Vi deler mat, støtter hverandre og hjelper hverandre for å passe på at alle har det bra, og at alle har alt de trenger til ramadan. Jeg tror at dette er grunnlaget for lykke, skriver Nor Lelawati Binti Jamaludin i dette innlegget.
Foto: Ccarlstead

Kan Ramadan gjøre meg lykkelig?

Ja, og her forteller jeg deg hva det er som gjør meg lykkelig.

Utrop nr. 26/2016 (28.06.2016)

Hvert år faster muslimer over hele verden i om lag én måned når det er den hellige måneden ramadan. Den årlige fasten følges som en av islams fem søyler. Dette er en av de månedene muslimene ser mest frem til. Alle, meg selv inkludert, er spente og gleder seg til ramadan.

Men vent litt – faste og glade? Hvordan er det mulig? Kan det å bo i et av de fem lykkeligste landene i verden ha noe å si? Happiness Research Institute i Danmark hevder at rike land står blant de fem øverste på listen i verdens lykkerapport. Betyr det at rike mennesker er lykkeligere? Er økonomisk velstand viktigere enn sosial velstand, eller henger de sammen? For å forstå dette skal vi først se nærmere på lykke. Hva innebærer det å være lykkelig? Det virker som dette er et slikt spørsmål som de fleste av oss ikke vet svaret på, men som vi likevel er fast bestemte på å finne ut. Det er selvsagt det enkle, kjedelige svaret som enhver forsker kan gi deg. Lykke er en opplevelse som oppstår når det er visse nivåer av dopamin, oksytocin, serotonin og endorfiner i hjernen vår. Disse kjemikaliene påvirker nervesystemet slik at vi føler oss såkalt «lykkelige».

Nor Lelawati Binti Jamaludin er stipendiat ved Universitetet i Bergen
Foto: Privat
20 timer uten mat og vann
Men hvorfor er jeg lykkeligst når det er ramadan? For å finne ut hvorfor jeg er lykkelig og hva det egentlig innebærer, grubler jeg litt på hva som gir meg denne følelsen. For meg virker det som det kan være hva som helst. Det kan være selve fasten som jeg liker, maten, følelsen av seier når fasten brytes, dele disse opplevelsene med mannen min og barna mine i et fremmed land, dele mat som vi hjelper hverandre med å tilberede – dette kan være en del av alt det som gjør meg lykkelig. Ramadan skaper også små, fine stunder med barna, som prøver å holde seg våkne når vi vekker dem for å spise kl. 2:30, og de prøver så hardt å være flinke slik at de skal få størst mulig belønning. Og nei, jeg tvinger dem ikke til å være sultne og plage seg selv. De velger selv at de skal faste, og jeg tillater det bare hvis de er friske nok til å tåle det.

Da ramadan begynte her i Norge, ble jeg bombardert med spørsmål om faste og ønsker, og jeg følte meg nesten som en kjendis. De fleste av vennene mine er utrolig imponert over at jeg ikke engang drikker vann under fasten, som varer i over 20 timer! Jeg vet heller ikke helt hvordan jeg klarer det. Når jeg tenker tilbake på min første ramadan her i Norge, så trodde jeg faktisk at jeg kom til å besvime eller at jeg ville føle meg skikkelig dårlig, men så tenkte jeg: Hvis millioner av kvinner og menn i denne delen av verden klarer det, så gjør jeg det også.

Jeg visste dessuten at visse former for faste er sunt, og at dette gjøres i mange kulturer rundt om i verden som et helsebringende tiltak. Og resultater fra Institute of Health Ageing ved University College London viser også at et redusert matinntak kan gi bedre helse på lang sikt og øke levetiden vår med 15 til 30 prosent.

Sterkere
Faste i over 20 timer kan høres ut som en prøvelse, men tro meg – det går helt greit når du bare blir vant til det. Ja, jeg kan bli helt utslitt på dager med mye jobb og reising i den varme solen utendørs (20–22 °C regnes som varmt i Norge), men jo lenger jeg har holdt på, desto mindre slitsomt er det for meg og overraskende nok også for barna mine!

Når jeg går sulten eller tørst store deler av dagen, får det meg til å innse hvor heldig jeg er. Jeg føler meg takknemlig for det livet den allmektige har skjenket meg. Det får meg til å føle meg sterkere. Jeg ser på det som en form for trening til å kunne takle alt det livet møter meg med. Hvis jeg klarer å motstå et glass vann, så vet jeg nå at jeg såvisst vil klare å motstå de tingene som er utillatelige. Jeg vet at jeg klarer å styre følelsene mine, og jeg tror dette bidrar til at jeg har det bra. Og en lang dag med sult gjør at jeg føler meg nærmere de ikke fullt så heldige, de som er fattige og som lider. Det gjør at jeg føler meg fornøyd med det jeg har, og jeg antar at det på en måte dekker behovet mitt for å oppnå økonomisk velstand.

Hva er den gode delen?
Iftar! Med iftar følger gode minner om at hele familien samles for å bryte fasten sammen. Siden vi er blant de få malaysierne som bor i Bergen, og ikke minst siden «det er ingen ramadan-markeder med enorme mengder god halal-mat her», og med de superhøye prisene på alt i Norge, så er de fleste måltidene våre godt planlagt for å overholde det begrensede budsjettet vårt, og de er også vanligvis hjemmelagd. Planlegging og tilberedning til å bryte fasten fører familiene her nærmere hverandre. Vi deler mat, støtter hverandre og hjelper hverandre for å passe på at alle har det bra, og at alle har alt de trenger til ramadan. Jeg tror at dette er grunnlaget for lykke. Det råder faktisk stor enighet blant andre forskere om at et sterkt familiefellesskap kan regnes som en søyle for sosial velstand. Så hva har jeg lært?

Totalt sett at det å faste i over 20 timer var en fin opplevelse. Det utfordret meg både fysisk og mentalt, og er helt klart noe jeg skal gjøre igjen senere. Men jeg vil også si at det var en utfordring. Jeg savner hjemlandet mitt, Malaysia.

Faste krever selvbeherskelse på flere nivåer, og det renser både sinnet, kroppen og sjelen. Den fornøyde følelsen jeg har når jeg bryter fasten med det lille jeg har, får meg til å føle meg «rik», og det styrker helt klart det lille familiefellesskapet mitt, og særlig kontakten jeg har med mine malaysiske venner.

Tilbake til forholdet mellom lykke og ramadan, så tror jeg at lykke ene og alene avhenger av min egen mentalitet. Hvis jeg føler meg lykkelig, så er jeg virkelig lykkelig, og ellers ikke. Dette gjelder også hvis jeg ikke kan spise og drikke på over 20 timer i et fremmed land. Ramadan minner meg på at jeg har «nok», og det lærer meg til å være takknemlig for det jeg har, og for meg er dette den ekte betydningen av lykke. Det er dette jeg har lært av ramadan i Norge, og jeg vil alltid bære det med meg. Jeg er virkelig lykkelig.

www.AutoDeler.co.no