Foto: flickr
Nå har fredspriskomiteen frem til fredag for å gjenskape ånden fra fire år siden. For det er nettopp på denne dagen at navnet på årets Fredsprisvinner skal trekkes ut.
Så hvem kan man si har utmerket seg så langt i år? En kan ihvertfall ikke klage på kandidatmangel, ettersom hele 278 personer eller organisasjoner er nominert.
Fredsprisen i seg selv er sårt tiltrengt. For 2014 har vist seg sålangt som alt annet enn et fredelig. Faktisk må man gå flere tiår tilbake for å finne så mange mennesker på verdensbasis lever i krig, nød, elendighet eller i spente områder.
Russlands annektering av Krim, terrororganisasjonen IS' fremrykking i Irak og Syria, Boko Harams bortføring av skolejenter i Nigeria, den blodige borgerkrigen i Syria, Israels krigføring på Gaza-stripen og et Ebola-utbrudd som er ute av kontroll, er noen av eksemplene på et nedslående år for verdensfreden og fredsarbeidet generelt.
Hvorfor er kvinnestemmene viktige?
Til tross for at kvinner historisk sett har bidratt militær (og gjør i dag som bl. a de kvinnelige kurdiske peshmergaer i kamp mot IS) er kvinner i førstelinja når det gjelder å bli utsatt, og bli ofre for krigens handlinger. Kvinnelig politisk lederskap har derfor ofte handlet om å hindre krig, om å finne middelveien og unngå væpnet konflikt.
Ved å gi nytt giv i kvinnefokuset vil samtidig den ærbødigste Nobelpriskomitéen igjen øke prestisjen etter en del (mildt sagt) rare og kontroversielle tildelinger.
Så hvem vurderer jeg som mine personlige kandidater? Her er listen:
Malala Yousafzai trenger vel strengt tatt ingen introduksjon. 17-årigen fra Swat-dalen, som ble skutt for å blogge om jenters rett til utdanning, har siden hun ble verdenskjent vært vurdert som en mulig vinnerkandidat. Ofte snakker om alderen som et minus. Men som det sies i sportsjournalistikken: er man god nok, så er man gammel nok. Fredsarbeidet og de som kjemper for progressive verdier uten landegrenser står i gjeld til denne unge kvinnen. Malala har vist at det går an å være en ung pakistansk, og muslimsk, og stå opp for verdier som ofte beskrives som vestlige, men som egentlig er universelle.
Omstridte og til dels hatet av etablissementet i hjemlandet, er feministkollektivet Pussy Riot en annen sterk kandidat. Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina ble arrestert i mars 2012, i etterkant av en opptredenen i Frelseren Kristus-katedralen. Siden dengang har deres aggressive pønker-bønn blitt avløst av filmdokumentar, flere Norgesbesøk og internasjonal støtte fra blant annet Amnesty International og ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Aljokhina og Tolonnikova har også vært motstandere av Putins krigføring i Ukraina, og prøvd å være mellomkvinner mellom et stadig mer radikalisert Russland og en like mistroisk Vesten i kjølvannet av denne konflikten.
Syriske Razan Zaitouneh kan være en joker. Samfunnsaktivisten og menneskerettighetsforkjemperen skal ifølge opposisjonskilder ha blitt kidnappet og holdt i forvaring av en islamistgruppe, sammen med sin ektemann på et ukjent sted i det borgerkrigsherjede landet. Zaitouneh har vunnet Sakharov-prisen og International Women of Courage Award. Å gi henne prisen vil føre til nok en tom stol (som i Liu Xiaobos tilfelle) på seremonien i desember, og være en påminner på fredsarbeidets ytterste konsekvenser.
For den saks skyld, skulle den russiske avisen Novaya Gazeta velges ut så finnes det også en hensikt bak. Som den største opposisjonsavisen utgjør de en viktig bindeleddsstemme på lik linje med Pussy Riot. Og i dag er det åtte år siden journalisten Anna Politkovskaja ble funnet skutt og drept i heisen i bygningen hun bodde i Moskva, sannsynligvis for sine ubehagelige avsløringer om overgrep i krigen i Tsjetsjenia. Nok et kvinneskjebne, nok til ettertanke.
