Sist ukes resultat i det danske Folketingsvalget ble av mange beskrevet som et “jordskjelv” og en “markant høyredreining” for dansk politikk. For med sine 21,1 prosent (en oppgang fra 12,3 fra siste valg) ble altså Dansk Folkeparti det nest største partiet i dansk politikk, bak Socialdemokratene, og større enn både Venstre og De Konservative på borgerlig blokk.
Reaksjonene frempeker tendensen mange har sett fremheve seg. Økonomisk slitasje i vårt naboland og velgeropprør mot det man ser på som “etablissementet”. Scenarioet er sammelignbart med utviklingen i våre naboland Sverige og Finland, hvor henholdsvis Sverigedemokraterna og Sannfinnene seiler opp som flaggskipene på det populistiske, men også akseptable ytre høyre. Sistnevnte kan til og med finne veien inn i regjeringskontorene. Noe som Sverigedemokraterna ikke får lov til, mens Dansk Folkeparti kommer helst trives i den evige opposisjonsrollen i tiden fremover.
Når kultur og livsstil føles truet
Samtidig som Dansk Folkeparti har innvandring som sin politiske vinnerkort, er det også ifølge Aftenposten andre faktorer som spiller inn. Oppslutningen handler ikke bare om innvandringsmotstand, men kan også sees på som et symptom på en dypere samfunnskrise.
“Mange velgere frykter at dansk kultur og livsstil er truet og at landet utvikler seg til det verre. Nasjonalkonservatismen hos DF har fanget opp disse stemningene, men også andre partier har forsøkt. Socialdemokraterne førte valgkamp med slagordet Det Danmark du kender. Når DF i tillegg slår ring om velferdsstaten og tar avstand fra kutt i ledighetstrygden, blir det forståelig at partiet gjør innhugg blant velgere som vanligvis har hørt til på venstresiden”.
Samtidig kan man ikke bare sette fingeren kun på DF og innstramningsvilje. Politikken deres har vært en kjent fenomen lenge. 14. februar-angrepet på Nørrebro viser nemlig også de store skillelinjene som finnes i det danske samfunnet, som manifesterte seg ved valget, og som Thulesen Dahl og Dansk Folkeparti har profittert.
Uten at man skal gå i debatten om høna eller egget, så preger utenforskap mange innvandreres hverdag i vårt naboland og en tøffere tone integreringsdebatten (om den enn skulle finnes). Noe er fundametalt galt i et samfunn, når folk setter ned blomster på stedet der drapsmannen, som tok livet av folk på karikaturkonferanse og en synagoge, ble selv skutt ned av politiet.
Felles “asylblokk”
Socialdemokraterne gjorde et bedre valg enn sist med sine 26,3, men det hjelper lite når partnerne Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti (SF) gjør begge elendige valg. Når blokkpolitikken får bestemme er det naturlige resultatet en ny borgerlig regjering under ledelse av Lars Løkke Rasmussen fra Venstre. Som selv gjorde et av sine svakeste valg, med en nedgang fra 26,7 i 2011 til 19,5 prosent, men som likevel vil få lov til å danne en mindretallsregjering, med DFs som støtteparti, fremfor aktiv regjeringspartner.
Både Venstre og Socialdemokraterne fulgte i DFs fotspor og lovet innstramninger i valgkampen. Et Venstre i regjeringsmakt vil gjennomføre også store deler av Dansk Folkepartis innvandrings- og asylpolitikk, i enighets- og blokkformat.
Strammere og strammere
Allerede i januar fikk den nå avgåtte Thorning-Schmidt-regjeringen vedtatt nye innstramninger, som vil bli til lov og gi Danmark mest sannsynlig den strengeste asyl- og innvandringspolitikken i hele EU. Flyktninger fra et land i borgerkrig vil kun få midlertidig oppholdstillatelse på ett år med mindre de er personlig forfulgt, og må også vente ett år før de kan søke om familiegjenforening. I partiprogrammet tolker DF Flyktningekonvensjonen på strengest mulig vis, of partiet går også aktivt inn for “hjelp i nærområdene” og repatriering med pengehjelp.
For et land som har allerede har en så stram politikk må sluttresultatet bli en helblank asyl- og innvandringspolitikk.
