Litteraturhuset som ytterpost

 
Foto: Wikimedia Commons
14. april er Litteraturhuset i Oslo vertskap for en bokpresentasjon med forfatteren og musikeren Gilad Atzmon. Eventen skaper stor kontrovers, og kan sette en ny standard for hvem Litteraturhuset kan invitere i tiden fremover.

Atzmon (født 9. juni 1963) er en israelsk-engelsk jazzsaksofonist, forfatter og aktivist. Atzmon ble født inn i en sekulær jødisk familie i Israel, men regner seg i dag som hebraisktalende palestiner og er bosatt i London. 

Som politisk aktivist er Atzmon svært kontroversiell. Han har blant annet støttet statsviteren og forfatteren Norman Finkelstein i hans kritikk av den såkalte Holocaustindustrien, et begrep som regnes som omstridt. Atzmon er også en kritiker av begrepet antisemittisme, som han hevder har mistet sitt innhold ved at det brukes til å stemple Israel-kritikere. I tillegg kaller han seg selv for “en eks-jøde som hater jødedommen”.

 
Foto : Richard Kaby

Atzmon regnes som så ytterliggående i sin Israel-kritikk at selv ledende palestinske aktivister fra blant annet USA, Storbritannia og Canada har kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer andre palestinske organisjoner, aktivister og støttespillere til å ta avstand fra hva de kalte Atzmons rasisme og antisemittisme. Det skjedde i mars 2012.

Konpirasjonstenker
Israel-kritikk i akademia er ofte et vanskelig og touchy tema. Selv mener jeg det går an å ha to, eller gjerne flere tanker i hodet samtidig. Det er fullt mulig å  kritisere israelsk aggresjon i Gaza og på Vestbredden, samt hatretorikk og diskriminering av Israels arabiske minoritet, uten at en trenger å grave opp det verste av konspirasjonsteorier og antisemittiske hentydninger.

Det mest oppsiktsvekkende utspillet fra Atzmon i en norsk setting handler om hva han har sagt om 22. juli.

I sin bloggartikkel Var massakren i Norge en reaksjon på BDS (kampanjen som fremmer internasjonal boikott, investeringsnekt og sanksjoner mot den jødiske staten, jour anm.), skrevet 24. juli 2011, knapt to dager etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya, omtalte han terrordømte Behring Breivik som en «sabbath goy», en ikke-jøde som utfører arbeid jøder ikke vil gjøre selv. Han antydet at Israel kunne stå bak for å straffe AUF for å gå inn for boikott av Israel.

Grunn til ettertanke
Jeg tenker Litteraturhuset har tatt en kalkulert risiko. Samtidig gir debatten Atzmons deltakelse har skapt, grunn til ettertanke. Nettstedene Radikal Portal og Vepsen, samt forfatteren John Færseth, har alle stilt seg kritiske til Atzmons besøk og foredrag. Førstnevnte mener foredraget burde avlyses, Vepsen skriver at arrangementet “bør møtes med total boikott”, mens Færseth påpeker at ledelsen i Ltteraturhuset “bør tenke nøye over om dette er noe de ønsker å låne troverdighet til, eller om det er på tide å sette en grense”. Litteraturhusets ledelse bør tenke seg om når så ulike stemmer i samfunnsdebatten ser ut til enes i negative ordelag om arrangementet.

Litteraturhuset er viktige å ha i den store samfunnsdebatten. Og da er det skuffende (dog ikke kritikkverdig i juridisk forstand) å ha en konspirasjonsteoretiker av typen Atzmon på plakaten. Som Færseth har påpekt, så kan det åpne opp for at like mye, eller enda mer kontroversielle stemmer. Man blir etterhvert nødt til å gi hele hånden, etter å ha gitt lillefingeren.

I ytringsfrihetens navn håper jeg han får snakke. At han får spre sitt syn på 22. juli, uansett hvor krenkende det kan høres ut for etterlatte og norsk offentlighet. Så får man også håpe at ikke bare genuint interesserte, og Atzmons ideologiske menighet møter opp, men også kritiske stemmer og presse som kan stille ham til veggs.

Ellers er det virkelig fare på ferde.