Foto: Skjermdump/Facebook
For noen dager siden skrev Utrop det som kunne oppfattes som en 1. aprilsak, uten at faktisk var en sådan. Om hvordan bokomslaget av en korsfestet kylling fra Juritzen forlag kunne krenke helnorske kristenfolk. Folk som har altså blitt født og oppvokst i et av verdens minst religiøse, mest kulturrelativistiske og mest tolerante samfunn.
Kyllingen har nå mistet spalteplass til en naken og korsfestet gatemaling av den avgåtte justisminister Sylvi Listhaug. Enda en korsfestelse, om enn med langt større virkelighetsforankring. Listhaug har siden påsken ligget på en husvegg i Bergen, tilsynelatende avbildet som Jesus hengende på korset. Ved beina hennes er det stilt opp mikrofoner, og slagord som «mass surveillance».
Som den anonyme kunstneren bak verket sier: Making A Martyr. Kunsten å skape et martyr. Eller som mange i tillegg også tenkte etter mistillitsforslaget og etter hennes fratreden: et politisk sådant.
Hvis vi skal tolke det listhaugianske påskeevangeliet ble hun ofret av en hel opposisjon, en hel politisk klasse og store deler av pressekorpset. Korsfestet ut av justisministerstillingen, hvor Støre og Moxnes ble hennes anklagere. Opposisjonens mistillitsforslag ble hennes Golgata-prosesjon. Men der hvor den virkelige korsfestede gjenoppsto fra det hinside så ble Listhaugs gjenoppstandelse en ny jobb i helse- og omsorgskomiteen. Et uheldig meme om Norges største nasjonale tragedie i fredstid ble hennes kors. Og da ikke den hun bærer frem.
Gatekunstneren som står bak maleriet sier at husveggmalingen “ikke må sees på som et ønske om å korsfeste Listhaug”. Såpass får man tåle, sier han.
Komisk nok er det mannen som dømte Listhaug til en førpåskelig fortapelse, Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide, som reagerer mest trigget til maleriet og kaller det “usmakelig”. Bjørgvin-biskopen har lagr seg på samme linje, og kaller bildet “grovt karikerende og bidrar til en enda hardere og mer hetsende tone i samfunnsdebatten”.
Kristenfolket ser altså ut til å overta der de mest hardbarka muslimene engang herjet og hadde krenkelsesmonopol. Jeg tror de sistnevnte skjønner at det er greit med en liten pause fra nyhetsbildet, og at noen andre kommer inn og overtar showet for en kort stund. Listhaug-karikaturen får neppe samme effekt. Vi fikk en Listhaug-demo og blomsteraksjon fra hennes høyst sekulære støttespillere, men få om ingen vil komme truende med det listhaugianske påskeevangeliet for å gi deg deng.
Kunstneren har truffet en nerve med dette maleriet. Først og fremst fordi analogien treffer så godt, i forhold til korsfestelse, botgang og gjenoppstandelse. Kunsten speilreflerkterer virkeligheten, selv om det fortsatt er langt lettere å karikere en avgått og polemisk justisminister enn grunnleggeren av en hel religion.
En like flott og naturlig oppfølger ville vært en større maleri, en hel gårdsvegg med Keiseren, anklagerne, Barrabas, folkemengden, Kong Herodes og ikke minst Pontius Pilatus. Vi har folk som kan bekle rollene.
Godt overstått påske!
Fotnote: Ifølge Nettavisen skal maleriet i løpet av natten ha blitt overmalt.
