Nye toner fra Walid al – Kubaisi som jeg anser som de sekulære muslimenes gudfar, skriver Majoran Vivekananthan i denne kommentaren.
Foto: Skjermdump/YouTube/Ex-Muslims of Norway

Utstøtelsen av HRS fører til skjerpet integreringsdebatt

Kritikken mot HRS den siste tiden har vist tydelig hvor skillet går mellom det som oppfattes som religionsfiendltighet og det som er akseptert religionskritikk.

Over lengre tid er Human Rights Service (HRS) blitt oppfattet som ekstrem, islamfiendtlig eller blitt anklaget for å manipulere med virkelighetsbeskrivelsen. Nylig oppfordret organisasjonen mannen i gata til å ta bilder av tilfeldig muslimer for å dokumentere «den kulturelle revolusjonen» som visstnok hjemsøker vårt land. Kritikken lot ikke vente på seg. Høyres stortingsrepresentant Kårstein Løvaas mente prosjektet er «anti-integreringsarbeid». Så fortsatte Ivar Staurseth i Minerva med skrive at «de som fotograferes, vil henges ut som islamist, terrorist, nazist, jævel og fandens oldemor – helt uten noen som helst granskning av personens holdninger.» Og flere og flere fulgte med.

At HRS ble satt på plass så raskt av politikere, medier og kommentatorer og krav om at de burde miste statsstøtten, viste en tydelig grense for hva den norske offentligheten tåler av konspirasjonsteorier og islamfiendtlighet.

Nye toner
Walid al-Kubaisi som jeg anser som de sekulære muslimenes gudfar, var ute med en litt underlig kronikk i Aftenposten 1. oktober. Temaet var mobbing og rasisme i skolen og at barna finner en trygg havn hos «et religiøst miljø som tilbyr de ekskluderte barna trygghet i fellesskap». Det er ingenting underlig med verken teamet eller påstandene i kronikken, dette er hva eksperter har hevdet hele tiden. Men det var underlig at det kom fra Kubaisi og at det kom akkurat nå. Kubasi fungerer som mentor for Senter for Sekulær Integrering (SSI), LIM og Ex-muslims of Norway, og er en sentral skikkelse bak anti-hijab-kampanjen. Han har vært tydelig på at hijab er en politisk uniform, et slagord som er gjentatt av islamhatere over hele Norge. At Kubasi plutselig skifter fokus og beskriver hijab som protest mot rasisme og mobbing i skolen slik han gjør i kronikken nå, er nok ikke tilfeldig.

Kritikken mot HRS den siste tiden har vist tydelig på hvor skillet går mellom det som oppfattes som religionsfiendltighet og det som er akseptert religionskritikk. Kubaisi ønsker å være religionskritiker.

Vinden snur
Senter for Sekulær Integrering (SSI) besluttet mandag at deres styremedlemmer ikke skal skrive for Human Rights Service (HRS), Resett og Document.no, samt at de ikke skal foreta ukritiske delinger fra disse sidene på eget forum i sosiale medier. Denne avgjørelsen føyer seg inn i et utviklingsmønster som er resultat av utstøtelsen av HRS den siste tiden.

I forbindelse med denne beslutningen om utstøtelse skrev samfunnsdebattant Nils Inge Graven et lengre Facebook-innlegg som oppsummerer grundig det dilemmaet disse miljøene har stått overfor i det siste: «Det har lenge vært en stor belastning at vi som fokuserer på æreskultur, sosial kontroll og holdningene i konservative minoritetsmiljøer nærmest automatisk forbindes med fremmedhat og rasisme. Jævlig urimelig og blodig urettferdig til tider, men noe av bakgrunnen er lett å skjønne, for åpenlyse fremmedhatere har kunnet boltre seg nokså fritt på de fleste arenaene hvor slike temaer har vært jevnlig på dagsorden, i tillegg til at presisjonsnivået der ofte har vært så som så, og ikke bare i kommentarfeltene.»

Videre skriver han: «Det burde være så enkelt å skjønne at et sted må foten settes ned. Når man omfavnes av folk langt til høyre for FRP; folk fra Demokratene, SIAN, Alliansen og selv enda mer ytterliggående høyreradikale, eller endog åpne høyreekstremister som Resett slipper til uten forbehold, når det pøses på med uhemmet fremmedfiendtlighet og konspirasjonsteorier rundt deg, da burde det ringe en bjelle forlengst. Da har man havnet i usedvanlig dårlig selskap.»

Og min replikk til Graven var: «Velkommen etter».

Tar oppgjør
Det Graven beskriver, er godt dekkende for de utfordringene flere av samfunnsdebattanter som Amal Aden, Shabana Rehman og organisasjonene som SSI, LIM og flere andre står overfor uten sammenlikninger forøvrig. Også de «skamløse» jentene reagerte på hvordan deres kamp ble utnyttet. I en kronikk i Aftenposten skrev de: «Den kontroversielle innvandringskritikeren og leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås, forsøker å ta de «skamløse» debattantene og debatten om skam og æreskultur til inntekt for egen agenda i sitt debattinnlegg i «Skam og ære»-serien til Aftenposten 14. juni.»

Deres kamp mot sosial kontroll, æreskultur og likestillingsarbeid blir ofte kapret og misbrukt av konspiratoriske miljøer, islamhatere og rasister, altså krefter som ønsker å begrense «islams påvirkning» i det norske samfunnet eller for å begrense «islamsk innvandring». Et eksempel er en artikkel i Resett 10. oktober hvor man støtter HRS sin bildekampanje, som man ser på som kamp mot sosial kontroll og æreskultur.

Utrop har bidratt og bidrar til faktabasert innvandringsdebatten uten høre til noen politiske fløyer. Og vi ønsker alle miljøer velkomne i våre avisspalter og debattfora.