Eminol | Norway | Sweden | Denmark | Sikunews | Hindi | Tamil | Polsk

Lørdag 04.02.2012

Kommentar

Overfladiske indikatorer på integrering i Oslo kommune

Byrådsavdeling for kultur og utdanning har utgitt rapporten «Indikatorer for integrering og mangfold», som er ment å forklare oss hvordan man kan måle integrering i Oslo kommune. Utrop var svært spent på rapporten, som behandler et høyaktuelt tema. Men dessverre er rapporten skuffende lesing.

Rapporten er basert på rundbordkonferanser som kommunen arrangerte med representanter fra migrasjonsfeltet, men den er likevel mangelfull og presenterer et altfor forenklet bilde av komplekse problemstillinger. Rapporten tar for seg følgende områder hvor indikatorer er listet opp: arbeid og kvalifisering, utdanning, kultur og frivillig sektor, boforhold og nærmiljø og helse. Innenfor disse områdene er det listet 4-6 stikkord som skal være indikatorer på integrering.

Mangfoldig hverdag
Ifølge rapporten er norskopplæring og kvalifiseringsprogrammer inkludert introduksjonsprogrammet indikatorer på integrering. Altså: deltar du i slike programmer, eller du kan snakke norsk, så er du på vei til å bli integrert. Det er ikke noe nytt i dette, men hadde rapporten hatt et helhetlig fokus på integrerig i arbeidslivet, ville den ha påpekt medlemskap i fagforening, deltakelse på julebord, klesstil på jobb, samvær med kolleger etter jobb, korridorprat og så videre som indikatorer på integrering. Det store spørsmålet er: når er man integrert? Er det når man får en jobb, eller når man får en jobb hvor man trives og har like vilkår som andre?

Fra sko til koder
Når en asylsøker eller arbeidsinnvandrer kommer til Norge, starter integrering når vedkommende må lære å mestre den fysiske verdenen. Dersom vedkommende kommer fra en landsby i tredje verden, venter

mange utfordringer i Norge. Det finnes eksempler på innvandrere som ikke kunne skille mellom dobørste og oppvaskbørste når de skulle handle på butikken. Fra å klare å venne seg til å bruke vintersko til å ha nye verdier, forstå kulturelle koder og tilpasse seg verden er det en lang, lang vei.

Denne kompleksiteten har ikke rapporten klart å fange opp. Rapporten sier ikke hva den ser som god integrering, og da blir det vanskelig å svare på hvordan man skal kunne måle denne. Rapporten tar heller ikke hensyn til at innvandrere kan være på ulike nivåer i integreringen. For eksempel kan enkelte ha jobb og være i stand til å kommunisere på norsk, men samtidig nekte barna å delta i norske fritidsaktiviteter. Andre igjen kan være nyankomne som ikke forstår noe av det norske systemet. Innvandrergruppen består av personer fra syv kontinenter, og rapporten setter alle sammen i én bås.

Trinn på stigen
Utrop lagde i vår en integreringsskala og kunne med enkelte nøkkelord vise hele spekteret knyttet til utfordringene med integrering. Men vi har færre ressurser til å utrede og foreslå løsninger. Oslo, som er den største innvandrerbyen, burde kunne laget en rapport som andre kan lære noe av og som kan brukes praktisk for å forstå integreringsutfordringene og for å løse ulike problemer.