Merk dere navnet Khawar Qadir

Nå som andre og tredjegenerasjonspakistanere er voksne, ser vi tendenser til små, men viktige opprør mot eldregenerasjonen, skriver Majoran Vivekananthan, ansvarlig redaktør i Utrop.
Foto: Ilustrasjon
Et par innlegg på Facebook. Det var alt Qadir skrev, og nå er han blitt populær blant norskpakistanere. Qadir representerer en ny generasjon norskpakistanere som er klare for å ta oppgjør med urettferdighetene i sine egne miljøer. 

Innleggene til Qadir er formet som “brev”, og det første brevet henvender seg til unge norskpakistanere. Deretter et nytt brev til IS. Og et tredje brev til 14. august-komiteen.

Blant norskpakistanere er det noen få personer som ofte får ordet. Det er få som tør å være kritiske til de etablerte miljøene og strukturene. Nå som andre- og tredjegenerasjons-pakistanere er voksne, ser vi tendenser til små, men viktige opprør mot den eldre generasjonen.

Kritikken av 14. august-komiteen er på sin plass, og Qadir skriver med brennende engasjement og med en rett fram retorikk som treffer oss og engasjerer oss fra første ord. Vi ønsker Qadir velkommen inn i integreringsdebatten.

Qadir skriver med brennende engasjement og med en rett fram retorikk som treffer oss og engasjerer oss fra første ord.

Lite gransket
14. august hvert år blir Pakistans nasjonaldag feiret i Norge. Bak komiteen som arrangerer feiringen, står lederen Aamir J. Sheikh, som er høyrepolitiker og ektemannen til Afshan Rafiq (H). Statsministre, statsråder, ledere av politiske partier, kongen, kronprinsen, osv, listen er lang over de som deltar på feiringen. Medier har gransket lite rundt dette, og det hele foregår ubemerket. Norske politikere har deltatt i alle år uten å nøle, blant annet for å fiske stemmer.

Men nå har en norskpakistaner stilt mange spørsmål om betente saker. Qadir setter spørsmåltegn ved hvorfor Sheikh alltid har vært leder, og om hvorfor komiteen ikke er demokratisk valgt. Han skriver: “Jeg har i lang tid sett hvordan merkedager for norsk-pakistanere er blitt misbrukt av enkelte som påberoper seg å være representanter for den store og mangfoldige pakistanske diasporaen i Norge. Disse er ikke på noen måte demokratisk valgt. De har tviholdt på sine posisjoner i årevis. De henter ikke frem nye, fremadstormende stemmer. Snarere tvert imot – de kveler enhver kritikk og overdøver alle nye stemmer. De kjøper seg oppmerksomhet i rampelyset med kjente artister. For å tilfredsstille sitt ego henter de gang på gang inn politikere som har herjet med mitt og ditt Pakistan. Politikere som har lekt stolleken om å sitte i førersetet i politikken.”

Fnisning og hånlig latter
I 2007 delte komiteen brobygger-prisen til prins Charles og høstet mye fnising og hånlig latter. Sheikh begrunnet prisen til Charles ved å peke på den rollen britene spilte da de forlot India og Pakistan i 1947. Det var bare det at engelskmennene som var kolonimakten før uavhengigheten hadde styrt India inkludert Pakistan med jernhånd i nærmere 300 år. Charles kom ikke for å motta prisen.

Det eksisterer flere pakistanske foreninger, moskeer og komiteer, men ingen av dem har klart å mobilisere så mange pakistanere på så kort tid. Qadir publiserer sine innlegg i Facebook-gruppen “Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere”.

Følg Qadir på hans Facebook-profil.

– Hvilken ære?
Qadir skrev i brevet til 14. august-komiteen: “Dere inviterer pakistanske politikere hit for å feire 14. august. År etter år. De er våre æresgjester! Hvilken ære? KAN NOEN AV DERE VÆRE SÅ SNILLE OG PLEASE FORTELLE MEG HVA VI ÆRER DEM FOR? Mulig jeg er treg, men siden jeg en morgen for 36 år siden kom til denne verden har jeg ikke sett noen av disse bandittene ære mitt Pakistan noen gang.”

Videre skriver han:

“Det er nok av norsk-pakistanske stemmer som skulle vært løftet frem – hadde dere bare trukket dere LITT til siden. Jeg nevner i fleng de av dem som er mine venner; Usman A. Mushtaq, Usman Rana, Mohsan Raja, Nasim Rizvi, Hajrah Arshad, Ali Chishti, Kashif Jamil, Kashif Faiz, Michael Ali, Haseeb Syed. Det er de som skulle vært æret og som er våre norsk-pakistanske helter! Det er mange hundre flere av dem, men dem vet jeg ikke om, for dere står i blitsregnet, mens disse unge må stå i deres skygge. Disse skulle vært deres æresgjester. Men de er vel ikke engang invitert? Regner med dere er redde for at noen skal finne på å ta bilder av dem i stedet?”

Ikke offentlig støtte
14. august-komiteen har svart på krtikken fra Qadir som ble lagt ut på deres hjemmeside. Der skriver de blant annet: “Det er på sin plass å understreke at 14. augustkomiteen har to grunnleggere, undertegnede og Muhammad Anwar Soofi, og et team som består av Faisal Babri, Nisar Ahmed Chaudhry, Junaid Younas, Annie Khalid, David Bakke, Mohammad Akram og Talat Butt. Alle vi jobber frivillig og ingen av oss får noe honorar. Komiteen har heller ikke søkt eller fått noe offentlig støtte til å gjennomføre Pakistans nasjonaldagsfeiring 14. august. Nasjonaldagsfeiringen har alltid vært støttet av private sponsorer.”

Qadir avslutter sitt innlegg slik: “Jeg kan gi dere et gratis tips på veien; folk har nå våknet. De lar seg ikke lenger kjøpes av gratis konserter og bilder med bandittene. Best å gi seg mens leken fortsatt er noenlunde god.”