Minoritetsfamiliers mistillit til barnevernet kan ikke "repareres" med tillitsfremmende handlinger alene, skriver Cecilia Dinardi, styremedlem i Oslo Barnevernsamband.
Cecilia Dinardi, Oslo Barnevernsamband
Latest posts by Cecilia Dinardi, Oslo Barnevernsamband (see all)

Helse- og sosialkomiteen har uttrykt bekymring knyttet til manglende tillit til Oslos barneverntjenste fra deler av byens innbyggere. Vår tilbakemelding er klar: Vi må tørre å gripe tak i det vanskelige og erkjenne at barnevernet gjør feil.

Manglende kunnskap gjør at mange opplever barnevernet som fremmed, noe som igjen skaper frykt og usikkerhet. Flere innvandrere assosierer barnevernet med en kontroll- og overvåkingsinstans, i stedet for hjelpeinstansen som det først og fremst er.

Forslag til tiltak:

Barnevernets inngripen føles unaturlig for mange innvandrere.
Foto : Grazyna Skapås

– Lokalt oppsøkende informasjonsarbeid, av og for innvandrerbefolkningen

– Barnevernets manglende kulturkompetanse

Innen enkelte områder mangler barnevernet kulturkompetanse. I ekspertutvalget om bedre beskyttelse av barns utvikling (NOU 2012:5) blir dette temaet berørt. Utredningen tar for seg barnevernets vurdering av hjelpetiltak og viktigheten med å møte minoritetsfamilier med åpenhet, ikke fordømmelser og uten å bli sett på som representanter for en tradisjon eller kultur med predefinerte problemer. Ekspertutvalget påpeker at det er viktig med kulturkompetanse og kultursensitivitet for en felles forståelse mellom barnevernet og minoritetsfamiliene. 

Et studie om minoritetsbarn i barnevernet (Sanne Hofmann “Hensynet til barnets kultur” 2010) fremhever hvordan hensynet til barnets kulturelle bakgrunn får betydning i barnevernsaker om omsorgsovertakelse. Her avdekkes at hensynet til barnets kulturelle bakgrunn blir vurdert på svært forskjellige måter av barnevernsarbeidere uten at det er klart hva som vurderes, eller om og hvorfor det er til barnets beste. Dette forteller oss at det er grunn til å heve barnevernets kompetanse innen dette området og sikre en bedre og felles praksis.

Forslag til tiltak:

– Opprette lokale dialogmøter mellom barnevernet og innvandrerfamilier for å bedre kulturkompetansen og kultursensitiveten.
– Styrke barnevernets interne gjennomgang av vurderingen av hensynet til barnets kulturelle bakgrunn og praksis.
– Rekruttere barnevernansatte av ikke-vestlig bakgrunn
– Barnevernet må bli mer selvkritisk

Ikke nok i seg selv

Dersom intensjonen med tillitsfremmende tiltak er «å reparere» gjeldende mistillit, vil dette være feil valg av virkemiddel.

I det følgende vil jeg trekke frem et viktig perspektiv som kan bidra til å fjerne mistillit i barnevernet:

Tillit og mistillit er ikke to sider av samme sak.

Professor Sim Sitkin – en av verdens fremste forskere på «tillit» og betydningen av tillit innen organisasjon og ledelse, var nylig i Norge og holdt et foredrag på høyskolen i Harstad. Han påpeker i sitt arbeid hvor viktig det er å forstå at tillit og mistillit ikke er to sider av samme sak slik mange tror. Han viser til at dersom mistillit først har fått utvikle seg, vil ikke det kunne «repareres» ved hjelp av en rekke tillitshandlinger. Mistilliten forsvinner ikke med det, for den er av en slik karakter at den må behandles for seg for å kunne fjernes.

En viktig forutsetning for å skaffe seg denne nødvendige kompetansen, omsorgsevnen og integriteten, er at man evner å være selvkritisk. Ved å se innover seg selv med et kritisk blikk, vil en kunne sikre at kompetansen er tilfredsstillende, at evnen til å yte god omsorg er på plass, og at integriteten er i behold.

Vi må tørre 

Når vi nå ser hvordan mistilliten preger deler av minoritetsbefolkningen, må vi derfor tørre å gripe inn i det vanskelige, det sårbare, og erkjenne at det gjøres feil.

Barnevernet gjør også feil, og vi må erkjenne at en del av denne mistilliten er berettighet. Vi kan ikke avfeie dette ved å prate det bort og trekke frem positive sider med barnevernet og i tilllegg fremheve at barnevernet gjør så godt de kan. Vi vet at de aller fleste barnevernsarbeidere gjør så godt de kan men vi skal ikke av den grunn ignorere eller sette til side feil som gjøres.

Vi kjenner til flere tilfeller av innvandrerforeldre som føler seg krenket av møter de har hatt med barnevernet. Vi må møte disse menneskene med respekt, tro på dem og vise forståelse. Det hjelper ikke å distansere seg fra deres opplevelser ved å for eksempel vise til at «de fleste» ikke opplever det slik. Vi må ta deres opplevelser på alvor.

Alt samarbeid påvirkes av den virkelighetsforståelsen partene har av hverandre. Dermed blir det viktig å løfte frem den opplevelsen minoritetsfamilier har av barnevernsarbeidere og barnevernstjenesten.

Forslag til tiltak:

Barnevernet og politikere må tørre å gripe inn i det sårbare, erkjenne at det gjøres feil og vise større åpenhet om egne utfordringer med barnevernsarbeidet.

Barnevernet må bestrebe seg på å møte innvandrerbefolkningen med respekt og verdighet, å skaffe seg bedre kompetanse i arbeidet med minoritetsfamilier.