Hva vil de nye «alternative» mediene?

Et stort flertall av de alternative mediene fremstiller seg selv som "givere av nye narrativer", som "skal knuse det tradisjonelle mediemonopolet til hovedstrømsmediene".
Foto: Ariel Dovas
En ny medievirkelighet er over oss etter Donald J. Trumps maktovertakelse i USA, hvor stadig mer innvandringskritiske medier får større oppslutning. 

Forfatteren bak boken KonspiraNorge, John Færseth, har i lang tid gjort research og skrevet om ytterliggående høyrevridde grupper i Norge, Europa og USA. Alt-right-miljøet ser han på noe som favner ganske vidt.

– Alternativt høyre er en betegnelse for en bred strømning som inkluderer alt fra rene nettroll til gjennomtenkte ideologer. Fellesnevneren er kanskje den sterke motviljen mot alt som heter “politisk korrekthet” – noe som riktig nok også tildels er et fiendebilde de selv konstruerer – antifeminisme, antielitisme og en stor grad av det man kan kalle hvit eller europeisk identitetspolitikk. Hvite amerikanere og da særlig hvite menn blir fremstilt som en gruppe som har blitt behandlet dårlig gjennom mange år og som derfor må slåss for sine egne interesser på samme måte som andre grupper.

Nytt publikum
– Hvorfor har vi fått et så sterkt skille mellom såkalte hovedstrømsmedier og alternativmedier på ytre høyre?

– Grunnen til at dette skillet har oppstått er en kombinasjon av at det har utviklet seg et segment som nærmest automatisk avviser mainstreammedier på samme måte som “vi” avviser for eksempel Infowars, og at disse mediene selv kultiverer frem en slik polarisering ved å hevde å representere sannheten mot en løgnaktig mainstream. Vi må også tenke oss at Trump og andre politikere har bidratt til dette i senere tid ved å for eksempel hevde at meningsmålinger og andre data som ikke støtter deres budskap er blank løgn.

Ytre høyre–mediene har helt klart en innvandringskritisk slagside i sin dekning, mener forfatter John Færseth.
Foto : Arnfinn Pettersen

Innvandrings- og maktkritikk
Ytre høyre–mediene har helt klart en innvandringskritisk slagside i sin dekning, mener Færseth.

– Infowars og Breitbart har begge lagt seg på en innvandringsfiendtlig linje, riktig nok hovedsakelig overfor latinamerikanere/meksikanere og muslimer. I Alex Jones’ tilfelle er dette riktig nok noe som har skjedd de senere årene. For Breitbart er dette i større grad en del av formålet deres. 

– Blant annet Human Rights Service (HRS) har uttalt seg positivt til at Breitbart skal etablere seg i Norge. Vil Breitbart kunne lykkes her? 

– Om de vil lykkes, er vanskelig å si. Mye tyder vel på at nordmenn fortsatt har større tillit til både mainstreammedier og politikere enn amerikanerne – vi er mindre polarisert og har ikke hatt noe tilsvarende Watergate, Iran-Contra eller 11. september. Det er heller ikke noen tilsvarende økonomisk krise her som har gitt mange amerikanerne følelsen av å ha blitt sviktet av eliten i Washington. Men det er vel tenkelig at de kan ta noe av det samme segmentet som for eksempel HRS eller document.no.

Ny form for journalistikk?
Færseth tviler samtidig på sin side om fremveksten av “alternative og politiserte medier” vil innebære en endring av den tradisjonelle medierollen som “nøytral” nyhetsformidler.

– USA ikke har hatt den samme tradisjonen for en partipresse som Norge, hvor det for noen tiår siden var det jo helt vanlig at norske aviser sognet til et politisk parti. I Sverige har flere gitt uttrykk for at man risikerer en “skyttergrav” mellom tradisjonelle og alternative medier, det er vanskelig å si om vi vil få noe tilsvarende her. Foreløpig har også de alternative mediene vært for dårlige til å fungere som reelle alternativer, samt at de har hatt for tydelige bånd til rasistiske og nazistiske miljøer eller vært for tydelig preget av konspirasjonsteorier som rett og slett har vært for “sprø”. 

Like og dele
“Noe av det største som har skjedd USA i moderne tid”

“Vi står bak deg, vår kjære president. Jeg ber for deg. Takk for at du står opp mot etablissementet”

“Endelig et nyhetsnettsted hvor du får servert rett fra kilden”

Lik og del på USA-vis: Donald J. Trump, slik han fremstår når han skal signere presidentordren som gir første steget mot byggingen av grenseveggen mot Mexico.
Foto : Skjermdump/Facebook

Ta en kikk på skjermdumpen, som er hentet fra Facebook-siden TrumpNews. En nyhetskilde som sier å ta stå nær USAs 45. president, og som kan friste med siste nytt “from the horses mouth”. Ved å abonnere, eller like og dele-som det heter på Facebook-språket, kan man “få oppdateringer” fra presidenten før nyheten når ut til selve mediene.

Nytt kontra mainstream
Kan det tradisjonelle presse-paradigmet stå overfor et skifte, er det nå mange som spør seg.

9. november ble for mange, også i informasjonsbransjen dagen da Trump ikke bare vant en uventet seier i presidentvalget i USA, men også da en ny medievirkelighet så dagens lys. Med Trumps inntreden på den politiske scenen har nye og alternative nettsteder og nyhetstjenester for alvor konkurrerer om offentlighetens lys med de gamle og godt etablerte mediene. 

Såkalte alternative medier er i seg selv ikke noe nytt. Situasjoner med politisk innskrenkning har ført til at pennen og papiret har blitt tatt opp som kampvåpen. Gamle journalistiske ringrever som John Pilger har også argumentert for at en politisk uhildet og nøytral presse er en illusjon. 

Vi husker jo også fra slutten av 90-tallet, da Seattle-protestene førte til oppstarten av det venstreorienterte Indymedia-fenomenet. Nettets fremvekst har imidlertid ført til at den alternative pressen har fått nye plattformer og et større publikum. Samfunns- og maktkritikken, og alternative standpunkter er ikke lenger begrenset til noen få pamfletter, men når tusener , titusener og gjerne flere via “informasjonsmotorveiene”. 

Her hjemme hilser aktører som Human Rights Service lanseringen av høyreorienterte medier velkommen. Nina Hjerpset-Østlie, “redaktrise” i HRS, mener at en eventuell etablering av Breitbart i Norge kan være en hard, tiltrengt konservativ motvekt til sentrum-venstre-konsensusen, som hun hevder hersker i Norge og Europa.

Bevisprøve 1: InfoWars
Siden den sterkt polemiske Alex Jones grunnla nyhetstjenesten i Texas i 2001, har Infowars vokst seg stor på ulike plattformer som nett og webradio. Mye av driften finansieres ved salg av blant annet t-skjorter og potensprodukter. Radiokanalen deres har opptil 6,2 millioner lyttere på nettbasis, hvor av 83 prosent av lytterne er i USA.

Jones regnes av mainstream-medier som en konspirasjonsteoretiker, og BBC journalisten Andrew Neil mente bryskt i et intervju fra Guardian i 2013 at Jones var “tidenes verste intervjuobjekt”.

Jones selv tilbakeviser denne kritikken, og kaller InfoWars “et av de siste arnestedene for virkelige patrioter, som står opp for USA og mot den globalistiske eliten og dens overtakelse av USA og resten av verden”. Følgelig støttet Jones og hans kolleger i InfoWars sterkt opp om den nåværende presidenten Donald Trumps kandidatur.

Roger Stone regnes som en verdens beste politiske spin-doktorer. Han var sterkt knyttet til George Bush den eldres valgseier i 1988, og har sterke forbindelser til både valgkampanjen til president Trump og tl den høyreorienterte og kontroversielle nyhetsportalen InfoWars.
Foto : Skjermdump/InfoWars

Lobbyisten Roger Stone, som har drevet med politisk kampanjevirksomet siden 1972 for republikanske og libertarianske politikere, drev også med valgkamp for den nå sittende presidenten Trump. Han står Jones nært, og er ofte å se sammen med Jones i InfoWars-programmer. Også den nå sittende presidenten har stilt velvillig opp for Jones.

Intervjustilen er ofte konfrontativ, som her i regi av reporter Owen “The Destroyer” Shroyer, og basert på at meningsmotstandere er “hjernevasket” og “ødelagte av mainstream-medienes desinformasjonskampanjer”. 

Bevisprøve 2: Breitbart News
Av de nye alternative medier på høyresiden er det Breitbart som setter standarden. Breitbart har siden starten i 2007 vokst seg til å ha nyhetsbyråer i hele USA og London.

Nyhetstjenesten ble opprinnelig stiftet av Andrew Breitbart, som gikk bort i 2011. Etter dette tok eks-marinesoldaten og den sterkt høyrevridde Steve Bannon, som nå er en av rådgiverne til president Trump, sjefsrollen. Under hans ledelse utviklet Breitbart News seg, ifølge kritikere, til “en nyhetstjeneste med fokus på rasisme og kvinnehat”, en kategorisering som både Bannon og Yiannoupolos har avfeid på det sterkeste. Av mange medie-innsidere i USA sees Bannon på som en “skjult president” med enorm innflytelse, en slags makten bak makten.

Bevisprøve 3: The Rebel
Canadisk multimedienettsted som kan oppfattes som en lettere versjon av de to andre omtalte. Grunnlagt i februar 2015 av tidligere Sun News Network vert Ezra Levant. Utpeker seg selv som en slags “kontrær stemme” i det man ser på som et “samfunnsklima forpestet av politisk korrekthet og blind tro på multikulturalisme”.

Lever ut aktivist-journalisttilværelsen: Canadiske Lauren Southern, reporter for det høyreorienterte nyhetsnettstedet har vært på Europa-turné for å vise “hvor galt ting har gått i lys av flyktningkrisen”.
Foto : Privat

Et særkjennetegn er Europa-fokuset. The Rebels reportere har reist til land som Tyskland, for “å se effektene av flyktningkrisen”, til “jungelen i Calais” og til Storbritannia for å overvære Brexit-folkeavstemningen. I denne videoen kan man se reporteren Lauren Southern i fysisk klammeri med venstreradikale “Bremain”-tilhengere. Southern har i intervjuer beskrevet seg som en “konservativ libertarianer”, med sympatier for “alternativ høyre”, og som sterk “anti-feminist”. Hun ga også ut i 2016 en selvpublisert antologi med navnet Barbarians: How Baby Boomers, Immigrants, and Islam Screwed My Generation. 

Fallert postergutt
Tidligere teknologiredaktør i Breitbart Milo Yiannopoulos fikk en rask opptur som den alternative høyresidens postergutt. Han er svært aktiv i den offentlige debatten, og velkjent for sine slående konservative spissformuleringer om blant annet innvandring og feminisme.

Ung og kompromissløs: Britiske Milo Yiannopoulos regnes som de “politisk ukorrektes” store helt. Yiannopoulos, som er åpent homofil, har posisjonert seg politisk på det alternative høyre, er en populær foredragsholder og nestsjef for det kontroversielle nyhetsnettstedet Breitbart.
Foto : nextconf.eu

Yiannopoulos, som er åpent homofil, katolisismekonvertitt og har gresk-jødisk slekt har kommet opp i en rekke kontroverser, blant annet om Ghostbusters skuespilleren Leslie Jones. Kommentarene hans på Twitter ble tolket som rasistiske og flagget så ofte av andre brukere at hans konto ble fjernet en periode. I vinter måtte han trekke seg fra sin stilling, etter at en polemikk hvor hans uttalelser ble tolket som støtte til pedofili.

I en kommentar i Aftenposten kaller psykolog og asylaktivist Karl Eldar Evang ham for “en av de farligste provokatørene for Trump-bevegelsen”. Selv avviser Yiannopoulos all kritikk som knytter ham opp mot rasisme og “hvit overlegenhet” (white supremacy).

– Høyreekstreme, nynazister og homohatere hater jo sånne som meg, som både er åpen homse, har blandet bakgrunn. Slike har sagt klart ifra at de ikke lenger vil følge Breitbart så lenge jeg sitter i en redaktørstilling, uttalte Yiannopoulos under en universitetsdebatt før det amerikanske presidentvalget.

“Nymediene” utfordrer elitisme
Skribent hos minervanett.no, Odin Fredrik Rustad (20), mener de nye mediene fremvekst kan forklares med mange faktorer.

 – Hvordan kan man forklare fremveksten til disse alternative mediekanalene? Spesielt i lys av det som har skjedd i USA med Trumps, i Storbritannia med Brexit, og med høyrepopulistiske partier som opplever vekst i Europa?

– Breitbart er et uttalt tilsvar til den utpreget elitistiske kulturmarxismen i Amerika, som fikk sitt uttrykk ved forfattere og tenkere som Galbraith og Dworkin, for ikke å nevne Hillary Clinton. Dette skrev grunnleggeren Andrew Breitbart om i sin bok rett før han gikk bort i 2012. Derfor er samarbeidet mellom Trump og Breitbart mest et sammenfall, mer enn det er ett og samme fenomen. Men president Trump har forstått Breitbart og ønsker dem med på laget. Det forklarer utnevnelsen av Bannon. Sånn sett er Bannon like mye en tolk som en rådgiver for presidenten. Breitbart sier selv at de setter patriotismen, Kristus og Vesten i sentrum – omtrent i den rekkefølgen. Derfor blir det feil (og hovmodig) å omtale Breitbart utelukkende som en reaksjon. Det er også autentisk amerikansk kultur i bevegelse. Å sammenstille Info Wars og Breitbart er for øvrig som å sammenstille Radikal Portal og Aftenposten, det vil si helt på jordet.

Han legger til:

– Venstresiden tok globalismens side, og da forstod folk flest at talen om arbeidere og folket alltid hadde vært falsk og løgnaktig. Derfor: Brexit, og derfor Trump. Alternativ media er for så vidt et merkelig ord. Verdens første og dagens største mediahus var da også “alternativ media” i sin tid. Breitbart blir New York Times.

Ser for seg en fundamental rolleendring i medielandskapet: Skribent i minervanett.no, Odin Fredrik Rustad, ser for seg at ikke-mainstreammedier på høyresiden leder an i utviklingen, hvor journalisten i større grad er politiske analyst.
Foto : Privat

– Journalistrollen vil endres
– Hva tenker du om at medier på høyresiden blir anklaget for å være innvandringsfiendtlige, og for at de fremmer konspirasjonstenkning?

– Denne anklagen om “innvandringsfiendtlighet” avslører at avsenderen bryr seg om én ting: holdning. Fremstå som innvandringsliberal, så er alt cool. Hvilke løsninger som reelt tillater Norge å ta imot flest flyktninger i det lengre løp, vel det er da bare uinteressant – eller noe annet spørsmål overhodet.

– Ser du for deg i fremtiden at journalistrollen kommer til å endres? At journalisten blir i større grad en politisk kommentator?

– Ja, den vil endres. Folk ønsker å betale for analyse, og alle ukvalifiserte “journalister” som ikke kan fremvise evnene som rettferdiggjøre det å bli påkostet sitt livsopphold for å forklare verden til andre, de må pent innfinne seg med å ta seg til noe annet. Folk vil høre fra dem som kan gi mening til verden på en troverdig måte. Da er er det de uærlige mediene som stadig ønsker å selge seg som objektive som vil dø ut tidligst og raskest.