Det er slitsomt at man hele tiden må ha vitner når vi blir utsatt for hets eller trakassering, skriver Laial Janet Ayoub i dette innlegget.
Foto: Greg Khng
Debatt:

Hvorfor må kvinner ha vitner når de blir trakassert?

Det er et problem at kvinner ikke blir trodd med mindre vi har vitner tilstede.

Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

For noen år tilbake var jeg vitne til seksuell trakassering på en festival hvor flere gutter med sin telefon tok bilder under skjørtene på jenter som danset. Da jeg blogget om det, var reaksjonene ulike. Det som alltid får meg til reagere, er at kvinner ikke blir trodd med mindre vi har vitner tilstede.

Heldigvis hadde jeg med en venninne den gangen, men er det riktig at kvinner som melder ifra om urett og trakassering må ha vitner tilstede for å kunne fortelle om ting som skjer?

De siste dagene har Sara De Santiago fortalt om flere episoder der hun har blitt trakassert på utesteder.

Sara forteller at hun må ha vitner tilstede for å bli trudd når hun forteller at hun blir utsatt for trakassering. Det samme opplevde jeg for eksempel da jeg skrev om at jeg for noen år tilbake ble hetset på en T-banestasjon i Oslo fordi jeg drakk vann under ramadan, eller om hetsende kommentarer jeg fikk ute da jeg tok av meg hijaben.

Forteller man om slike episoder, reagerer folk (særlig på sosiale medier) med å skrive: «hvem bryr seg om du faster eller ikke?», «hvorfor svartmaler du muslimer?» eller «dette er løgn, du sier det fordi du er oppmerksomhetssyk».

Det er fint at folk er skeptiske til ting de leser i mediene, men det er slitsomt at man hele tiden må ha vitner tilgjengelige når vi blir utsatt for hets eller trakassering.

I tillegg til å måtte bevise ting hele tiden, sliter vi også med at mange peker fingeren mot oss, det er vår feil at sjikanerende episoder oppstår. Når det gjelder episoden på Melafestivalen var det flere som skrev til meg: «hva gjorde du ute så sent?» og «du burde ha kledd deg anstendig, da hadde du ikke blitt trakassert!», dette til tross for at jeg brukte hijab og dekkende klær på den tiden.

Og nå opplever Sara det samme når hun får spørsmål om det er på grunn av hennes utseende og væremåte at hun blir hetset.

Disse utsagnene gjør oss slitne, og mange ganger opplever man at man har lyst til å gi opp kampen om å kjempe mot urett, men så tenker man på neste generasjon.
Personlig tenker jeg på min datter som vokser opp i et fritt land hvor mange krever at hun er fanget i en ukultur hun ikke ønsker å være en del av.

Det å ikke bli trudd når man forteller om hets og trusler, det å bli pekt på som grunnen til hvorfor man blir hetset og det å måtte ha med seg vitne hele tiden, er også en form for sosial kontroll!

Hjelp oss å endre denne kontrollen!

Uansett om dere er enige eller uenige i vår væremåte, våre meninger, klærne vi går med og hvilken vei vi går, så bør alle være enige i at hets ikke er akseptabelt. Derfor bør det være slik at alle tar avstand fra at kvinner blir hetset og trakassert ute, uansett hva kvinnen har på seg! Man kan senke blikket, holde seg unna, unngå kontakt og lignende, men å akseptere at kvinner blir hetset fordi dere er uenige med henne er ikke veien å gå!

Vi må huske at vi lever i et samfunn hvor alle har sin tro, sin ytringsfrihet og sin væremåte, og det er ingen endelig mal på hva som er riktig eller galt her.

Selv om vi er samfunnsdebattanter og er åpne om ting, så er det ikke dermed sagt at vi skriver om slike episoder fordi vi ønsker å svartmale noen. Vi gjør dette for å rette øynene mot urett og sammen med alle andre forsøke å forandre dette. Det er en daglig kamp vi kjemper fordi vi ønsker en forandring for oss selv og alle andre som ønsker å leve fritt, uansett om det er friheten til å feste, kle seg vestlig, ta på seg hijab, dra i kirka, dra på utested, feste, faste eller hva det enn er man selv velger å gjøre!

www.AutoDeler.co.no