Faktumet er at den islamske teologiske tradisjonen i Pakistan er svært pluralistisk. Det finnes mange ulike retninger, og et av hav nyanser og vide tolkninger, skriver Soleman Razzaq i dette innlegget. På bildet ser vi World Islamic Mission.
Foto: Flickr

Masoud Ebrahimnejad på villspor

Nok en gang så har det kommet frem en ny stemme med gamle slagord. Den iransk fødte Masoud Ebrahimnejad er det nye navnet som har skapt oppstyr med sin artikkel Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran styrer moskeene i Oslo

Muslimer og islam er to omdiskuterte temaer som henger sammen som hånd i hanske. Det er temaer som generer klikk og delinger på lik linje med tabloide overskrifter. Forskjellen mellom konstruktiv kritikk og svartmaling av muslimer og islam i media har lenge vært i astronomisk ubalanse. Den islamofobe industrien tjener flere millioner på muslimhets som danner et klima hvor både hån og sjikanering blir legitimt. Sannheten er at hvem som helst kan skrive og si hva som helst og bli » løftet opp» i den offentlige debatten. Enten det er en såkalt umoden nettkriger som blir lei seg på vegne av muslimer i Aftenposten. Eller det er islamofober som Hege Storhaug som får millionstøtte.

En ting er klinkende klart. Ingen religion er immun mot kritikk. Selv ikke islam. Men kritikken må være konstruktiv og samtidig være kunnskapsbasert. Vi har alt for mange » islam-stemmer » i den offentlige diskurs. Og mange av disse gjentar de samme slagordene og synger de samme polemiske hymnene.

Nok en gang så har det kommet frem en ny stemme med gamle slagord. Den iransk fødte Masoud Ebrahimnejad er det nye navnet som har skapt oppstyr med sin artikkel Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran styrer moskeene i Oslo. Ebrahimnejad er personlig ateist/agnostiker og promoterer åpent forakt for religion på sin offentlige facebook side. Ebrahimnejad har også vært en politisk fange i Iran og er aktiv motstander av presteregimet.

Formålet med hans artikkel har vært å avdekke mer eller mindre «avsløringer om moskemiljøene» i Oslo. Dette er et prosjekt som er støttet av Fritt-Ord og skrevet på oppdrag av den flerkulturelle avisen Utrop.  Jeg har da forsøkt å se om hans nye akademiske bidrag kan gi oss mer innsikt og næring i den tåkete islam-debatten.

Kildehenvisning
I en vitenskapelig artikkel så er uavhengige og akademiske kilder helt avgjørende på tross av personlige overbevisninger. Det er helt fundamentalt og avgjørende for utfallet. Spesielt når man skal starte med å finne kilder før man skriver om et emne. Og i dette tilfelle så har utførelsen av artikkelen vært svært dårlig og uprofesjonelt. Enkelte steder har Ebrahimnejad fremlagt påstander uten kildehenvisning, mens andre steder brukt koranen.no hyppig som kildehenvisning. Koranen.no er drevet av den shia muslimske legen Trond Ali Lindstad som har et klar fravær av  akademiske prinsipper og retningslinjer. Nettsiden er hovedsakleig en spørsmål og svar side i henhold til shia islam. Måten Ebrahimnejad refererer til en shia-muslimsk nettside for å få svar på hva » wahabisme »  er nokså en bisarr mysterium. De fleste akademikere ville slått alarm. Muligens hvis Ebrahimnejad var en shia muslim så ville det gi et snev av forståelse selv utenfor akademiske sirkler.

For å kunne illustrere mitt poeng så har jeg her plukket ut noen problematiske sitater:

«Mohamed ibn Abd al-Wahab, ønsket å redusere islam til en kald liste over mekaniske regler, som skulle overholdes og håndheves med absolutt strenghet. »

Dette sitatet er hentet direkte fra koranen.no uten å ha vært referert direkte til den eksakte kilden nemlig koranen.no

En anonym leser hadde spurt hva wahabisme var. Og det antas at Trond Ali Lindstad har svart på spørsmålet.

Videre i teksten:

På nettsiden koranen.no står det følgende: «200 år senere, da Saudi-Arabia fant olje, begynte de å bruke oljepengene til å spre Wahabs lære – ikke bare i sitt eget land men over hele verden (…) Ved å finansiere tusener av skoler og moskeer, og ved å lære opp imamer verden over i wahabismen, spredte Wahabs lære seg til alle kontinenter. (…) Når Saudi-Arabia gir deg én million euro med den ene hånden, gir de deg med den andre en liste over hva som må sies, og hva som ikke må sies.»
Her har Ebrahimnejad vært åpen og henvist til koranen.no. Men hele avsnittet er bygget på språklige formuleringer som bærer preg av subjektive ordvalg fremfor informativ og objektiv kildehenvisning.

Nedover i artikkelen har forfatteren en mellomoverskrift kalt Saudisk islam i Norge. Etter å ha lest alle avsnittene knyttet til mellomoverskriften så har jeg ikke kommet over en eneste link mellom saudisk islam og de norske moskeene og imamene. Mulig det finnes en link. Men hvorfor har ikke forfatteren klart å formulere det på en bedre måte?

Faktafeil og spørsmålstegn
«Noen av imamene har også kommet fra Pakistan, og det er grunnlag for å tro at de fleste imamer fra Pakistan er utdannet i et lærested som er også finansiert eller drevet av Saudi-Arabia. »

Først og fremst er det ikke lagt frem en eneste kilde som styrker denne påstanden. Og for det andre så vil den kritiske leseren vite hva » grunnlaget » er for å komme med en slik påstand. Faktumet er at den islamske teologiske tradisjonen i Pakistan er svært pluralistisk. Det finnes mange ulike retninger, og et av hav nyanser og vide tolkninger. Det er svært problematisk å kalle alt for ensartet, slik Ebrahimnejad prøver å fremstille. Og jeg kan si med sikkerhet at det å påstå at de fleste imamene i Norge har en tilknytning til Saudi-Arabia, enten teologisk eller finansielt er rene faktafeil. Spesielt når Abrehimnejad ikke henviser til noen som helt form for forskning.

«Det er ikke så vanskelig å se sammenhengen mellom hva imamene lærer i Pakistan og i saudiarabiske læresteder og hva de videreformidler i moskeene i Norge. Et eksempel er aktiviteten til moskeene, Central Jamaat e Ahle Aunnat, Aisha- moskeen på Holmlia. Imam Ali Shah imamen til Central Jamaat e Ahle Sunnat har nylig hyllet drapsmannen Mumtaz Qadri i Pakistan.»

Abrehimnejad synes ikke at det er vanskelig å se sammenheng mellom alle de «pakistanske moskeene». Så klart så blir det ikke vanskelig når man baserer sine antagelser på personlig overbevisning og snodig insinuasjon. Jeg vil gjerne vite om han har intervjuet moskeens medlemmer og deltatt på deres fredagsbønn eller ukentlige kurs. Vet han virkelig forskjellen mellom disse respektive moskeene? Eller har hans personlige erfaring med det iranske presteskapet påvirket og formet hans virkelighetsbilde av norske imamer.

Helt nederst i artikkelen blir det skildret at Ebrahimnejad » kjenner de muslimske miljøene godt». Jeg lurer på om sannhetsvitnet har gitt Utrop redaktøren en falsk trygghet. Og om Fritt-Ord har virkelig bidratt med mer ytringsfrihet etter å ha støttet en sannhetsvitne. For jeg lurer på om hans facebook status er også endel av hans akademiske bidrag?

Hvem er disse hundre ekstremistene i Norge? Og hvilken av disse styrer moskeene? Det er alarmerende retorikk som passer netttroll fremfor en "forsker".
 
Opprinnelig publisert i Dagsposten, og republisert med forfatterens tillatelse.