Olympiske leker ikke fri for rasisme

På bildet over ser vi Storbritannias Lynsey Sharp som gir en klem til Melissa Bishop fra Canada. Caster Semenya kommer fra høyre, men blir oversett.
Foto: Antonio Lacerda
Dette bildet er blitt symbolet på en underliggende konflikt som preget de olympiske lekene. 

Sør-afrikanske Caster Semenya vant 800-meterløpet under De olympiske lekene i Brasil i år. På bildet over ser vi Storbritannias Lynsey Sharp som gir en klem til Melissa Bishop fra Canada, og Caster Semenya kommer fra høyresiden. Det var Semenya om vant løpet, men hun blir ignorert av de andre i det hun rekker ut hånden.

Bildet er blitt symbolet på en underliggende konflikt som har elementer av trakassering og hets, skrev Katrina Karkazis, spesialist i bioetikk ved University of Stanford i den engelskspråklige avisen The Guardian.

Kalt for mann
Semenya skapte overskrifter da hun som 18-åring vant 800-meter. Medkonkurrentene reagerte med å kalle henne for mann. Andre kalte henne interseksuell. Generalsekretæren for International Association of Athletics Federations (IAAF) kom med følgende sjokkuttalelse: «Hun er kvinne, men kanskje ikke 100 prosent.» Hun ble i 2011 utestengt fra å delta, og senere måtte hun avlegge “kjønnstest”. IAAF fastsatte nye regler som satte en øvre grense for deltakernes testosteron-nivå. Som bare skulle gjelde kvinner. Ifølge forskere kan enkelte kvinner ha høyere testosteronnivå av helt naturlige årsaker, og denne tilstanden kalles “hyperandrogenisme”. Semenya skulle ha hatt høyere verdier av testosteron, og måtte ta medisiner for å senke dette nivået for å kunne konkurrere.

Ikke la underliggende holdninger komme til uttrykk i politiske vedtak, diskusjoner på nett eller når du samhandler med personer med annen hudfarge, religion, kjønn eller legning.

Rammer flere
Eero Mäntyranta, en finsk langrennsløper, vant syv olympiske medaljer i 1960. Han hadde en genetisk mutasjon som økte hans hemoglobin-nivå (protein i blodet som transporterer oksygen) til om lag 50 prosent høyere enn gjennomsnittet. Et unormalt høyt hemoglobin-nivå fører ikke til utestengelse fra deltakelse i dag.

The Journal of the American Medical Association konkluderte i en artikkel med at “alle disse biologiske forskjellene har minimale effekter”. Hvis det er tilfellet at disse biologiske forskjeller er som doping, kunne vi forventet at deltakere vant alle konkurranser, noe som heller ikke er tilfelle, står det i tidsskriftet. Og så er det også problematisk sett fra likestillingsperspektiv at kun testosteronnivået blant kvinner skal kontrolleres, mens det er fritt fram for menn som har høyere nivåer.

Det er ikke bare Semenya som ble rammet av utestengelsen, men også den indiske sprinteren Dutee Chand, som også ble funnet i å ha høyere testosteron-verdier. Men Chand ga seg ikke uten kamp. Hun anket utestengelsen, og en domstol i Sveits konkluderte med det ikke er påvist at økte prestasjoner var direkte forårsaket av høyere testosteron-verdier, og IAAF fikk to år på seg for å komme med sterkere bevis. Det betyr altså at både Chand og Semenya nå kunne delta. Semenya løp 800-meter i de olympiske lekene i Brasil i år, og vant.

Hitler ville nekte svarte
I internasjonale stevner har hudfarge spilt en rolle gjennom tiden på ulike vis. Under OL i 1936, som ble holdt i det nazistiske Tyskland, vant Jesse Owens fire gullmedaljer. Han var farget og representerte USA. Hitler skal ha uttalt følgende ifølge Albert Speer: “Et folk hvor forfedrene kom fra jungelen var primitive, sa Hitler med et skuldertrekk, deres kropp var sterkere enn de siviliserte hvite og derfor bør de utelukkes fra fremtidige konkurranser.”

I moderne tid kan forskjellsbehandling av fargede være kamuflert som saklige, rasjonelle påstander. Men i bujn og grunn kan det ligge ubevisste holdninger som kan komme til uttrykk. Vi kan trekke flere paralleller til dagens Norge. I flere tiår har for eksempel narkomane tigget, men i det rumenerne gjorde det samme, ble det snakk om forbud. Et annet tilfelle er de homofile. Over flere tiår har de blitt utsatt for vold og trakassering. Men dersom gjerningsmannen var mørk eller innvandrer, fikk det umiddelbart mye mer fokus og førte til opphetet diskusjon i mediene. Denne listen kan utvides nærmest i det uendelige.

Ikke la underliggende holdninger komme til uttrykk i politiske vedtak, diskusjoner på nett eller når du samhandler med personer med annen hudfarge, religion, kjønn eller legning.