Inkonsekvent niqabforbud

Trolig blir niqab forbudet vedtatt i år. Dermed blir ansiktsdekkende pledd som på bildet forbudt.
Foto: Baalel
Det foreslåtte forbudet mot ansiktsdekkende plagg er upresist og inkonsekvent.

Forbudet mot ansiktsdekkende plagg blir trolig vedtatt i år etter at både Ap, Sp, SV og KrF har uttalt at de vil støtte et forbud.

Nikab, som gjerne brukes av kvinner i strengt konservative muslimske miljøer, dekker hele ansiktet med unntak av øynene. Den brukes sammen med en hijab som dekker hår og hals.

Studenter som kommer tildekket til skole, høgskole eller universitet, gjør det vanskelig for sine lærere og medelever når det gjelder kommunikasjon. Også ansatte i barnehager, skoler og universiteter kan by på problemer. Dette er bakgrunnen for at forbud diskuteres, ifølge politikere. Bruken av nikab er omstridt. Frankrike, Belgia og enkelte kantoner i Sveits har forbudt heldekkende hodeplagg i det offentlige rom. Plagget er også forbudt i flere muslimske land. I Norge avviste Stortinget i 2010 et forslag fra Fremskrittspartiet om å forby burka og nikab i det offentlige rom.

Utrop mener at verken offentlig ansatte eller tjenestemottakere skal ha tildekket ansikt under arbeidstiden.

I barnehager skal forbudet gjelde de ansatte i hele arbeidstiden. I grunnskolen og på videregående skoler gjelder forbudet både for elever og ansatte, men bare i situasjoner der undervisning pågår. Forbudet gjelder også i undervisningssituasjoner utenfor skoleområdet, i skolefritidsordningen og leksehjelp. Det kan brukes i pauser og friminutter i gangen og skolegården. Men lærere som har inspeksjon i friminuttet, kan ikke bruke det. Studenter, professorer og andre som underviser, kan ikke dekke ansiktet når det er forelesning eller annen type undervisning. Forbudet skal ikke gjelde i pauser og situasjoner uten undervisning. Det gjelder ikke selvstudium på lesesalen eller i lunsjpauser, ifølge forslaget til den nye loven. Loven sier lite om hvor mye av ansiktet som må være tildekket før det blir definert som ulovlig. Det er uklart om det er lov å dekke munnen med skjerf.

I det forslaget som nå er sendt på høring, foreslås det forbud kun i utdanningssektoren. Sykepleiere eller leger for eksempel har altså lov å bruke nikab. Og begrepet “ansiktsdekkende” er brukt i høringsnotatet, det betyr at også annen type dekking som f eks lue som dekker deler av ansiktet blir forbudt etter all sannsynlighet. Astma- og allergiforbundet selger slike luer hvor munnen er dekket fordi det beskytter mot pollen.

Trolig er det rundt 100 kvinner som bruker nikab, og dermed gjelder dette svært få personer. Likevel er denne saken blitt løftet opp som viktig av regjeringspartiene. Ansiktsdekking er ikke et stort eller utbredt problem, men loven gjør det lettere for rektorene og ledere å be om å fjerne slik tildekking uten å gå i konflikt med eleven eller studenten. De kunne selvsagt bedt om å fjerne tildekking uten at det forelå en lov, fordi det er mange andre uanstendige klesmåter som skoleledelse håndterer til daglig allerede i dag. Alternativt kunne dette blitt løst ved et rundskriv fra staten.

Men for Frp som har vært pådriver for denne saken, handler dette om symbolikk, og kanskje signalisere at nå trekker vi en grense for praktisering av islam. Bruken begrunnes i islamske regler om sømmelig påkledning for kvinner. Reglene om sømmelig påkledning tolkes forskjellig blant muslimer. Nikabbruk er altså omstridt i islam. Så det handler strengt tatt om religion. Men den jevne Frp-velgeren ser bare tildekking og setter likhetstegn mellom nikab og islam.

Tildekking er en uting, og Utrop mener at verken offentlig ansatte eller tjenestemottakere skal ha tildekket ansikt under arbeidstiden. I dag går partiene for en inkonsevent politikk som er uklar og upresis.

FAKTA:

HIJAB

Den mest kjente slør-varianten er hodeplagget hijab som trekkes fram i panna, festes under haka og dekker nakke, bryst- og skulderparti. Fargene skal være nøytrale, stoffene ugjennomsiktige. Det arabiske ordet hijab kommer av «hajaba» som brukes om brukes om flere former for slør eller forheng. I moderne muslimsk språkbruk viser hijab ofte til hele den islamske kvinnedrakta, slik den ble utformet etter 1970.

NIKAB

Slør som dekker hele ansiktet. Brukes sammen med hodeplagg og andre kroppsdekkende drakter, slik at bare en smal åpning til øynene er frigjort. De strengeste variantene omfatter også hansker og strømper.

CHADOR

Persisk ord som betegner langt, kappeliknende plagg. Brukes av muslimske kvinner, særlig i Iran. Vanligvis svart, men kan også være mønstret. Dekker alt unntatt ansiktsovalen, hender og føtter.

ABAYA

Kvinnedrakt som anvendes i området rundt Persiabukta, særlig i Saudi-Arabia. Består av en lang, svart kappe som svøpes om kroppen. Ofte er også hodet tildekket. Noen bruker svarte hansker og strømper.

BURKA

Betegnelse for slør som dekker hele ansiktet med liten åpning for øynene. I Afghanistan betegner burka fortrinnsvis en ankellang kappe.