Når vi ser at en ungdom får begrenset sin frihet, er vi nødt til å reagere, skriver innleggsforfatteren (Foto: Illustrasjon).
Foto: Derek Mindler

Innvandrere må selv ta tak mot negativ sosial kontroll

– Det er nøkkelpersoner i de ulike innvandrermiljøene som kan motvirke sladder og ryktespredning som ødelegger for mange ungdommer. Dette er et stort sosialt problem, skriver høyskolelektor Hoger Karadaki.
Utrop nr. 16/2018 (19.04.2018)
Det er ikke alltid lett for en ungdom med innvandrerbakgrunn møte hverdagen i det norske samfunnet. Å leve mellom to kulturer bringer med seg en del muligheter og utfordringer. Unge innvandreres frihet er avhengig av hvilken familie ungdommen kommer fra! I mange tilfeller møter ungdommer strenge og konservative normer, holdninger og verdier. Disse ungdommene må leve i tråd med disse verdiene og normene i det norske samfunnet.
 
Utfordringene oppstår når verdier som likestilling, likeverd og selvbestemmelse strider med familiens verdier. Noen innvandrerungdommer, særlig jenter, har i de siste årene stått frem i offentligheten og synliggjort noe av de største problemene de møter daglig. Det er snakk om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i familien.
 
I «handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020)» definerer Justis- og beredskapsdepartementet negativ sosial kontroll slik: «forstår vi her som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov».
 
Innvandrerorganisasjoner og foreninger må iverksette tiltak i de ulike innvandrermiljøene for å hindre negativ sosial kontroll.
 
Negativ sosial kontroll hindrer og begrenser innvandrerungdommers frihet til å bestemme over sitt eget liv. Når vi ser at en ungdom får begrenset sin frihet, er vi nødt til å reagere. Vi er nødt til å mobilisere de aktørene som kan hjelpe ungdommen, derfor må vi kreve mer fra alle aktører rundt innvandrerungdommer.
 
I et patriarkalsk og mannsdominert samfunn er negativ sosial kontroll utbredt. Atferd og handlinger styres av ære og skam. Samfunnet og miljøet rundt den enkelte og familien forsterker disse holdningene og normene. Internalisering av slike holdninger og verdier overføres fra generasjon til generasjon.
 
Konsekvensene av å tenke utenfor disse konservative holdningene kan være alvorlige for den enkelte og familien. Man kan bli utstøtt og ekskludert fra miljøer og slekta, og familien kan få dårlig rykte på seg. Dette er kjernen i problematikken. Sladder og ryktespredning har ødelagt og ødelegger for mange ungdommer, og dette kommer fra de ulike innvandrermiljøene.
 
Når store deler av miljøet man tilhører driver med ryktespredning og sladder, vil det gi konsekvenser for ungdommen. Presset fra innvandrermiljøer og -familier forårsaker negative sosiale, psykologiske og samfunnsmessige konsekvenser for ungdommen.
 
Negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblem. Alle har et ansvar i det forebyggende arbeidet og bekjempelse av problemet. Regjeringen har gjennom «handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020)» kommet med mange tiltak for å hindre disse problemene. Disse tiltakene er nødvendige og vil ha hindrende effekt.
 
Men jeg mener at dette ikke er nok. Hva med innvandrerorganisasjoner og -foreninger? Hva er deres rolle i dette arbeidet? Hva krever regjeringen av dem? Jeg er ikke i tvil om at mange innvandrerorganisasjoner og -foreninger gjør en kjempejobb for integrering og inkludering i det norske samfunnet, men jeg mener at det ikke er nok.
 
Vi står overfor enorme utfordringer når det gjelder negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i familien. Innvandrerorganisasjoner og foreninger må iverksette tiltak i de ulike innvandrermiljøene for å hindre negativ sosial kontroll. Disse problemene skapes av mennesker som kommer fra ulike kulturer som disse innvandrerorganisasjonene representerer. Derfor må innvandrerorganisasjoner og -foreninger få større ansvar i dette arbeidet.
 
Disse problemene er ikke lenger en privatsak som familien skal ordne opp i. Dette berører oss alle sammen. Når vi har et samfunnsproblem, så skal man jobbe på tvers av etater og organisasjoner for å løse problemet. Hovedprinsippet i samarbeidet er at alle skal gjøre sitt beste, derfor må det kreves flere tiltak fra alle innvandrerorganisasjoner og -foreninger.
 
Dette er organisasjoner som sitter med ressurser som kan bidra til å forhindre en del samfunnsproblemer. Det er nøkkelpersoner i de ulike innvandrermiljøene som kan motvirke konservative holdninger i forhold til disse problemene. Vi står overfor utfordringer som har negativ påvirkning på våre ungdommer og samfunnet vi lever i. Det er vårt ansvar å vise disse ungdommene at vi ser dem og støtter dem! 
www.AutoDeler.co.no