Å ha foreldre som ikke er vokst opp i Norge, kan by på utfordringer, ikke minst språklige.
Foto: John Ragai

Å være tolk på overtid

Innvandrerbarn er tolk på overtid, uten lønn og feriepenger.

Er du som meg, oppvokst i Norge, går på norsk skole og kan norsk bedre enn foreldrene dine, vet du akkurat hva jeg snakker om: Å være tolk på heltid, året rundt, for foreldrene dine. 

Vanlige arbeidsoppgaver kan være: Oversette brev som kommer i posten. Oversette gateskilt. Reklame. Meldinger over høyttaleren på fly. Dine egne foreldresamtaler på skolen. Lover. Søknader. Hvorfor DnB nå tar betalt 60 kr for å betale en giro i butikk. Hvorfor det lokale postkontoret har blitt omgjort til post-i-butikk. Hvorfor Telenor har økt prisen på mobildata. 

Ja, du må rett og slett forklare alt fra hva leirskole er til hvorfor det arrangeres dugnad i nabogården. I blant virker det som om foreldrene våre ser på oss som gigantiske, vandrende ordbøker og leksikon. Vi er menneskeversjonen av Google Translate.

For dere som ikke forstår hva jeg mener, her er et eksempel på en samtale mellom min kinesiske mamma med sin kinesiske aksent og en 15 år gammel meg:

Mamma: – Hva er dette?
(Jeg skummer gjennom brevet hun holder i hånden. Det er frankert som B-post og virker ikke særlig viktig.)
Meg: – Nei, det er bare Posten som informerer at postkontoret er stengt og vi har fått post-i-butikk. Så hvis vi får pakker i posten, må vi gå til denne butikken her for å hente.
Mamma: – Okay, men hva er den lille skriften der?
Meg: – Nei, den skriften er ikke noe viktig. Sikkert bare reklame.
Mamma: – Ja, men navnet mitt står her.
Meg: – Mamma, bare drit i det, nei, jeg mener, bare glem det. Reklame, mamma.
Mamma: – Okay, men bare oversett direkte, ord for ord. Jeg forstår.
Meg: – Mamma, jeg forstår ikke selv hva som står der.
Mamma: – Hva du forstår ikke? Det er på norsk.
Meg: – Jo, jeg vet at det er norsk, jeg vet hva som står, men jeg vet ikke hva de mener.
Mamma: – Hva lærer du på skolen? Hva mener du med ikke forstå hva de sier? Tenk om de sender kjempestor regning til meg. Jeg har ikke penger til regning!
Meg: – Jeg. Skjønner. Ikke. Hva. Det. Betyr. OKAY?
Mamma: – HVORFOR SNAKKER DU TIL MEG I DEN TONEN? LÆRER IKKE DU PÅ SKOLEN HVORDAN DU SKAL SNAKKE PENT TIL FORELDRENE DINE? HVA LÆRER DU PÅ SKOLEN?

Mamma, jeg kan love dere at det ikke er Posten Norge AS som står øverst på pensum.

Det er ikke enkelt
Helt siden ungdomsskolen har jeg alltid hjulpet foreldrene mine med å tolke. Fra norsk til kinesisk og fra kinesisk til norsk. Noen ganger kan det bli så mye at jeg selv blir språkforvirret. 

Å være tolken deres, det er greit, men det kan bli veldig slitsomt. Spesielt når du sliter med å finne de riktige, presise ordene på deres morsmål, eller ”fellesspråket”, slik at foreldrene dine forstår hva du mener. Det er en utfordring for oss. Men kanskje er det en enda større utfordring for dere?

For jeg tenker på de fordommene dere møter i hverdagen. 

Når vi står i banken, mamma, og jeg spør på dine vegne hvordan nettbanken fungerer. Et spørsmål du gjerne skulle ha ville stilt selv, men du finner ikke de riktige ordene. Du har prøvd, men du finner ikke de riktige substantivene, for å ikke snakke om pronomenene. 

Du føler deg dum fordi du kjenner det hånlige blikket til kvinnen bak deg. Blikkene til de menneskene rundt deg som ikke forstår hvorfor du ikke kan norsk flytende fordi ”du bor jo i Norge, da må du kunne norsk, fra dag én!”

For jeg tenker på deg, mamma, når du føler deg frustrert og misforstått i et samfunn der du gjerne skulle briljert med dine flotte ordspill, metaforer og ordtak. Alt det som du mestrer så godt på kinesisk.

Når du kjenner blikket til den flirende gutten bak kassen i dagligvarebutikken som synes språket vårt høres ut som et klingende tegneserie-språk. ”Ching-chong”, sier gutten når du forlater kassen. Heldigvis forstår du ikke det heller. Men jeg forstår.

Hadde vi bodd i hjemlandet...
Dere prøver hardt. Dere vil være voksne og selvstendige. Helt uavhengig av barna deres. Og det forstår jeg. For i all hemmelighet ønsker jeg det også.

Ikke bli sinte på oss om vi ikke klarer å oversette ord for ord eller hva lovboken sier om det eller det andre. 

Vi er ikke utdannet jurister eller journalister hele gjengen. Vi er i hvert fall ikke ferdig utdannet som tolk i en alder av 13 år. Iblant forventer dere for mye av oss.

Jeg vet at dere ikke er dumme, og at dere er meget smarte på deres eget morsmål, og spesielt at "hadde vi bodd i hjemlandet, så hadde jeg ikke trengt deg til å oversette".

Jeg forstår at livet ikke er enkelt som innvandrer. Å lære seg et nytt språk i voksen alder er svært krevende. Og vi vet at samfunnet krever enda mer av dere. 

Men bare stol på oss når vi innrømmer at vi har ikke nok kompetanse til å forklare enkelte ting.

Vi er kjempeglade for at dere trenger oss, for vi trenger dere mer.
Vi vil gjerne være der for dere. 

Mamma, jeg oversetter gjerne pizzamenyen for deg, men noen ganger vet jeg faktisk ikke hva enkelte ting betyr.

www.AutoDeler.co.no