Foto: The Australian
- Hvor mye av iransk grunnlov er basert på Sharia? - 05.08.2018
I kjølvannet av Per Sandberg-saken og uttalelser fra hans nye kjæreste om lovverket i Iran diskuteres det nå hvorvidt iransk grunnlov er basert på Sharia-lover, og evtentuelt hvor mange prosent? Det har blitt påstått at iransk grunnlov er lik den franske.
Først, strukturen i iransk grunnlov er stort sett hentet fra den franske og den belgiske grunnloven. Da snakker vi om hvordan iransk grunnlov er bygget opp strukturmessig. Det betyr alldeles ikke at innholdet i iransk grunnlov er nesten det samme som innholdet i den franske grunnloven.
Mange norske (inkludert en del med muslimsk bakgrunn) vet egentlig ikke mye om hva Sharia er. De fleste forbinder det med pisking og straffesaker. Men Sharia er langt mer enn bare pisking, steining og henrettelser. Den har også en god del elementer i seg som er svært positive. For eksempel hvordan forholdet mellom naboer skal være og hvordan skal man forholde seg til naturen mm.
Iransk grunnlov er basert på Sharia i sin helhet.
Sharia er kort sagt de moralske idealene som borgere av et islamsk samfunn skal leve etter. Siden det ikke trekkes noe spesifikt skille mellom religiøst og sekulært liv, så gjelder lovene alle som bor i et slikt samfunn uavhengig av om de er muslimer, tilhører en annen tro eller ikke tror. Med andre ord, Sharia regulerer ikke bare de religiøse aktivitetene, men også svært mange andre aspekter i det daglige livet blant borgerne. Alt fra hva man skal spise og drikke, til hvem man kan gifte seg med, hvordan man skal kle seg, forholdet mellom menn og kvinner, kvinner i samfunnet og ikke minst rettighetene man skal ha eller ikke ha, for å nevne noen.
Selv om Sharia er omfattende, har den likevel også sine begrensninger. Det er flere forhold som ikke er omtalt eller nevnt. Naturligvis kan en islamsk stat ikke drives etter Sharia-lover alene når de ikke gir svar på alt. Det er her “Fiqh” (forståelsen) kommer inn. Der Sharia ikke sier noe spesifisert om et bestemt område, da tar de som sitter med “definisjonsmakten” saken i egne hender. Hensikten er å komme fram til lover og regler som er i samsvar med islamske verdier og som er i tråd med Sharia. Da bruker man Koranen, Hadith og islamske tradisjoner som kilde for å gi svar. Dernest blir disse “svarene” implementert som “islamske lover og regler i landet”.
Vokterrådet i Iran er det organet som kontrollerer at all lovgivning og utøvelse er basert på Sharia og islamske verdier. Ingen lov blir sendt til parlamentet eller vedtatt før vokterrådet har “kvalitetssikret” disse og har godkjent dem på forhånd.
Den iranske grunnloven er basert på Sharia i sin helhet. Ser man en del lover som er i samsvar med “vestlige” lover, så betyr ikke det at deler av grunnloven ikke er basert på Sharia. Men at på noen områder er Sharia ikke i konflikt med internasjonale lover.
Les også: Stridsspørsmålene i islam
