin side stemplet LTTE som en terrororganisasjon, og hindret tamilsk mobilisering i deres land gjennom å fryse og forby innsamling av penger til LTTE. Nå som tamilene har valgt demokratiske midler å kjempe med, må disse supermaktene komme tydeligere fram og støtte tamilene. Dessuten bor mange tamiler som flyktet under krigen i mange av disse landene. Derfor har vestlige land et stor ansvar. Et første steg er krav om uavhengig gransking av krigforbrytelsene. Det er her det må starte.