Foto: Claudio Castello
Hvordan skal det nye Europas politiske konflikter håndteres fredelig? Hvorfor og hvordan vokste populismen frem? Og hva slags løsninger kan vi se på for å demme splittelsen som kommer i kjølvannet av innvandring og økende identitetspolitikk?
Noe av inspirasjonen til boken hentet den kosovo-albanske forfatteren fra sin egen datter, som på 18-årsdagen ville vite mer om sin egen bakgrunn. Selv måtte Taraku flykte til Norge fra krigens Kosovo, en krig som var en av mange i oppløsningsprosessen av det tidligere Jugoslavia. En krig forårsaket av det Taraku argumenterer som tillitsbrudd og en økende nasjonalisme, som til slutt fikk fatale konsekvenser i form av samfunnsbrudd og krig.
I så henseende er Balkanisering av Europa en personlig-politisk fortelling, ispedd reisebeskrivelser fra steder, situasjoner, historiebeskrivelser og personer som er glemt og stuet vekk av mainstream europeisk politisk dagsorden, men som igjen forklarer mye av årsaken til de siste årenes utvikling.
En statsvitenskapelig definisjon av ordet “balkanisering” er oppsplitting i ulike små enheter som er mer fiendtlig enn vennskapelig innstilte til hverandre, hvor samarbeid på tvers av grenser i praksis blir et ikke-tema.
Samtidig viser boken til at balkaniseringen ikke bare er forbeholdt “Europas urolig hjørne”. Taraku har vært i innvandrerghettoene i Paris, og i de overveldende nedslitte etnisk hvite industribyer, steder som hver for seg utgjør støttemassen i hvert sitt ytterpunkt i Frankrike. Han har også vært i hjemligere trakter, som i Makedonia, for å se hvordan nasjonalisme bygger opp, men samtidig feilbygger. Han gir oss en gjennomgående analyse på utviklingen i land som Ungarn og Polen, og hvorfor de leder an som en “anti-innvandringsblokk”. Hvordan f. eks. Polen, som har en av de minste muslimske befolkningene i Europa er et av de landene som aller sterkest nekter å ta imot syriske flyktninger.
Idealisme kontra realisme
Et av bokens hoveddiskusjoner ligger i hvordan (i stor grad) majoritetsbefolkningen i mange europeiske land splittes av innvandring, flukt og migrasjon. Jeg tenker denne diskusjonen som den kanskje mest nære og relevante i hele boken. For det er ingen tvil om at to leire har oppstått: en av idealister, som mener at Vesten må i størst grad hjelpe flest mulige, og ta inn flest utifra en moralsk plikt. Så har man realistene, som vil ha kvoter og begrensninger. Sistnevnte blir ofte feiltolket utifra det moralske aspektet, noe som igjen skaper harde fronter og vanskeligere debattklima. Ordskiftet balkaniseres.
Få om ingen liker å bli brunbeiset. Og Taraku pekte under boklanseringen på behovet for et åpent, ærlig og saklig debattklima. Han viste blant annet at mye av grunnen til nasjonalismens oppblomstring i kjølvannet av oppløsningen av Jugoslavia kom som et reaksjon på “autoritær politisk korrekthet”. At motsetninger ble skubbet bort og ikke diskutert i oppnåelsen av et idealsamfunn. Taraku ser mye av den samme korrektheten i dagens innvandringsdebatt i Vesten, som igjen leder til klare skillelinjer mellom folk.
Samlende patriotisme
Samfunnssamholdet ser Taraku på som svært viktig. Altfor mange har opplevd å bli forbigått i globaliseringens endringer i hyperspeed, og sognet til de lettvinte løsningene som gis av populisitiske politiske krefter. Særlig er det sterkt bekymringsverdig hvordan sosialdemokratiske partier har havarert, og etterlatt seg et tomrom.
Taraku ser imidlertid på seg selv som en optimist. Han ser det som både mulig, viktig og nødvendig å skape en form for “samlende patriotisme”. En form for gjenvunnet samfunnslim som sikrer et ærlig debattklima, hopper bukk over identitetspolitikken, tar opp de vanskelige spørsmålene i lys av migrasjon, og samtidig gir varige og nøkterne løsninger. Løsninger bygget på et grunnfjell av internasjonalt samarbeid og pluralisme. Løsningen fremstår som en slags politisk gylden middelvei mellom stengte grenser og den merkelianske utgaven av helt åpne grenser.
Viktig bidrag
Jeg ser denne boken som et svært viktig bidrag til den offentlige samfunnsdebatten. Først og fremst fordi den kommer med innovative alternativer i en fastlåst. moralpreget og vanskelig debatt. For balkanseringen Taraku viser til, kommer i mange nivåer. På religiøst og politisk nivå mellom enkeltmennesker, på informasjonsmessig nivå (fake news kontra real news) og på ideologisk nivå mellom ulike stater og regionale blokker.
Bokens fremste styrke ligger nettopp i å peke på motsetningene og gi løsninger, på mange mulige plan, både på statlig og personlig nivå. Jeg savnet kanskje litt mer historisk fordypning, og ikke minst et kapittel om hvordan intervensjonisme og andre storpolitiske feiltak i stor grad har skapt menneskestrømmene til EU, og dermed også indirekte konfliktlinjene som i stor grad har skapt den populistiske reaksjonen.
Boknavn: Balkanisering av Europa – Hvordan populisme og innvandring splitter oss
Forfatter: Sylo Taraku
Utgiver: Res Publica forlag
Utgivelsesår: 2018
