Stadig flere faller fra videregående i Oslo, skriver fortatteren av dette innlegget.
Foto: Scanstockphoto

Osloskolen: Frafall i særklasse

Osloskolen driver ikke med sosial utjevning, den jevner de svakeste med jorda, skriver lektor Øystein Imsen i dette innlegget.

Det er valgkamp, og skolepolitikk er igjen en varm potet. Partiene strides om hvem som er best i både det ene og det andre. For den borgerlige fløyen er det viktig å framstå som hyggelige og dyktige filantroper, rike og snille onkler som tilsynelatende bryr seg om de svakeste i samfunnet. Deretter gjør man et utvalg av tall og statistikker som passer til imaget og sprer det gjennom villige våpendragere innen forskning, forvaltning og medier. Slik har man i lang tid fortalt eventyret om at Oslo Høyres skolepolitikk utjevner sosiale forskjeller.

Umotiverte elever
Frafall i utdanningen er en av de største utfordringene samfunnet står overfor. Dette er elever som ikke er motivert for et videre utdanningsløp. Som regel er han gutt, han går på yrkesfag, og har sannsynligvis innvandrerbakgrunn. Den frafalne har ofte språklige og psykiske vansker, og som regel sliter foreldrene hans med lignende problemer. Boligprisene er lavere i Groruddalen, og siden han ikke er fra en velstående familie, er han som regel bosatt på «feil» side av den delte byen Oslo. Samfunnet betaler dyrt for ham om han ender opp i NAV-systemet.

Verst i landet
Osloskolen har i lengre tid hatt landets dårligste utvikling i frafallsstatistikken. Siden 2009 har frafallsprosenten økt med mer enn 20 prosent, og i 2013 var 12,6 prosent av elevene utenfor videregående i to år. Tallene ligger åpent tilgjengelig på UDIRs resultatportal. Elever som har vært ute av utdanningsløpet såpass tidlig i ung alder, sliter med å komme seg tilbake, og selv om flere ender opp med å fullføre videregående noen år senere, gjør de det uten vitnemål. Osloskolens beryktede rektorkontrakter, som ble lekket til VG, viser også hvordan man bevisst prøver å manipulere denne statistikken ved å presse rektorene til å tvinge lærere til å gi karakteren to i stedet for en. Lektorer i Osloskolen forteller om tvang fra sine overordnede for å gi ekstraprøver når en elev er i ferd med ikke å bestå.

Både Kristin Clemet, Torbjørn Røe Isaksen og Utdanningsdirektør i Oslo, Astrid Søgnen, viser til de gamle frafallstallene når de skryter av Osloskolen. De oppdaterte tallene feier de under teppet, og samtidig blander de sammen den usminkede frafallsstatistikken med den manipulerte gjennomføringsstatistikken. Den «frafalne» innvandrergutten forsvinner dermed ut av syne, da han i en håndvending kan forvandles til en «gjennomført» gutt uten vitnemål.

Styringssystemet virker ikke
Den beste måten å hindre frafall i videregående skole er å tenke nytt om skolens innhold. Her har Ludvigsen-utvalget gitt oss et godt vitenskapelig grunnlag for en ny skolepolitikk som alle partier kan samles om. Alternativt kan man nekte å tenke nytt og slutte seg til Osloskolens Assessment og Accountability-prosjekt. På norsk heter dette testing og ansvarliggjøring, og dette er en måte å styre skolen på som hemmer skolens utvikling, da bare tradisjonell og teoretisk undervisning hevdes å ha «effekt» på testresultatene.

Hvis det i det hele tatt er noen sannhet i at styringssystemet i Oslo har noen innflytelse på de målbare resultatene, bortsett fra å trikse med tall, så er det interessant å se på frafallsstatistikken. Testing og ansvarliggjøring ender opp som et tapsprosjekt for de svakeste elevene selv om intensjonene er aldri så gode. Dette skyldes at den frafalne ikke på noe tidspunkt får det han trenger; en praktisk og estetisk orientert skole som tar utgangspunkt i hans egne forutsetninger for læring, i stedet for politikeres behov for gjenvalg. Skolegangen inneholder alt for mye utdatert teoristoff, og gjennom hele grunnopplæringen må andre fag vike for flere timer i norsk og matematikk; fag som kan måles på eksamen og normerte prøver.

Osloskolen som dekkoperasjon
Torbjørn Røe Isaksen skryter av at Osloskolen er best til å utjevne sosiale forskjeller. Samtidig feier han frafallstallene under teppet. Det er ikke mye ved Osloskolen som direktørene eller politikerne kan skryte av. Lærerne derimot, de gjør så godt de kan innenfor politikernes trange økonomiske og mentale rammer. Hvis de får tillit, kan de sikkert utrette underverker med de potensielt frafalne. Ønsker kunnskapsministeren å satse på læreren eller styringssystemer som ikke virker?

Det er ikke mange flere som fullfører videregående i dag, selv etter at reform 94 ga alle rett til videregående opplæring. Kristin Clemet har derfor et poeng når hun erkjenner at ikke alle elever kan forventes å fullføre videregående skole. Men hvis så er tilfelle, må hun også slutte å late som om Høyres skolepolitikk handler om å jevne ut sosiale forskjeller – det er både ulogisk og usant. Propagandaen om Osloskolen framstår mer som en kjempestor dekkoperasjon for å unngå sosialpolitiske tiltak i hovedstaden. De sosiale forskjellene vil nemlig fortsette å øke om politikerne ikke finner nye løsninger.

Innlegget ble først publisert på Radikal Portal. Republisert etter avtale.

Også på Radikal Portal: Høyre sier nei til flere lærere i Osloskolen, Ingen ytrigsfridom i Osloskolen, – Høyre sulteforer og forskjellsbehandler Osloskoler

www.AutoDeler.co.no