Nyhetsfokus på overgriper, ikke på etnisitet

Lite å juble for: Vanligvis pleier nyttårsaften i den tyske byen Köln å være en lystig affære. Men inngangen til 2016 kommer til å huskes for de flere hundretalls seksuelle overgrepene som ble begått den natten
Foto: flickr.com
The Independent skriver om at det var kun tre asylsøkere blant de 58 arresterte for sex-overgrepene i Köln. Hvordan skal dette så imidlertid tolkes? Og hva kan man som nyhetsrepporter gjøre når så mange komplekse problemstillinger skal belyses?

Ifølge avisen ble flyktninger anklaget for mer enn 1000 forhold relatert til tyveri, overfall og seksuelle overgrep på Kölns sentralbanestasjonen under nyttårsnatten. Nå viser det seg at bare tre nyankomne, to syrere og en iraker, er blant de arresterte. Resten er av algirsk, tunisisk eller marokkansk opprinnelse og tre var tyske statsborgere, ifølge Kölns statsadvokat Ulrich Bremer.

Samme mann sier til Die Welt at av de 1054 mottatte anklagene, kunne 600 kobles til tyveri snarere enn seksuelle handlinger.

Gitt en hardere tone
Så kan vi da gå over til oppsummerings- og analysemodus. Først er det jo riktig å konkludere at nyttårsovergrepene i Köln har gitt innvandringspolitiske konsekvenser. Forbundskansler Angela Merkels åpen dør-politikk overfor flyktningestrømmen møtte så sterk motbør og kritikk at Tyskland i sterk grad har måttet snu, og innføre en mer “skandinavisk” modell.

Og så handler dette dessverre om de hverdagslige konsekvensene. Overgrepsskandalene har gitt en hardere tone i Tyskland. Kebabsjapper har blitt ramponert, menn med utenlandsk utseende blitt angrepet og skilt med budskapet “Rapefugees Not Welcome” har figurert i ymse marsjer. Menn med flyktningebakgrunn beskrives på nettdebatter nå på som potensielle volds- og sexmaskiner, uten impulskontroll.

For det har ikke bare vært “bekymrede borgere” og feminister som samlet seg på ulike plasser i Tyskland for å markere avsky mot overgrepene. Også grupper med en klar agenda har profitert politisk på denne saken. Et av de groveste eksemplene har vært saken om den tysk-russiske jenta “Lisa”, angivelig voldtatt av to menn med flyktningbakgrunn. “Lisa”-saken medførte ikke bare gateprotester, men også samtaler mellom Berlin og Kreml på høyeste politiske nivå. Etterhvert viste “Lisa-affæren” seg å være basert på en falsk anklage, og mange (deriblant også Utrop) har måttet trekke frem sakens totalt sviktende grunnlag.

En vanskelig tema å rapportere
Faktasjekk, og i det hele tatt faktuell informasjon, er alfa og omega i saker som gjelder dette. Overgrep, uansett kontekst, er et vanskelig emne å rapportere om. Her handler det om triste og tragiske menneskeskjebner. Som i konflikt- og krigsjournalistikken er det vanskelig å holde på repporternøytraliteten. Å belyse et (for mange ennå) tabubelagt, og smertelig tema, er utfordrende nok i seg selv. Å ta med ingrediensen asylpolitikk gjør dette til en enda mer lettantennelig brannfakkel.

Nå er ikke min tolkning av artikkelen å lese slik Bibelen tolkes på fanden-vis. Vinklingen er Independents sin, og den står de for. For meg er ikke problemet hvem (herunder bakgrunn) og hvor mange, men i det hele tatt at overgrepene fant sted. Fokuset har vært på årsak og bakgrunn, både gjerne i form av synsing og fakta. Overgrepet per se og overgriperfokuset har man mistet. Rett og slett fordi man har vært opptatt av å kritisere for fulle som et flyktning- eller muslimproblem, eller innta en forsvarsposisjon.

For hva så om det var like mange syriske asylsøkere, som etniske tyske som menn med innvandrerbakgrunn med tysk pass? Et overgrep er et for mye. Kanskje er det man bør ha i nyhetsmente til neste gang. Og eventuelt bare håpe på at det ikke vil bli “noe neste gang” og at noe lignende aldri gjentar seg.