Kall det terror!

Hvorfor er det å vanskelig å kalle en terrorhandling utført av en hvit mann for nettopp hva det er?, spør skribent Umar Ashraf seg i sitt innlegg i Dagsavisen, skrevet i kjølvannet av massakren i Charleston tidligere denne måneden.
Foto: Privat
Mediene er feige når de ikke kaller angrepet i Charleston for terror, mener Umar Ashraf. 
Umar Ashraf, skribent, @UmarA5
Latest posts by Umar Ashraf, skribent, @UmarA5 (see all)

Det som skjedde i Charleston var en forbrytelse, en tragedie, en massakre, en brutalitet uten like, men fremfor alt var det en terrorhandling. President Obama henviste til skytingen som de “meningsløse drapene, og det er ikke bare galt – men også farlig og misvisende.

Debatten har foregått internasjonalt. Hvorfor er det å vanskelig å kalle en terrorhandling utført av en hvit mann for nettopp terror? Språk kan iblant skjule like mye som det avslører. Det er viktig, nå mer enn noensinne, å kalle ting ved sitt rette navn. Å gjøre noe annet er å risikere ubevisst forskjellsbehandling der det ikke finnes noen forskjeller.

Store deler av norske medier er som vanlig fornøyd med være ryggradsløse, til tross for at de utvilsomt må ha fått med seg protestene rundt manglende anerkjennelse av at dette var en terrorhandling. Våre medier har både ved tidligere hendelser, og i denne tragedien, valgt å unngå å definere terrorhandlingen som en terrorhandling. Ikke ulikt det vi så en god stund i perioden etter 22. juli. Heldigvis var det ett unntak å finne i det norske medielandskapet – men resten fremstår som et stort ekko av det feigeste du finner innen amerikansk journalistikk.

Det hadde vært forfriskende å se norske journalister lære litt av Jon Stewart – som etterlyste at man kaller det for nettopp hva det er; nemlig en rasistisk motivert terrorhandling!

Men dessverre blir alltid hvite menn som myrder diagnosert «psykotiske». Betyr det at alle andre som dreper uskyldige, er psykisk stabile terrorister?

Det er direkte smaksløst hvordan norske medier er med på å utøve en urettferdig kategorisering gjennom forskjellig ordbruk etter hudfarge og opprinnelse. Enhver journalist bør først og fremst bli kjent med det faktum at alle individer har en størst tendens til å knytte selvreferanser opp mot egen rase. Når deler av befolkningen blir subliminalt fortalt at forskjellsbehandling basert på hudfarge er greit, da utøves ikke lenger den fjerde statsmakt, da misbrukes den.

Les også: Kronikk: Den amerikanske ulveflokken

Opprinnelig publisert i Dagsavisens Nye Meninger-seksjon 22. juni. Gjengitt i sin helhet på utrop.no med forfatterens og Dagsavisens godkjenning.