For de fleste russerne ligger det et håp i at årets fotball-VM kan gi omverdenen et annet inntrykk av landet, enn det man har fått de siste årene, fremhever kommentarforfatteren.
Foto: Oleg Nozhichkin
Kommentar:

VM som PR-redning

Russland har i de siste årene blitt kjent ute i verden for stedfortrederkrig, homohat og rasistisk motivert vold. Sjeldent har et VM-sluttspill vært mer kjærkomment som et pusterom for et land med et så stort imageproblem overfor resten av verden.

Utrop nr. 25/2018 (21.06.2018)

Forholdet mellom Vesten og Russland er på sitt politisk kjøligste siden Den kalde krigen. Landet er ennå rammet av vestlige økonomiske sanksjoner og er fortsatt kastet ut av det ypperste internasjonale selskap (G7). Flere stater har valgt å ha en diplomatisk boikott av VM- arrangementet, hvor ingen offisielle tjenestemenn eller regjeringsmedlemmer kommer til å overvære mesterskapet.

Et av disse er Ukraina, som er i krig med russiskstøttede separatister i østdelen av landet, og som for fire år siden mistet Krim etter russisk anneksjon (noe som igjen startet de internasjonale sanksjonene mot landet). Et annet er Storbritannia, som anklager russerne for å stå bak nervegassangrepet i Salisbury, som russerne igjen har avvist. 

Fra før av har det også vært rapportert om stadige angrep på homofile i kjølvannet av landets lov om "beskyttelse av tradisjonelle familieforhold" (kjent som loven mot "homofil propaganda" i Vesten). I tillegg har blant annet Amnesty International rapportert om hyppig rasisme og rasistisk motivert vold, særlig mot arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia og Kaukasus, og utvekslingsstudenter med afrikansk bakgrunn. Flere nyhetsmedier har advart besøkende fra blant annet afrikanske land om å tenke seg om før de reiser til Russland, og det engelske fotballforbundet frykter tribunerasisme, et problem som lenge har eksistert i klubbfotballen.

Fotballens mangfoldsfokus
Svært lite av dette var det fokus på da russerne fikk mesterskapet i 2010, foran nesen på storfavoritten England. Først og fremst har dette vært del av en global strategi fra det internasjonale fotballforbundet, FIFA, om å gjøre fotballen enda mer mangfoldig. Frem til 1998 hadde fotball-VM, arrangert for første gang i 1930, vekslet mellom Europa og Sør-Amerika. I 2002 ble trenden snudd, og for første gang ble mesterskapet arrangert i et nytt kontinent, i Japan og Sør-Korea. I 2010 ble mesterskapet for første gang tildelt til et afrikansk land (Sør-Afrika) og om fire år kommer turnering for første gang til å bli arrangert i et majoritetsmuslimsk land, i Qatar. 

Fotball som PR-redning
Tildelingene til både Russland og Qatar har ikke vært utenom politisk kontrovers, men FIFA har gjennom sin mangfoldsstrategi forsøkt å trumfe sitt syn om at fotballen er overpolitisk. Ingen land kan utelukkes som arrangører grunnet problematiske interne og eksterne politiske forhold. Fotball skal i hovedsak handle om flotte mål og kontroverser ute på banen, ikke utenfor banen.

Først og fremst er den kommende måneden en PR-redning for Putin og det offisielle Russland. En måte å komme seg unna negativt søkelys. For vanlige russere kommer VM-måneden til å handle om nye input og kulturmøter som de vanligvis ikke vil bevitne hvis det ikke hadde vært for fotballens skyld. Nå kommer resten av verden med sine drakter, sine supportersang og sin fotballkultur. I fire år har man gjennom statsmediene fått et ensidig bilde av verden, og særlig Vesten, som et fiendtlig og aggressivt sted, ute etter å "kneble moderlandet". 

Et av fotballens garantert største styrker er at man kan skape tilnærming. Men dette er også et tveegget sverd, og det skal ikke mer enn et par slagutvekslinger før hooliganismen er i gang igjen. Før aggresjonen, usportsligheten og tribalismen overtar.

En får håpe på et mesterskap uten rasisme- og voldsepisoder. Det tjener alle parter på.

www.AutoDeler.co.no