Folk flest tror ikke innvandrere kommer til Norge for å snylte, skriver Agenda-praktikant Vilde Østensen i sitt innlegg (Foto: Illustrasjon).
Foto: radiolatinamerika.no

Sylvi i utakt med folket

Innvandrere flest er ikke her for å snylte. De fleste nordmenn tror heller ikke det. Da bør debatten også begynne der.

Innvandringsdebatten kan etterlate et inntrykk av at nordmenn er veldig skeptiske til innvandring og innvandrere. Undersøkelser utført av blant annet SSB og Ipsos gir imidlertid et annet og mer positivt bilde.

I media har nordmenns generelle holdninger til innvandring lett for å bli presentert som jevnt over ganske negative. Journalisten kunne for eksempel i sommer fortelle at det har vært flere negative enn positive artikler om flyktningestrømmen i mediene (på Sørlandet). Fritjov Nygaard forklarer det med at "journalister er enkle folk, de går etter ting som selger. Journalistikken er skjebnestyrt, og da forsvinner de kritiske spørsmålene".

Med andre ord skriver mediene om stoff de tror det norske folk ønsker å lese, som i dette tilfellet ser ut til å være en negativ vinkling på innvandringsdebatten. Integreringsminister Sylvi Listhaug er klar i sin tale om at Norge skal håndheve asylinstituttet strengt, men rettferdig, og at hun vil gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.

På sin egen Facebook-side linker hun til Nettavisens artikkel om at NOAS, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Caritas, Flyktninghjelpen, CARE, Atlasalliansen og Mellomkirkelig råd sendte et felles brev til Erna Solberg og oppfordret regjeringen til å sørge for at 2000 flyktninger som befinner seg i Hellas og Italia, blir relokalisert til Norge, og at andelen syriske kvoteflyktninger økes med 500.

Hun kommenterer: "…er ikke disse åtte organisasjonene i utakt med det norske folk? Nå er vår hovedoppgave å integrere de som får opphold, sende ut de som får avslag og holde tilstrømningene til Norge nede!"

Har Listhaug rett når hun stiller spørsmål om disse organisasjonene er i utakt med det norske folk? Eller er det Sylvi som er i utakt?

SSB og Ipsos har gjennomført anonyme spørreundersøkelser om nordmenns holdninger til innvandrere. Nordmenn er positivt innstilt til innvandrere nært innpå livene våre. Undersøkelsen fra SSB viser for eksempel at holdningene til tverrkulturelle ekteskap er blitt ytterligere liberalisert i Norge.

I 2015 sier hele 76 prosent, ifølge SSB, at det ville vært helt greit dersom deres sønn eller datter ville gifte seg med en innvandrer. Kun 17 prosent hadde motforestillinger mot dette, mens det i 2013 og 2014 var henholdsvis 25 og 23 prosent som uttrykte ubehageligheter ved tverrkulturelt ekteskap.

Det er også en positiv endring i holdningene for å få en innvandrer som nabo. Hele 94 prosent sier at de ville vært komfortable med en innvandrernabo, og fire prosent sier de ville mislikt dette, noe som er en forbedring fra 2014 hvor sju prosent svarte at dette ville vært ubehagelig.

En vanlig forklaring på innvandrerskepsis er frykt for at innvandrere skal stjele arbeidsplasser. Særlig ser vi denne trenden hos ufaglærte og de med lavere utdanning. Dette kommer frem i undersøkelsen fra Ipsos. I en rapport fra 2016, publisert av Senter for lønnsdannelse, vises det at siden 2003 til 2015 har etterspørselen i norsk økonomi økt, og som et resultat av dette har sysselsettingen vokst med 450 000 personer. Nettoinnvandringen har til sammenligning vært 422 000 personer i samme periode, og innvandrersysselsettingen har erstattet norskfødte. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at innvandrere stjeler arbeidsplasser fra norskfødte.

Innvandrere kjøper selv klær, matvarer og andre tjenester. De skal ha utdanning og de blir syke på lik linje som en norskfødt. Deres forbruk i seg selv skaper mange arbeidsplasser. Andelen innvandrere i arbeidsstyrken har økt fra 8,6 prosent i 2007 til 14,7 prosent i 2015. Særlig i bygg- og anleggsbransjen, varehandel, samt overnatting og serveringsyrkene, er det økt etterspørsel for innvandrere (særlig fra EU-land i Øst-Europa) som går på bekostning av norskfødte.

Mye av grunnen til dette er den betydelig lavere timelønnen arbeidstakerne i denne gruppen har, i forhold til norskfødte. Innenfor arbeidskraft-tjenester utgjør innvandrere omtrent 37 prosent av sysselsettingen. På samme tid er 90 prosent av respondentene hos SSB enige i at innvandrere skal ha samme mulighet som nordmenn til arbeid. 66 prosent mener også at arbeidsinnvandring er positivt for norsk økonomi. Med andre ord er flertallet positive til arbeidsinnvandring når vi ser på det store bildet.

Også innvandringens generelle effekt på storsamfunnet tar vi med ganske stor ro. I en undersøkelse fra 2016 utført av Ipsos sier at 45 prosent at de mener innvandring er bra for Norge. Og når 35 prosent har svart at de verken syntes det er bra eller dårlig, er den negative andelen som er igjen ganske liten.

Undersøkelsen viser også at nordmenn er positive til et multikulturelt samfunn, de er positive til arbeidskraften det fører med seg, og mange sier det føles godt å hjelpe de som trenger det. Innvandring blir sett på som berikende, det fører med seg mer kompetanse, vi blir mer tolerante, vi forstår mer, vi blir mer åpne og vi blir en større del av verdenssamfunnet.

Dette er erfaringer og observasjoner som blir trukket frem hos de som har en positiv holdning til, eller mener det er helt greit med, innvandring. Alle disse erfaringene og observasjonene er svært positive.

I tillegg til at det er en tendens til at lavt utdannede er mindre positive enn høyt utdannede, viser undersøkelsen fra Ipsos også at er kvinner mer positive enn menn, og yngre mer positive enn eldre. Og i Oslo, kommunen med flest innvandrere, er innbyggerne aller mest positive til innvandring. Det kan virke som at flere innvandrere henger sammen med et mer positivt syn. Fremmedfrykten forsvinner når man ser at mennesker er mennesker, uavhengig av fødeland.

Den samme undersøkelsen fra Ipsos viser at det er 49 prosent som mener at regjeringen gjør en dårlig jobb, og 43 prosent mener integreringen fungerer dårlig. Det er da nødvendigvis ikke innvandringen som er problemet, men integreringen.

Mange er også bekymret for særlige utfordringer knyttet til integrering. Når vi spør de som er negative til innvandring hvilke årsaker som begrunner deres holdninger, blir bekymringer rundt høye kostnader, økt kriminalitet, kamp om arbeidsplasser, norske tradisjoner, samfunnsbelastning og velferdsstaten tatt opp. Disse bekymringene ser det ut til at mange kjenner på.

Så mange som 47 prosent er bekymret for økt innvandring. Det er en økning fra året før, da samme tall var 31 prosent. Samtidig er 66 prosent bekymret for økende fremmedfrykt blant nordmenn. Altså hvordan andre reagerer på innvandring. En innvandringsdebatt hvor flere positive sider ved nordmenns holdninger til innvandrere kommer frem, vil kunne minske disse bekymringene. Dårlig integrering kan føre til økt skepsis, og det er naturligvis synd hvis de som er positive i dag, slutter å være det.

At nordmenn flest er positive til innvandring blir sjeldent nevnt, men det er viktig å kaste et positivt lys over innvandringsdebatten. Alle er ikke positive, og alt med innvandring er heller ikke nødvendigvis positivt, men vi trenger en mer nyansert debatt. Norge kan kanskje lære av andre land.

Canada er et godt eksempel, hvor 65 prosent, ifølge CBS News, er stolte over deres multikulturelle samfunn. Og 75 prosent mener at Canada er et land som ønsker alle etnisiteter velkommen, og 55 prosent er enige i at innvandrere bidrar til å bygge en stabil økonomisk framtid for Canada.

I ny og ne hører vi solskinnshistorier, som historien om syriske Lias, som etter tre og et halvt år i Norge fikk 15 seksere på kortet. Hun er helt sikkert ikke er den eneste som har kommet til Norge og fått glimrende resultater. Positive historier er ikke anekdoter.

Antallet som deltar i introduksjonsprogrammet som blir tilbudt ved ankomst til Norge, har økt med 22 prosent siden 2005, og ni av ti deltar i norsk opplæring. Antallet deltagende har økt blant både kvinner og menn. Stadig flere kommuner bosetter flyktninger, og derfor er det også flere kommuner som har deltagere i introduksjonsprogrammet.

Hele 366 kommuner oppga at de hadde deltagere i ordningen i 2015, mot henholdsvis 336 kommuner i 2014 og 314 kommuner i 2013. Dette er en positiv trend som blir gjerne blir «glemt» mellom alt fokuset på det negative.

Innvandrere flest er ikke her for å snylte. De fleste nordmenn tror heller ikke det. Da bør debatten også begynne der.

Opprinnelig publisert på Agendas nettside. Republisert i sin helhet på utrop.no etter godkjenning fra skribenten og Agenda-redaksjonen.

www.AutoDeler.co.no