Stor forskjell på etterkommere

Norskfødte med innvandrerforeldre, også kjent som andregenerasjon eller etterkommere, står i større grad utenfor arbeidslivet enn resten av befolkningen. Særlig gjelder det dem med foreldre fra Asia og Afrika
Foto: Francisco Osorio
Norskfødte med foreldre fra Afrika og Asia står nesten dobbelt så ofte utenfor arbeidslivet som dem med foreldre fra Europa, viser tall fra SSB. 

Det var SSB-forsker Erik Herstad Horgen som la fram tallene om innvandrere som står utenfor arbeidslivet på et seminar i regi av SSB i går. 

Det er store forskjeller i utenforskap mellom gruppen som i media gjerne omtales som “etnisk norske” og innvandrere (i SSBs definisjon person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre). Rundt 20 prosent av innvandrerne står helt utenfor arbeidslivet, mens det samme gjelder mindre enn fem prosent av etnisk norske i arbeidsfør alder.

Noe mer overraskende var det at det i aldersgruppen 20-29 år er det stor forskjell på etterkommerne (i SSBs språkbruk: norskfødte). Det fant Utrop da vi så nærmere på tallene bak statistikken Horgen presenterte i går. Av norskfødte med foreldre fra Afrika er det 14 prosent som står helt utenfor arbeidslivet og for dem med foreldre fra Asia er tallet 10 prosent. Tallene for etterkommere av innvandrere fra Norden og Vest-Europa er henholdsvis 6 og 8 prosent. Fem prosent i den øvrige befolkningen (ekskludert innvandrere, se statistikk her) står helt utenfor arbeidslivet. 

Tallene for etterkommere av innvandrere fra Afrika kan likevel ikke sies å være helt sikre, da de kun omfatter 229 individer. Etterkommerne fra Asia utgjør i SSBs materiale på sin side 1212 personer.  

Usikker på årsakene
Forsker Erik Horgen forklarte under seminaret at begrepet SSB bruker, nemlig “svak tilknytning til arbeidslivet” gjelder gruppen som verken mottar stønader, er registrert som arbeidsledige eller deltar på tiltak.  

Utrop tok en prat med Horgen etter presentasjonen. 

– Vi har i vår tallinnsamlig ikke sett på årsakene til at det i gruppen norskfødte med foreldre fra Asia og Afrika er en såpass mye større andel som har svak tilknytning til arbeidslivet. Men så overraskende er det kanskje heller ikke. Arbeidsledighetsstatistikken viser samme mønster. Når det er sagt, kan det også være andre forklaringer, som at norskfødte i aldersgruppen vi har sett på, nemlig 20-29 år, i større grad studerer i utlandet eller til og med at de tar et sabbatsår og reiser, sier han. 

Overkvalifisering vedvarer
Det var også mye annen verdifull statistikk som ble lagt fram av SSB i går. På oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har SSB sett nærmere på innvandreres sysselsetting, overkvalifisering, samt innvandrere som jobber som helsepersonell. 

SSB-forsker og matematiker Ole Villund, som hadde undersøkt innvandreres overkvalifisering, kalte denne et “strukturelt problem”: 

 Den såkalte friksjonshypotesen går ut på at man som nyutdannet kan ha visse innkjøringsvansker tidlig i karrieren, men ved å bytte jobb tilstrekkelig mange ganger, får man til slutt en jobb som passer til den utdanningen man har. Våre tall viser at denne hypotesen stemmer. Men den stemmer ikke for innvandrere, bare for den øvrige befolkningen. Fenomenet overkvalifisering har vist seg å være overraskende stabilt, selv når vi sammenligner grupper som har lik alder og utdanning. 

Forskeren forklarte at SSB hadde sett nærmere på et utvalg personer som alle hadde blitt ferdig med sin utdanning i 2000 i en alder mellom 22 og 32 år. Selv etter 7 og 12 år var det markerte forskjeller mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen når det gjaldt andelen overkvalifiserte.