Nyttårsnattsovergrepene i Köln i Tyskland får asyl- og flyktningpolitiske konsekvenser. Hvordan kan man bekjempe nye befolkningsgruppers sexisme og kvinnehatende holdninger uten å bikke over i generalisering, spør kommentarforfatteren seg i dette innlegget.
Foto: flickr.com

Skrekknattens konsekvenser

Nyttårsnatten i Köln ble en skrekkinngang til i det nye året for flere hundretalls ofre for ran og seksuelle overgrep. Overgrepsnatten er blitt storpolitikk i Tyskland, og dyneløftingen har såvidt startet. Så hva kan man gjøre?

Tyskland går nå inn i en heftig selvransakelse etter det som er blitt kalt "skrekkens nyttårsfeiring". Sinnene er i kok i byen Köln etter at rapportene om masseovergrepene som fant sted i byen på nyttårsaften etterhvert fant veien frem til mediene.

Frem til nå har tysk politi mottatt over 500 anmeldelser av seksuelle overgrep, vold og tyveri under nyttårsfeiringen i sentrum av Köln. Like etter midnatt kom de første meldingene om at grupper med menn hadde forgrepet seg på kvinner som forsøkte å ta seg gjennom folkemengden. Antallet menn ble av nyhetsbyrået AFP beskrevet fra 20 til flere hundre, og av "nord-afrikansk og arabisk bakgrunn". Størrelsen om omfanget ble en betent sak i seg selv, i og med at det tok sin tid før masseovergrepene ble gjort kjent for et større publikum. Noe som igjen førte til enda mer ryktespredning.

"Som i Kairo"
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Storavisen Die Welt sammenligner hendelsen med de voldelige og seksuelt betonte overgrepene mot kvinner som skjedde på Tahrir-plassen i Kairo. Denne formen for organisert, fysisk og verbal seksuell trakassering er kjent under navnet taharresh gamea, og er nokså vanlig i arabiske og asiatiske land. Oversatt direkte fra arabisk betyr termen "kollektiv trakassering". Nå ser fenomenet ut til å ha gjort sitt inntog i Europa.

Forbundskansler Angela Merkel, inntil nå det personifiserte symbolet på den særegne tyske asylhumanismen, varsler innstramninger. Politisjefen i Köln har måttet gå av, og stadig flere krever det samme av byens borgermester Henriette Reker, etter hennes oppfordring om at kvinner burde ta sine forholdsregler for å unngå overgrep. Oppfordringen har mange tatt som et knefall for sexistiske holdninger og som "victim blaming". En kan kjenne igjen melodien i visen; "kjolen din var for trang, du var for full og villig, ergo var det din feil". 

Kebabsjapper angrepet
Her hjemme, i Tyskland, og ellers i Europa og andre steder har det kommet sterke reaksjoner. Både gjennom krasse innlegg i kommentariatet, men også konkrete fysiske angrep, og da særlig på menn med "annerledes utseende". Om de har vært bofaste tyske borgere med innvandrerbakgrunn eller asylsøkere som ikke hadde noen forbindelse med overgrepsnatten er av null betydning for høyreradikale grupper. Overgrepene i Köln ga mange det endelige påskuddet de hadde for å skape kvalme og ramponere eiendom.

Også i det tyske mainstream-samfunnet har tonen endret seg radikalt. Man har gått fra Europas kanskje nest mest asylliberale (etter Sverige) folkeopinion til sterk skepsis på det multikulturelle prosjektet som forbundskansler Angela Merkel har frontet. I fjor høst ble flyktningene hilst velkommen på tyske togstasjoner. Nå blir enslige flyktningmenn nektet adgang til offentlige svømmebassenger og plakatene med "Rapefugees Not Welcome" blir stadig flere i demonstrasjonsmarsjene mot flyktningene.

Den menneskelige siden
Også fra regjeringshold snakkes det etterpåklokt og konsekvensanalytisk. Første reaksjon hos Merkel-regjeringen var å kaste ut de asylsøkerne som ble funnet skyldige i konkrete overgrep i Köln-natten. Og i samsvar med den nye tøffe tonen vil man også stramme inn i asyl- og flyktningepolitikken. At det er Tyskland som står for dette, sender et sterkt politisk signal til resten av Europa. Et Europa som allerede sliter med etterdønningene av den islamistiske terroren i Frankrike, og hvor muslimhetsen vokser stadig for hver dag som går.

Noe av det vanskeligste med Köln, og etterhvert Zürich og Stockholm, er tilnærmingsmåten. Taharrush gamea er ikke bare et fjernt, egyptisk-arabisk slanguttrykk, men også en konkret virkelighet som man må ta tak i. Uansett hva forklaringen er, kulturelt eller religiøst betinget patriarkalisme, generelt kvinnehat, traumer eller seksuell frustrasjon, så er dette et fenomen som må bekjempes. Enkelt og greit, dette er ikke holdbart og kan ikke under noen som helst omstendighet aksepteres. Vi kan ikke ha kvinner som er redde for å gå ut på natten fordi de frykter gjengovergrep. Akkurat som vi heller ikke kan ha partnervold eller voldtekt i ekteskap, eller slibrighet på kontoret. 

Flyktninger er som du og jeg, verken demoner eller engler. Og derfor er den beste måten å takle dette nye uvesenet på er med kriminalpolitiske fremfor rene flyktningpolitiske virkemidler. Ellers kan man risikere å spore av så til de grader at man mister fokuset på å finne løsninger som virker.