He he. Denne informasjon passet ikke helt inn i Vivekananthan`s offer kultus og må øyeblikkelig fornektes! Lykke til Majoran, men desverre ser tidevannet ut til å ha snudd ,nå som det så så lyst ut for ditt prosjekt...

Aftenposten sliter med fallende lesertall. Men å skrive om muslimer eller innvandrer vil neppe hjelpe her.

hehe Doc.no tar denne idioten godt i sin artikkel.

http://www.document.no/2010/01/modent_i_utrop.html

For alle som har barn vet naturligvis hvor overbevisende solide argumenter av den arten Vivekananthan velger å benytte seg av er:

- Hvorfor i helvete ser det ut som om det har slått ned en bombe her når jeg ryddet hele huset for bare noen timer siden??!

- Jamen det var ikke bare jeg som gjorde det, det var Valborg og Egon og Benny også. Dessuten var Kjell med på det.

Det gjør jo straks saken mye bedre, og da svarer vi alltid ting som: - Å ja, da så! Da er det visst ingen som har rotet i det hele tatt, og da er det selvfølgelig ikke rotete her i huset heller - det ser jeg jo nå.

Og dermed er det høyst påtagelige problemet løst til alles tilfredsstillelse - som om det aldri hadde eksistert.

Tror DENNE artikkelen er skivebom, da det ikke står noe i Aftenposten-artikkelen om at det "bare er muslimer som utsettes for moralkontroll".

Utrop-red. bør lese artikkelen igjen, forstå den, for så å kommentere den.

Jeg har med interesse fulgt med på artiklene i pressen den siste tiden, og det forundrer meg ikke. Jeg selv er pensjonist og har vært 'lærer' ved Røde Kors' leksehjelp. Stort sett var det jenter med utenlandsk bakgrunn som dukket opp, og jeg ble godt kjent med dem. I og med at vi bor i en liten by på vestkysten er vi ofte belemret med et heller ufyselig vær, og på en slik dag tilbød jeg meg å kjøre en av de muslimske jentene hjem etter 'økta'. På veien passerte vi en mann fra den samme del av verden som jenta. Med det samme hun så ham fikk hun av seg beltet og krøp under dashbordet! Jeg kan ikke få uttrykt hvor rystet jeg ble. Senere har jeg på en måte vendt meg til hvor ekstrem kontrollen er i dette miljøet, men jeg kan ikke på noen måte innse hvordan de skal kunne integrere i det norske samfunnet. Til sammenligning har jeg kontakt med burmesere, og når jeg ser hvordan de tar grep for å kunne passe inn og delta er det som et friskt pust. Ungdommene er etter bare et år eller to medlemmer av lokale foreninger, som Norsk Folkehjelp. Deltar aktivt, drar på turer og har venner på tvers av bakgrunn. Så det går an, men det er i stor grad opp til deres egen instilling. Det kommer ikke 'rekende på en fjøl'.