ࡱ> bjbjcTcTp9>>1   8V,dx%t$$$$$$$$&) % JN| %N"%`!`!`!2lrl$`!$`!`!?$F,,$0e %dW$$<%<x%_$,l*`xl*$l* $H`! % % x%l* : Ls 09/10 Sentralstyrets innstilling til uttalelse om inkludering Dato: 6.5.2010 Til: Landsstyret Fra: Sentralstyret Et tredje standpunkt: Ulik bakgrunn felles framtid SVs ml er et solidarisk og inkluderende samfunn, der alle har like muligheter og frihet til leve sine liv slik de selv nsker uansett tro, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Mangfold er en styrke, ikke en kilde til splittelse. Et flerkulturelt mangfold gjr det norske samfunnet rikere p kunnskap, kulturuttrykk, meninger og livssyn. To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. P den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed m gi slipp p sin identitet. Og p motsatt side standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt srpreg og ha sine egne verdier og levemter, ogs nr disse gr p bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken. Det tredje standpunkt handler om insistere p at vi skal vre n nasjon med et sett av felles ufravikelige verdier. Norge skal vre et land med rom for religist og kulturelt mangfold. Samtidig skal vi vre kompromisslse p verdier som demokrati, likestilling og sosial utjevning. SV vil alltid st p barrikadene for disse verdiene, ogs nr de kommer i konflikt med religion, kultur eller tradisjoner. Dette er verdier som m gjelde og respekteres av alle. Dagens integreringsdebatt er ofte preget av generaliseringer og forenklinger. Kunnskap skal vre brende for SVs integreringspolitikk. En kunnskapsbasert debatt vil vise oss to ting. For det frste at det gr bedre med integreringen enn det de fleste tror. For det andre at det finnes det reelle problemer som krever politisk mobilisering og handling. Tvangsekteskap, arbeidslshet, overrepresentasjon p enkelte kriminalitetsstatistikker og mindre likestilling i deler av minoritetsbefolkningen skal tas alvorlig av oss p venstresiden. Inkludering er en toveisprosess som stiller krav om at bde storsamfunnet og innvandrere m tilpasse seg. Staten m sikre gode velferdsordninger som forhindrer at innvandrere blir en ny underklasse, blant annet gjennom sikre god sprkopplring, styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet, bekjempe frafall i videregende skole og skaffe billige barnehager til alle. Arbeidsgivere m f bukt med diskriminering i arbeidslivet og folk flest m mobilisere mot hverdagsrasisme. Minoritetene m gjre en innsats for lre sprk og komme i arbeid. Minoritetene m bekjempe holdninger i egne miljer som vil isolere seg fra samfunnet, og mobilisere til deltakelse p fellesarenaer, alt fra foreldremter og idrettslag til deltakelse i valg. Bde minoriteter og etniske nordmenn m forst at minoritetsbefolkningen ikke er gjester, men del av det samme fellesskap hvor vi er avhengig av at alle er ytere for bygge en felles framtid. Store sosiale forskjeller er gift for et samfunn. Sosial utjevning er et ml for det samfunnet SV nsker skape. Minoritetsbefolkningen har generelt drligere levekr sammenlignet med resten av befolkningen. Bekjempelse av klasseforskjeller er derfor helt sentralt for lykkes med integrering. Det flerkulturelle samfunnet trenger derfor et sosialistisk parti og en sosialistisk politikk! SVs inkluderingspolitikk baserer seg p tre prinsipper: respekt for grunnleggende fellesverdier, bekjempelse av klasseforskjeller og kamp mot diskriminering og rasisme 1. Grunnleggende fellesverdier En forutsetning for et velfungerende flerkulturelt samfunn er at det bygges p et sett med felles rettigheter og plikter. Demokrati, likestilling og sosial utjevning er verdier som str sterkt i det norske samfunnet som resultat av politisk og sosial kamp, og ikke verdier vi kan ta for gitt som norske verdier. Demokrati, likestilling og sosial utjevning bidrar til at Norge, i flge FN, er et av verdens beste land bo i. For mange av dem som flykter fra undertrykkelse er det nettopp disse verdiene som gjr Norge til et attraktivt land bosette seg i. 1.1 Demokrati Demokrati innebrer at innbyggerne skal ha makt og innflytelse over beslutninger som pvirker deres hverdag og sikres mulighet til politisk deltakelse. Demokrati innebrer ogs at alle mennesker har krav p de samme grunnleggende rettighetene i form av ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Samfunnsmakt, politisk deltakelse og frivillighet Minoritetsbefolkningen er underrepresentert p alle omrder hvor det utves samfunnsmakt i Norge. Det er en stor utfordring for demokratiet, for uten representasjon er det vanskelig for en gruppe bde kreve sin rett og bli avkrevd sin plikt. SV vil vre en pdriver for styrke arbeidet med rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer og vil ha egne rekrutteringsplaner for n dette mlet i eget parti. SV vil styrke sttten til oppstart og drift av organisasjoner som arbeider for etnisk likestilling, rettigheter og politisk skolering av personer med minoritetsbakgrunn. SV mener kunnskap om det norske politiske systemet og pvirkningsmuligheter skal vre en obligatorisk del av introduksjonsordningen. Kvaliteten m heves og kommunene m bli flinkere til benytte seg av eksterne ressurser, som frivillige organisasjoner og politiske aktrer. For sikre rettsprinsippet om dmmes av likemenn, vil SV arbeide for rekruttere flere meddommere og medlemmer av meklingsorganer fra de etniske minoritetene. SV mener utvelgelseskriteriene m innrettes p en mte som sikrer kt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Deltakelse i foreningslivet skaper fellesskap, er en inngangsport til organisasjonslivet og gir opplring i hvordan det norske demokratiet fungerer og det er derfor et grunnlag for fordeling av makt. Personer med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresenterte i alle typer frivillige organisasjoner i Norge. Idrettslag, friluftsorganisasjoner, ungdomsforeninger, fagforeninger og politiske partier er viktige arenaer for integrering og inkluderingen. Det derfor et ml ke minoritetenes deltakelse i frivillige organisasjoner. SV vil jobbe for at flere frivillige organisasjoner gjr en mlrettet innsats for ke andelen med minoritetsbakgrunn blant medlemmene, srlig blant jenter og kvinner. SV mener det offentlige m gi frivillige organisasjoner en sterkere rolle i integrerings- og inkluderingsarbeidet av flyktninger, familie- og arbeidsinnvandrere. Organisasjonene og frivillig arbeid bidrar til styrke kontakt i nrmiljet og til tilrettelegge for samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Foreldre med minoritetsbakgrunn deltar i mindre grad i aktiviteter i barnas idrettslag. Dette kan gjelde alt fra kjre barn til og fra trening og kamper til pta seg mer krevende treneroppgaver og laglederverv. Dette kan blant annet skyldes drlig konomi, mangel p tilgang til bil, at mange med innvandrerbakgrunn har kveldsarbeid eller manglende kunnskap om frivillige organisasjoner og norsk dugnadskultur. For sikre driften av frivillige organisasjoner, kan det vre ndvendig med kt offentlig sttte til foreninger som har problemer med manglende foreldredeltakelse. For ke deltakelse innenfor idrettslag vil SV arbeide for gode konomiske sttteordninger, arbeide for at idretts- og organisasjonsledelse blir etablert som alternativt valgfag p ungdomsskolen og i videregende skole, samt at opplring i idrettsledelse kan vre et alternativ i introduksjonsprogrammet. Mens personer med innvandrerbakgrunn utgjr 20 prosent av borettslagsbefolkningen, representerer de bare 6,1 prosent av borettslagsbefolkningen som har et styreverv. SV mener det br settes i gang en informasjonskampanje om hvordan borettslag fungerer spesielt rettet mot personer med minoritetsbakgrunn, i tillegg til oppfordre styrene i borettslag om aktivt rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. SV vil: Styrke arbeidet med rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer og vil ha egne rekrutteringsplaner for n dette mlet i eget parti. Styrke sttten til oppstart og drift av organisasjoner som arbeider for etnisk likestilling, rettigheter og politisk skolering av personer med minoritetsbakgrunn. Rekruttere flere meddommere og medlemmer av meklingsorganer fra de etniske minoritetene. Gi frivillige organisasjoner en sterkere rolle i integrerings- og inkluderingsarbeidet av flyktninger, familie- og arbeidsinnvandrere Gi kt offentlig sttte til foreninger som har problemer med manglende foreldredeltakelse Jobbe for at idretts- og organisasjonsledelse blir etablert som alternativt valgfag p ungdomsskolen og i videregende skole, samt at opplring i idrettsledelse kan vre et alternativ i introduksjonsprogrammet. Mangfold I en global verden blir det mer og mer naturlig at mennesker har tilhrighet i mer enn ett land og en kultur. Det trenger ikke gjre folk til mindre lojale borgere av Norge. Vrt fellesskap skal ha rom for mange mter vre norsk p. Minoritetsbefolkningen er ikke en ensartet gruppe, men bestr av mennesker med svrt ulike erfaringer og bakgrunn, som har rett til bli behandlet som enkeltindivider. SV vil pne opp for muligheten til erverve dobbelt statsborgerskap som et viktig skritt mot et mer pent og inkluderende samfunn med forstelse og aksept for en befolkning som har tilknytning til opptil flere land og kulturer. Dette p linje med de fleste av vre naboland som vi sammenligner oss med. SV vil redusere vilkret om botid til 5 r for erverve statsborgerskap. Mennesker med flerkulturell og tosprklig bakgrunn er en ressurs for det norske samfunnet. SV vil styrke og nyttiggjre morsmlsferdighetene til ungdom gjennom utvidet tilbud om morsmlsundervisning og bevisst satsing p rekruttere ungdom med flerkulturell bakgrunn til yrker som krever flerkulturell forstelse. SV vil sttte minoritetsorganisasjoner som driver kulturarbeid. SV vil: pne opp for muligheten til erverve dobbelt statsborgerskap og redusere vilkret om botid til 5 r for erverve statsborgerskap. Utvide tilbud om morsmlsundervisning ke innsatsen for rekruttere ungdom med flerkulturell bakgrunn til yrker som krever flerkulturell forstelse Ytringsfrihet En fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve. SV vil derfor forsvare og styrke ytringsfrihetens kr. Det innebrer forsvare retten til ytringer ogs nr de kan oppleves som srende eller krenkende hos majoriteten eller en minoritet, og ytringer som fremmer holdninger SV vil bekjempe. hindre eller motarbeide at disse komme til uttrykk i offentligheten er ikke veien g for vinne fram i kampen for mangfold, toleranse og likeverd. I et levende demokrati vil det alltid foreg en diskusjon om ytringsfrihetens rammer. Ytringer kan ikke frakobles enhver vurdering av hvordan de oppfattes og tolkes. SV mener dette er et ansvar som ligger hos den enkelte. Det er ingen tvil om at mange ytringer i det offentlige rom i dag vanskelig kan beskrives som annet enn hets, srlig mot muslimer og jder, men ogs minoriteter som homofile. Dette m mtes med aktiv kritikk av ytringene. Pressesttten m brukes aktivt for sikre at minoriteter og minoritetsperspektiver kommer til orde i det offentlige ordskiftet. Grensene for ytringens frihet skal som hovedregel defineres av etisk bevissthet, ansvarsflelse og empati ikke av lovverket. Religionsfrihet Norge er et samfunn med stort religist mangfold. I tillegg er det mange som ikke bekjenner seg til noen religion. Full religionsfrihet forutsetter likestilling mellom ulike religioner og livssyn og at staten er nytral i trossprsml. SV mener at religion er et privat anliggende og jobber for et fullstendig skille mellom stat og kirke. SV nsker mest mulig sekulre fellesarenaer for hindre at bestemte livssyn skal dominere i s stor grad at andre blir diskriminert, overkjrt eller skadelidende. Samtidig forsvarer SV enkeltmenneskets rett til fritt gi uttrykk for sin religion gjennom bruk av symboler, utvelse og tilbedelse privat og offentlig. SV mener det skal ligge svrt tungtveiende hensyn til grunn for innfre begrensninger i retten til bre klesplagg eller symboler som uttrykker religis tilhrighet. Det er ingenting som tilsier at en jde, muslim, sikh eller andre som benytter religise plagg eller symboler ikke kan utve sin myndighet som dommer, politi eller annen offentlig tjenestemann p en mte som sikrer rettssikkerhet og likebehandling. Det br derfor vre rom for bruke religise plagg som ikke er ansiktsdekkende og symboler tilpasset etatenes uniformering. I et pent samfunn skal det vre mulig identifisere dem vi har rundt oss. SV mener derfor at utdanningsinstitusjoner skal kunne kreve at lrere og elever skal vise ansiktet. Det samme skal gjelde arbeidslivet. Arbeidsgiver p den enkelte arbeidsplass br ha anledning til begrense bruk av ansiktsdekkende religise klesplagg i stillinger nr det er saklige grunner for det. SV nsker legge til rette for at flere religise ledere i norske trossamfunn har bakgrunn fra og kjenner til Norge. Vi er positive til utvikle imam-utdanning p norske lresteder i dialog med muslimske miljer. SV deler Barneombudets bekymring for barn i isolerte trossamfunn i Norge. Det er et problem at barn ikke fr delta i deler av ordinr undervisning i skolen p grunn av religise oppfatninger. SV nsker en gjennomgang av hvilke fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert p foreldrene religise oppfatninger. Ikke alle barn opplever det som et fritt valg om de m bre religist begrunnede plagg eller symboler. Voksne som ptvinger barn religist begrunnede symboler er ikke begrenset til muslimer, men gjelder alle trossamfunn. SV vil arbeide for en aktiv dialog mellom foreldre, barn, skoler, Utdanningsetaten, tros- og livssynssamfunn og andre relevante organisasjoner med det forml at ingen barn skal oppleve at de plegges bruke religist begrunnede plagg eller symboler. Det er viktig at alle barn uavhengig av kjnn og foreldres livssyn sikres den samme mulighet til utfoldelse i barndommen. SV vil: Tillate bruk av religise plagg eller symboler i offentlige yrker som dommer, politi eller annen offentlig tjenestemann Utvikle imam-utdanning p norske lresteder i dialog med muslimske miljer. Arbeide for en aktiv dialog mellom foreldre og skolen med det forml at ingen barn skal oppleve at de plegges bruke religist begrunnede plagg eller symboler 1.2 Likestilling Norge er et av landene i verden hvor likestillingen mellom menn og kvinner har kommet lengst, blant annet takket vre venstresidens kamp for kvinners rett til arbeide og gode velferdsordninger som foreldrepermisjon og barnehager. Lnnsforskjellene mellom menn og kvinner, mannsdominansen i politiske organer, styrer og lederstillinger, og p omfanget av menns vold mot kvinner i norske hjem viser oss at det likevel er langt igjen til full kvinnefrigjring i Norge. Denne virkeligheten minner oss om at likestilling ikke er kulturbestemt, og ingen spesifikk norsk verdi. Kampen for likestilling handler om kreve at alle slutter opp om universelle rettigheter. De viktigste tiltakene er derfor ogs de universelle tiltakene som styrker alle kvinners rettigheter, enten det dreier seg om rett til arbeid, omsorg for barn eller frihet fra vold. Arbeid Stor kvinnelig deltakelse i yrkeslivet, med den selvstendighet og samfunnsposisjon det medfrer, er den viktigste forutsetningen for likestilling. kt yrkesdeltakelse for minoritetskvinner er et sentralt tiltak for bekjempe barnefattigdom og vil styrke inkluderingen ved bekjempe isolering av kvinner og barn. SV vil utvide ordningen Ny sjanse, som er srlig rettet inn mot sikre kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til kvalifisere seg for arbeidslivet, flere steder i landet. Minoritetsbefolkningen bruker kontantsttte i strre grad enn befolkningen for vrig, og frer dermed til at flere kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn holdes utenfor arbeidslivet, og at barn med etnisk minoritetsbakgrunn gr i barnehage. SV vil avvikle kontantsttten, og gjennomg eventuelt andre velferdsordninger som kan ha negative konsekvenser for integreringen. Sosial kontroll I enkelte minoritetsmiljer er mangelen p likestilling strre enn i befolkningen ellers. Dette kan gi seg utslag i mangel p selvbestemmelse, begrensninger i kontakt og deltakelse i samfunnslivet, men ogs vold og tvang begrunnet i tradisjon og kultur. penhet og rlighet om slike realiteter er en forutsetning for kunne lse problemene. SV arbeider for at alle kvinner fullt ut skal likestilles i samfunnet. Det innebrer at kvinnene blir konomisk uavhengige ved styrke deres muligheter til utdanning og arbeid. Men det handler ogs om endre tradisjonelle kjnnsroller og motarbeide konservative holdninger som innskrenker kvinners rett til selv bestemme rammene for sitt eget liv. Kvinner med minoritetsbakgrunn mter ofte doble barrierer. Bde i form av sosial kontroll i eget milj og storsamfunnets fordommer mot deres opphav. Mange kvinner med minoritetsbakgrunn opplever bli trakassert p grunn av mten de klr seg, enten de velger kle seg i tradisjonelle eller i vestlige klr - med eller uten hijab. SV vil g i front i kampen mot alle former for moralpoliti og diskriminering som begrenser kvinners frihet i det offentlige rom. SV mener ansiktsdekkende religise plagg er kvinneundertrykkende, fordi det reduserer kvinnens handlefrihet og handler om sosial kontroll over kvinner. SV mener derimot at et forbud mot bruk av slike plagg i offentligheten vil kunne virke mot sin hensikt og bidra til ytterligere isolasjon av kvinnene det gjelder. Dessuten vil det bryte med liberale prinsipper og kunne komme i strid med menneskerettighetene. SV vil arbeide for strre aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i etniske minoritetsmiljer og religise miljer, blant annet gjennom holdningsskapende arbeid. Vold i nre relasjoner Vold mot kvinner er et hinder for likestilling og krenker kvinners fundamentale rettigheter og friheter. Bruken av norske krisesentrene er i endring. Mens flertallet av dagbrukerne er etnisk norske kvinner, er andelen av kvinner med minoritetsbakgrunn som benytter seg av krisesentrenes botilbud kende og utgjr n mer enn halvparten av brukerne. Overgriperne er bde etnisk norske nordmenn og minoritetsmenn. SV vil bedre tilbudet for voldsutsatte kvinner, blant annet gjennom omvendt voldsalarm, og sikre god bemanning og kompetanse p krisesentrene. Siden minoritetskvinner i mindre grad har egen inntekt enn etnisk norske kvinner har de frre muligheter til bryte ut av voldelige forhold. En styrkning av minoritetskvinners muligheter til bli konomisk uavhengig, gjennom norskopplring, kvalifiseringsprogram og arbeid, er derfor ndvendig. SV vil styrke satsingen p holdningsskapende arbeid rettet mot minoritetsmiljer. Religise ledere og minoritetsorganisasjoner m trekkes med i dette arbeidet. SV vil styrke tilbud som Reform, Alternativ til vold og andre som jobber med menns konflikthndtering. Spesielt m kunnskap og kompetanse for n og hjelpe menn med minoritetsbakgrunn styrkes. Kunnskapsbehovet for hvilke lover og regler som gjelder i det norske samfunnet er stort for flere med minoritetsbakgrunn. For eksempel gjelder dette i visse miljer forbudet mot fysisk avstraffelse som en del av barneoppdragelsen. Her gjelder det nulltoleranse. SV vil styrke informasjonsarbeidet og opplringen i regelverket gjennom kt sttte til frivillige organisasjoner som driver slikt arbeid p asylmottak og voksenopplringssentre. Dette m ogs inng som en obligatorisk del i introduksjonsprogrammet. Vold i nre relasjoner omfatter ikke bare vold fra partner og tidligere partner, men ogs vold fra andre familiemedlemmer, herunder giftepress og tvangsekteskap og vold p grunnlag av seksuell orientering. Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov og innebrer brudd p menneskerettighetene. SV vil st frst i kampen mot denne typen overgrep mot unge mennesker. Arbeidet for bekjempe tvangsekteskap m opptrappes gjennom et bredt holdningsskapende arbeid og gjennom utvide ordningen med minoritetsrdgivere p videregende skoler. Kompetansen p feltet m heves og hjelpetilbudet til ofre for tvangsekteskap m styrkes. Kampen mot tvangsekteskap m ogs omfatte lesbiske og homofile som tvinges inn i heterofile ekteskap. SV vil at det skal lages en ny handlingsplan mot tvangsekteskap i tiden etter 2011, der kampen mot tvangsekteskap trappes opp, som ogs inkluderer tiltak til motarbeide andre former for sosial kontroll. Kjnnslemlestelse er et svrt grovt og straffbart overgrep. SV vil styrke arbeidet mot kjnnslemlestelse gjennom informasjonstiltak, en styrket skolehelsetjeneste, kt kompetanse i skoler og barnehager, og et bedre hjelpetilbud for dem som frykter eller har blitt utsatt for overgrep. Skolehelsetjenesten m tilfres ressurser for gjennomfre en helseforebyggende samtale med alle elever. De eksisterende tiltakene mot kjnnslemlestelse m kontinuerlig evalueres. SV vil: Avvikle kontantsttten og utvide ordningen Ny sjanse, som er srlig rettet inn mot sikre kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til kvalifisere seg for arbeidslivet, til flere steder i landet. Trappe opp kampen mot tvangsekteskap gjennom et bredt holdningsskapende arbeid og gjennom utvide ordningen med minoritetsrdgivere p videregende skoler. Styrke arbeidet mot kjnnslemlestelse gjennom informasjonstiltak, en styrket skolehelsetjeneste, kt kompetanse i skoler og barnehager, og et bedre hjelpetilbud for dem som frykter eller har blitt utsatt for overgrep 1.3 Sosial utjevning Mlet om sosial utjevning er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Velferdsordninger som bidrar til sm sosiale forskjeller og hy sysselsetting har historisk sett hatt en sterk politisk oppslutning i Norge. Folketrygden, som er brebjelken i den norske velferdsmodellen, har til hensikt bidra til utjevning av inntekt og levekr. SV vil jobbe for utvikle velferdsstaten for sikre at alle blir inkludert i velferdssamfunnet. 2. Bekjempelse av klasseforskjeller og diskriminering En politikk for utjevne klasseforskjeller er avgjrende for oppn bedre inkludering. Alle skal ha samme muligheter til arbeid, utdanning, bolig og velferd. 2.1 Arbeid Arbeid og sprkkunnskaper er nkkelen til bli en aktiv deltaker i samfunnet. Det er derfor en stor utfordring for inkluderingen at arbeidslsheten blant innvandrere er omkring tre ganger hyere enn nivet i befolkningen for vrig. Personer med minoritetsbakgrunn har i tillegg lavere organisasjonsgrad, mindre faste arbeidsforhold og er srlig srbare i krisetider. SV mener at tiltak for fremme norskkunnskaper og kompetanseutvikling for minoritetsbefolkningen m prioriteres. Kraftige virkemidler m settes inn for hindre sosial dumping. Dette gjelder bde kt myndighetskontroll, rettigheter til fagbevegelsen og allmenngjring av tariffavtaler. SV mener det m gjres enklere f godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet. Det m etableres ordninger for bidra til relevant arbeid for minoritetspersoner med hyere utdanning. NAV m styrkes slik at de kan drive aktiv arbeidsformidling, rdgivning og oppflging overfor arbeidsgivere for f ned arbeidslshet blant minoritetsbefolkningen SV vil arbeide for bedre oppflging fra introduksjonsprogrammene i overgang til arbeidsmarkedet. Spesielt i distriktene er det et problem med fraflytting etter endt introduksjonsprogram p grunn av mangel p arbeids- og praksisplasser. Det m tilrettelegges bedre for sprkopplring p arbeidsplassen, og innsatsen for voksenopplring og etter- og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn m styrkes. Ogs nringslivet m vise samfunnsansvar ved legge til rette for inkludering av minoriteter i arbeidslivet. Diskriminering p arbeidsmarkedet er utbredt. Srlig ikke-vestlige arbeidsskere opplever at arbeidsgivere driver systematisk forskjellsbehandling, og blir valgt bort selv om de er overkvalifisert for stillingen. SV vil styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet. Blant annet ved utvide den statlige ordningen som gr ut p innkalle minst en innvandrer til intervju dersom det finnes kvalifiserte skere til ogs omfatte kommunale og fylkeskommunale stillinger. SV vil innfre kvotering av minoritetssprklige arbeidsskere ved ansettelser i offentlig sektor, og vil plegge all offentlig virksomhet ha rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn. SV vil ogs stille krav til deltakere i offentlige anbud om ha rekrutteringsplaner for minoriteter. Antidiskriminerings-bestemmelser m inn i lov om offentlige anskaffelser og i regelverk for kjp av varer og tjenester. SV vil: Gjre det enklere f godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet Sikre deltakere i introduksjonsprogrammene en bedre oppflging i overgang til arbeidsmarkedet Tilrettelegge bedre for sprkopplring p arbeidsplassen Styrke innsatsen for voksenopplring og etter- og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn Styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet, blant annet ved utvide den statlige ordningen som gr ut p innkalle minst en innvandrer til intervju dersom det finnes kvalifiserte skere til ogs omfatte kommunale og fylkeskommunale stillinger. Innfre kvotering av minoritetssprklige arbeidsskere ved ansettelser i offentlig sektor Plegge all offentlig virksomhet ha rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn Stille krav til deltakere i offentlige anbud om ha rekrutteringsplaner for minoriteter. Antidiskriminerings-bestemmelser m inn i lov om offentlige anskaffelser og i regelverk for kjp av varer og tjenester. 2.2 Oppvekst, barnehager, skole Alle barn har rett til en trygg og god oppvekst. Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn drligere utgangspunkt enn andre. SV vil styrke innsatsen p alle omrder som bidrar til utjevne sosiale forskjeller. Barnevern SV vil styrke barnevernet. Barn og unge med innvandrerbakgrunn fr oftere hjelp fra barnevernet enn andre barn og unge. SV vil arbeide for ke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten for styrke den flerkulturelle kompetansen og gi arbeidet strre legitimitet hos minoritetsfamilier. Det er ndvendig styrke innsatsen for forebygge omsorgsovertakelse av barn med minoritetsbakgrunn. SV vil ke rekrutteringen av fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Enkelte barn opplever bli tatt med ut av landet mot sin vilje. Disse barna trenger oppflging og hjelp. SV vil derfor opprette en internasjonal avdeling i barnevernet som skal vre et ressurssenter for de norske konsulatene, skoler og andre som de skal kunne ringe for f faglig hjelp til hvordan de skal g fram. De m ogs ha mulighet for yte direkte bistand. Barnevernloven gjelder for alle barn i Norge, uavhengig av oppholdsstatus. SV vil arbeide for at barnevernet ogs skal ha ansvaret for enslige mindrerige asylskere mellom 15 og 18 r. Barnehager og skole I et flerkulturell Norge er barnehage og skole vre viktigste fellesarenaer hvor forskjellige religioner, kulturer, levemter og sprk mter hverandre. Barnehage er avgjrende for sikre at barn med minoritetsbakgrunn lrer seg norsk fr de begynner p skolen, og dermed fr en best mulig skolestart. sikre billige barnehageplasser til alle er en effektiv inkluderingspolitikk. SV vil innfre en ordning med 12 timer obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femringer. Det m ansettes flere tosprklige assistenter og frskolelrere. SV vil arbeide for at fellesskolen bevares og styrkes. SV er imot kjnnsdelt undervisning og en elevsammensetning som skiller barn etter etnisk bakgrunn. Klassedeling og annen organisering i skolen skal kun ha en pedagogisk begrunnelse. SV mener at foreldrenes konomi ikke skal st i veien for at barn skal kunne delta p viktige integreringsarenaer og vil derfor g inn for en times gratis SFO daglig med mlrettet leksehjelp, fysiske aktiviteter og kulturaktiviteter. God kunnskap i eget morsml er en forutsetning for at barn skal kunne lre seg andre sprk. Flersprklighet er en ressurs bde for den enkelte og for fellesskapet. SV mener derfor at alle barn som nsker det, s langt som praktisk mulig skal tilbys morsmlsopplring og tilbud om morsml p forskjellige niver. Foreldre som tar barn ut av skolen over lengre tid uten at dette er forhndsgodkjent, m flges tett opp av skole og barnevern fr eventuelle sanksjoner iverksettes. Dersom en slik oppflging ikke gir resultater, vil SV vil foresl at kutt i barnetrygden iverksettes som et tiltak for sikre barnas rettigheter. SV mener det m utarbeides systemer som sikrer at barn som kommer tilbake til Norge fra lengre utenlandsopphold blir registrert slik at de fr sin rettmessige skolegang. SV gr inn for et nasjonalt skoleregister. Samarbeidet mellom hjem og skole m styrkes ved at foreldremtene tilrettelegges som inkluderingsarenaer. SV vil legge til rette for at tolketjenesten skal vre tilgjengelig for sikre at ikke manglende sprkkunnskaper hindrer kontakt mellom foreldre og skole. Barn skal slippe fungere som tolk mellom foreldre og ansatte i skolen P grunn av bosettingsmnsteret har det de siste tirene vrt en tendens til sterkere segregering i skoler og barnehager i Oslo, Drammen og enkelte andre byer. Det er ogs tendenser til at en del ressurssterke foreldre med bde majoritets og minoritetsbakgrunn sker barna vekk fra skolekretser med hy minoritetsandel. Denne utviklingen vanskeliggjr integreringen fordi det svekker norskopplringen og bidrar til forsterke og opprettholde sosiale forskjeller. SV nsker derfor vurdere ulike tiltak for hindre segregering, som for eksempel justering av inntaksomrder for barnehager og skoler. Skoler med elever som trenger ekstra oppflging, enten det skyldes minoritetsbakgrunn eller andre forhold, skal f en strre andel av skolebudsjettene enn i dag. SV vil styrke den flerkulturelle kompetansen til rdgiverne i skolen, ansette flere egne minoritetsrdgivere, og rekruttere flere lrere med minoritetsbakgrunn. Ungdoms- og fritidsklubber er viktige flerkulturelle arenaer som forbygger sosiale problemer. SV vil derfor arbeide for ke sttten til disse. SV vil: Styrke barnevernet og arbeide for ke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten Opprette en internasjonal avdeling i barnevernet som skal vre et ressurssenter for de norske konsulatene, skoler og andre som de skal kunne ringe for f faglig hjelp til hvordan de skal g fram for hjelpe norske barn som trenger hjelp i utlandet Innfre en ordning med 12 timer obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femringer og jobbe for at det ansettes flere tosprklige assistenter og frskolelrere. Gi alle barn som nsker det, s langt som praktisk mulig skal tilbys morsmlsopplring og tilbud om morsml p forskjellige niver. Foresl at kutt i barnetrygden iverksettes som et tiltak for sikre barnas rettigheter nr foreldre tar barn ut av skolen over lengre tid uten at dette er forhndsgodkjent Foresl at det utarbeides systemer som sikrer at barn som kommer tilbake til Norge fra lengre utenlandsopphold blir registrert slik at de fr sin rettmessige skolegang. SV gr inn for et nasjonalt skoleregister. Gjre tolketjenesten skal vre tilgjengelig for sikre at ikke manglende sprkkunnskaper hindrer kontakt mellom foreldre og skole Vurdere ulike tiltak for hindre segregering, som for eksempel justering av inntaksomrder for barnehager og skoler Gi skoler med elever som trenger ekstra oppflging, enten det skyldes minoritetsbakgrunn eller andre forhold, skal f en strre andel av skolebudsjettene enn i dag. Styrke den flerkulturelle kompetansen til rdgiverne i skolen, ansette flere egne minoritetsrdgivere, og rekruttere flere lrere med minoritetsbakgrunn. 2.3 Utdanning og kompetanse Ungdom med minoritetsbakgrunn tar i strre grad enn ungdom totalt sett i hyere utdanning. Det har vrt en sterk kning i denne gruppa, srlig blant jenter. Samtidig viser nasjonale prver i skolen at elever med minoritetsbakgrunn har drligere lringsutbytte enn andre elever. Unge med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte blant dem som ikke fullfrer videregende opplring. Dette gjelder srlig guttene. SV vil at all ungdom under 25 r tilbys en jobbgaranti eller utdanning. Mange elever, srlig de med minoritetsbakgrunn, som har fullfrt den teoretiske delen av videregende skole har vansker med f lrlingplass. Det trengs et krafttak for ke antallet lrlingplasser, og kommunale og statlige arbeidsplasser m ta et srlig ansvar for sikre lrlingplasser til minoritetssprklige elever. SV vil p sikt lovfeste retten til lrlingplass. SV jobber for at flerkulturell kompetanse skal inng som en obligatorisk del av grunnutdanningen i sentrale profesjonsutdanninger som lrer-, politi-, helsepersonell-, sosionom/barnevernspedagog, tollinspektrer og andre. SV vil: at all ungdom under 25 r tilbys en jobbgaranti eller utdanning. at flerkulturell kompetanse skal inng som en obligatorisk del av grunnutdanningen i sentrale profesjonsutdanninger som lrer-, politi-, helsepersonell-, sosionom/barnevernspedagog, tollinspektrer og andre. p sikt lovfeste retten til lrlingplass 2.4 Bolig og arealplanlegging En god sosial boligpolitikk er forutsetningen for en god integreringspolitikk. Mangel p rimelige boliger frer til at de med lavest betalingsevne utestenges fra boligmarkedet, og bidrar dermed til kende sosiale forskjeller. Personer med minoritetsbakgrunn kommer drligere ut nr det gjelder bolig i forhold til resten av befolkningen, ved at de bor trangere og i strre grad leier enn eier. Mange opplever i tillegg diskriminering p boligmarkedet. SV arbeider derfor at det rlig m bygges flere ikke kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger. SV mener at tilskuddet til boligetablering m kes. SV har i regjering vrt med p styrke bosttten betraktelig slik at flere fr rd til bo. Ved en videre styrking av bosttten br barnefamilier prioriteres. SV vil innfre ny lov om ikke-kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger for sikre at husleie- og boligsubsidier kun gr til skaffe ungdom og folk med drlig rd et sted bo. SV vil motarbeide diskriminering p boligmarkedet gjennom en streng hndheving av antidiskrimineringslovverket og gjennom informasjons- og holdningsarbeid. Arealplanleggingen m sikre varierte bomiljer gjennom at det bygges bde eneboliger, rekkehus og rimelige leiligheter i samme omrdet. I tillegg m det vre en god geografisk spredning av kommunale boliger, og det kjpe kommunale boliger integrert i sameier og borettslag br gjres i strre utstrekning. Ved prosjektering av nye bomiljer, m man srge for at det er tilstrekkelig med gode mteplasser, herunder parker, lekeplasser, fotball- og basketballbaner og lokale samfunns- og bygdehus. SV vil arbeide for utvikle og oppruste boomrder med drlige levekr for skape gode bomiljer for alle, blant annet ved styrke Husbanken mulighet for bidra til slikt arbeid. SV vil: at det rlig m bygges flere ikke kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger og at tilskuddet til boligetablering kes innfre ny lov om ikke-kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger for sikre at husleie- og boligsubsidier kun gr til skaffe ungdom og folk med drlig rd et sted bo vil arbeide for utvikle og oppruste boomrder med drlige levekr for skape gode bomiljer for alle, blant annet ved styrke Husbanken mulighet for bidra til slikt arbeid 2.5 Offentlige tjenester Det er viktig sikre at offentlige tjenester er tilpasset mangfoldet i befolkningen. Med en kende andel eldre, ogs med minoritetsbakgrunn, er det ndvendig sikre flerkulturell kompetanse i eldreomsorgen. SV vil jobbe for ke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlige etater for sikre at tilbudet blir bedre tilpasset de ulike brukergruppene behov. SV vil styrke tolketjenestene slik at sprkbarrierer ikke skal hindre god og likeverdig behandling i det offentlige tjenestetilbudet. SV vil: ke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlige etater for sikre at tilbudet blir bedre tilpasset de ulike brukergruppene behov 3. Rasisme og diskriminering Diskriminering og rasisme er i hyeste grad en del av norsk virkelighet, men rasismen har i stor grad skiftet form og uttrykk. Den vanligste rasismen i dag er mer tilslrt i formen, og fremhever de kulturelle og religise ulikhetene. De andre fremstilles som en gruppe med helt andre verdier og vremter og som en trussel mot det etablerte og verdifulle i ens egen gruppe. Nr kultur ogs sies styre menneskers handlinger meget sterkt, har en p denne mten nesten gjeninnfrt den gamle rasismen bakveien, n med kultur som forklaring i stedet for biologi. SV er et antirasistisk parti, og vil bekjempe alle former for rasisme, diskriminering og fremmedfrykt i samfunnet. 3.1 Islamofobi og antisemittisme Det amerikanske utenriksdepartementet advarer sin rlige menneskerettighetsrapport mot kende diskriminering av muslimer i Europa. Norge er p vei inn i et debattklima som til tider minner om den islamofobien vi finner i andre europeiske land, og som blant annet resulterte i minaretforbud i folkeavstemningen i Sveits fr jul. SV vil jobbe mot at en retorikk rettet mot muslimer, som spiller bde p gruppetenkning, grov generalisering og konspirasjonsideer, blir mer akseptert i norsk offentlighet. SV vil stille seg i spissen mot et slikt stigmatiserende debattklima. Det er en kende grunn til bekymring for antisemittiske holdninger i det norske samfunnet, spesielt gjelder det blant ungdom med muslimsk bakgrunn, men forekommer ogs i etniske norske miljer. SV vil styrke arbeidet for bekjempe rasisme og antisemittisme i skolen. Det er ndvendig trekke representanter for ulike trossamfunn, politi, frivillige organisasjoner som arbeid med barn og unge og ikke minst foreldre med i dette arbeidet. 3.2 Utelivsdiskriminering Mange unge med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering p utesteder. Dette gjelder srlig unge menn med ikke-vestlig bakgrunn. SV vil styrke kontrollen med at utesteder overholder forbudet mot etnisk diskriminering. Dagens regelverk pner opp for at skjenkebevillingen kan inndras ved gjentatt diskriminering p bakgrunn av etnisitet. SV vil skjerpe regelverket slik at skjenkebevillingen skal inndras dersom det skjer gjentatt diskriminering p bakgrunn av etnisitet. Det er politiet som har ansvaret for opplring og godkjenning av drvakter. SV vil arbeide for at kampen mot diskriminering fr et enda strre fokus i opplringen. 3.3 Rasistisk vold Rasistisk motivert vold i Norge utgjr i dag en mindre trussel enn i andre europeiske land, som Storbritannia, Italia og flere st-europeiske land. Likevel forekommer det ogs i Norge, srlig i perioder nr innvandringsdebatten er ekstra tilspisset og hetsende. SV mener og rasistisk vold m bekjempes aktivt, blant annet ved at politiet flger nye med i utviklingen i de hyreekstreme miljene. Det m arbeides for forhindre rekruttering til nynazistiske miljer. 3.4 Mobilisering mot rasisme SV er et antirasistisk parti, og vil aktivt bekjempe alle former for rasisme, diskriminering og fremmedfrykt. I dag krever det mot snakke om rasisme og diskriminering. Bare det fastholde at det flerkulturelle Norge gr i riktig retning utlser negative aviskommentarer, hatmail og trusler. Innvandring preger samfunnsdebatten, og kommer til gjre det med tiltagende styrke i rene som kommer. I denne debatten skal SV vre en kompromissls forsvarer for et raust og inkluderende samfunn. Med utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter forsvarer SV alle menneskers rett p likebehandling og beskyttelse mot diskriminering. SV vil: styrke arbeidet for bekjempe rasisme og antisemittisme i skolen skjerpe regelverket slik at skjenkebevillingen skal inndras dersom det skjer gjentatt diskriminering p bakgrunn av etnisitet SVs inkluderingspolitikk 1. Sprk og kompetanse For f tilhrighet, en jobb og srge for at folk har en stemme, m enda flere f opplring slik at de behersker norsk. SV vil arbeide for sikre deltakere i introduksjonsprogrammene en bedre oppflging i overgang til arbeidsmarkedet. Det m tilrettelegges bedre for sprkopplring p arbeidsplassen, og innsatsen for voksenopplring og etter og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn m styrkes. 2. Arbeid Deltakelse i arbeidslivet er en av nklene for sikre inkludering. SV vil fortsette styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet og bekjempe diskriminering i arbeidslivet. SV vil innfre kvotering av minoritetssprklige arbeidsskere ved ansettelser i offentlig sektor, og vil plegge all offentlig virksomhet ha rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn. SV vil gjre det enklere f godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet. 3. Oppvekst og skole Grunnlaget for skole og utdanning legges i de tidligste barnerene. Billige barnehageplasser til alle og gratis kjernetid for femringer er effektiv inkluderingspolitikk. SV vil arbeide for at det ansettes flere tosprklige assistenter og frskolelrere. Tolketjenesten skal vre tilgjengelig for sikre at ikke manglende sprkkunnskaper hindrer kontakt mellom foreldre og skole. SV vil styrke den flerkulturelle kompetansen til rdgiverne i skolen, ansette flere minoritetsrdgivere og rekruttere flere lrere med minoritetsbakgrunn. SV vil fortsette arbeidet mot frafall i videregende skole, og lovfeste retten til lrlingplass. 4. Klassesamfunnet og kampen mot fattigdom Hvilken retning samfunnet tar er avgjrende for hvordan det gr med integreringen. Et samfunn med en raus velferdsstat, et regulert arbeidsliv og sm forskjeller er et godt samfunn for inkludering. Kamp mot klassesamfunnet er derfor kamp for inkludering og integrering. SV vil styrke innsatsen p alle omrder som bidrar til utjevne sosiale forskjeller. Barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant fattige barn. f flere kvinner ut i arbeidslivet er et sentralt tiltak for bekjempe barnefattigdom. SV vil styrke tiltak som gir kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til kvalifisere seg for arbeidslivet. 5. Politisk og konomisk makt Det er en demokratisk utfordring at etniske minoriteter i dag er underrepresentert i folkevalgte organer, blant tillitsvalgte i fagbevegelsen og i styrer i nringslivet. SV vil styrke arbeidet med rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer og vil ha egne rekrutteringsplaner for n dette mlet i eget parti. SV vil ke sttten til oppstart og drift av organisasjoner som arbeider for etnisk likestilling, rettigheter og politisk skolering av personer med minoritetsbakgrunn. 6. Diskriminering og rasisme Diskriminering og rasisme er i hyeste grad en del av norsk virkelighet. SV vil motarbeide diskriminering p boligmarkedet og arbeidslivet gjennom en streng hndheving av Antidiskrimineringslovverket, og vil skjerpe regelverket mot diskriminering i utelivet. SV vil styrke arbeidet for bekjempe rasisme og antisemittisme i skolen.        FILENAME \p D:\brukere\Bruker.Bruker-PC\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\BBIF5NL0\Ls_0910_inkludering.doc  BCDHIRSTXYdeijwxyz)[ǼۮǛ|ukcVhh56\]hh6hh5\ h5\hhCJaJh56\]hh6] hhhh5CJaJhCJaJ h%~CJ hE5CJhEhhh5hhE5h%~hhECJ hhCJaJ h5CJ hECJ!CDSTexyz  fggdgdgd%~dgdddgd%~()[ ""%%*'+'4''z( & FgdgdgdY$Z$%%%+'z(((X)Y)))******/+/////E0F0G0H0V044??I@J@@@@MDTD=F>FGGNNN[[P\Q\)]*]+]@]^^/__ﯠhh5CJ\]aJh56\]hh5>*hh5\hh5hh6hh]hh56 hhhh\]F?FGG & FgdgdGGzJ{JGLHLMMNNNKPLPRRhSiShUiU8V9VYYZZZ[Q\*] & Fgdgd*]+]@]^^/____mbnbcceekilitii%j^jjkl~lQmRmsmon & Fgdgd___lbmbccii$j%j]j^jjjkkll}l~lPmQmRmsmpnznrr2s3sstty y~~ŀƀmnɅGeYr™Ù؝ٝ st[\ypthh6hh5CJ\]aJhh6]hh]hh5>* hhhh5\ h5\GonpnznXpYpqqrrrttvvwwyy-{.{~~]^gƀn & FgdgdtlɅ"# MFGe)*jksgd & FgdXYrhirNO™Ù !؝ٝst[\ygd & FgdyA¥ۥܥ}~gd & FgdFEƀgdgdt¥ۥަ|}~;ɮİ0124578:;=?@ACDEFIJLMzjhCJUhEjhUmHnHuhhOJQJ"jhOJQJUmHnHuhX(jhX(Uh%~hh5>*hh]hh5hh5CJ h5CJhh56 hh+;ɮİŰ/0134679:<=@ADEFG$a$gd%~gdGHIJKLgd%~$a$ MZ[h%~hEhh h CJmHnHsH ujhCJUh hCJmH sH F 00:P&P :p). A!n"W#$Q% Dp`! #XT vn]N\!^ F x\$E}D1H<D0R51S31124158AA8A@}>ٽTnw~|]]]vszg_=yvcy{wk잻|u]'vg~9W?xrOܕ#.ūO/cyҾQݯz?~7ˋc$t2&GK!]5(xݟ_{z?MW/Mrws'8㧟.*MXQ?z&Id]0#mϤaVEI7(HTA2Y­70 OKVŨML93{RVI-+#D8eL՗t4WpEAz)g!j2Yt[-ɜ$ HF/maءto񌨒EH!jPM849$#hӇRVon'z^Isp ^r'lOഹ&bQJN;>yE#| /Oq(o4Şx6h#3(Սiq3IsjF C@ih0xC%ʥVj~)u09&lr;ۙLB)\>$O~qJLdKLs%wҹPG4;e0E֫UG*Ml=ҎK#5k͏ˁqsqCM 5N:1Ad!|,*7ѱ1$e&NnI%%c4%#_{`9# rDta64r)=#I&@2#cB>fm1~ DD'~ >7dc^S(p<39y%O$&M >c A#&&Dv0+ Gqi5 5cV&IuОĺcl0!_w0!_s7J8i<&U]U=,ZeH|^fٚ{13y$LM"T/X|@Ll&IO`ڐ9; 朚 2SWӹ\|ЪO !82 &brKjZߠm 2a2@ Mi 9_=Kȧ7AKi~ 퉹= #wAQ~ON-9u i)&$zL1!D(iL2mfMWՔ% L &:"5 P 0>AԼ%~ȱvR ҉ ""F"~Ogi2GN퓷!=Ø7`.סTq9L05*AyHkLPd^0 e">e Gʭau 2΋nNcl]$&E9'XW@z0Ao"GgXM 0C@nrs]o@G,^GsejG1ҖLM)Cc,U84::ս9HIR>6&D$OkQ51D)cI&$UIb*JDt苔+u?6C{J띇AIv Fbffk W:MnLpQ5&'gd}3=dr&9/kH~B/Xw? yn֯'5|='x>ڶOT!7A>64 &#批_`?sqt #[% a2YV2ͤiSM&4\Ah缁U?f^`BC\m|B4bƍbO陹l:RTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTT ][~\ Cm~8RjJ}V3^ ^xϋy%[cϛ.jE`L7%`CNPN˂. ,L0t .cSL8ͼ;#Kɖ璦k:zy_QQ*P_)"яߟ۟G?q_)SVKj_'JUV+mKs em ` &HDeE&A/AիWN٪dnYPw4; J$|`Lhζ_Li$v'l F)k cD~ :|q]D'w _$1xL`Ւ ߟௐ~S`V%`LR8]10Jj_Z*Vm> H+ WF/EѸWzW6Y~+\*M'vXHu. kw@&;_7lq~tz1ݔ*|3:4}qG &:2Ѡ2peL`;LvcV8;k 4J5 0_o qV[xuC-'$C_ZvlI*>(W} @- 3w&QJ,#By(QZuet&J pk.IQo$5sjn>Ţ>gDB\ b}r6f9嬉2MJĪrLMZz7ʤMJN) mN""6\+l]ǐvse=kB!E'׆7B92⠗f0d9sZ`94V˼ W edy6mIDh`ɉQÖqۘHJ%`qC1$$MToxXN@p+_DlFr7/#c/t(w]Rd6{'o9o5ݽxK|~$n&~ VCWf귟K/ XQq' 廔A%ۥ%UVЅ*[ j%m ?ī3:bHV:ajǜ+˸\b~K8<S򞩿;0MA@uJ\!JD!{b|S_b E)HhSPUG+$ jKX3'\sED |j\K&>sn RIV X4nk#ѪeW]mwul&pEX--"Q5v =Ԗ1_8Sgh-xlLo`,gOd=j|:%+InȤ܁fOC\/&/ tG#AvHwsO ` ,pzI#lLLeUn彄@rnsdí.iD& ?\m]O4d !Nf.|Ӳ I)̪ʀFW=Biٷqٵ'I*lLQˠi?ШDw 6w؈̏sMjrZü˄dvl*gSfoJ.LlFiNWM $R*2Īlg  \4Ȗd[ k;kE,hF40)w^%N+KRxߵ1\S"ӬKOֳ[{J8k8hUoqtՅ,耩*eYERae\p9EL)#)ZtyCєRUiP4:sHW)9Չ𲠚@1j\e5zLTUvmY6Y..1b#Rhi}퐮1k9sARn#itfRLܙ# ЦSUp4Qtx613]%ss4j7~dH*<)3ded̤T%=K@P琴<3WJS6 4*-Q4r;+E 禕P5:mXQhRIpQt72 \*񷛙K~s,wug]CTƘ *7&2ΈsO\mL2pLբ"@';Gv_jQV:ិ+g>q+~3/*1_'MPq2ۺޔ"'2LOC97k%1\jZ1@/! ,2 C.(fbwCFzs)Ǹ qjӎJBGu 'l3ёA2(MOB%7kQqops7L$T SYBf;?; X0vzk3DDHoE^78C*-* ,YP$>g%8^Õo`E`(9V eUꥲlMA1&+X4Dafhw(;}5M1kO|HXΔ[ ,duĸK8I1 +, 1T|ʙo4۰ֆ :1Y{4`)x3SEVrBQ))?:UNh@%ēD6ӄ~̂'@)}Xc D0v`i&)R:gg^IaӖx:9mCiIGrwX*bc譃 KZa: ƈa7ZJ>1x߅%GKk!)%xS+Cs,e5D3;>B$4. ц+Q|ЫXA8!}n6F5ćD kQy xö^5,WtVF<{@FbGs(i8!4OO ;q0\ 9\H\1LITJ^BQʃاux&)+Z]E+ 0Pf-xXLs./g(lM(T/,(`G fڒQ9g qeS!ݬ,o 9ZS'b!5=TTG&yl{d˼ء3SJJkh!AO"x&+h?uA"ºɢ|d94TIp>O>MPe}IL"{"z`Ѕϯw t`T)LS22w~.YR*y˹'{ad(j>vL5B|Q|SP ϘL@T&3(:\ˡ7;rA?X Bqi4*.d8R*҂vy%#/WM+k%@ R+1xz2pH{]!qWn؂n :0kOuJ>3~d/GwUfU檳Vpʇ<Wl8_BZ^!-iTPxAY:Y$i%e+RBJd?sJYPY1SAhe7"\eȪ4M3fT6u7 &-iu*1!-iV@ *'~ B:iL6lÚ*v˵g!eWΟTTT,%i-5ZCFb;74E$&[~Y^'* Lmq#SϢa-ĘufZ!TO<7q?bi-'M+`UᅜUĬNS?3TU,%Lтf($dOouNװjmA\+*߄+,OSnFkW%B݊ҲjS`"X(8xZޛ%|ȢšM_٬(NV걺 han7N6 :ǮP{0ꦗPݚsqoBIE:y#fݼCR(ƅjcHd{ZrSiB}2y̿xUhH6-[^7q5\S{Ӥh/trn03 {VfR}]tg-кEǢZNhidfe5rCZNCt,)JYYSǴRU,n1nt@;N/tB.wu΢׷%Tq[e*W"ZAFn~-B3;"(7'9B/گO&%D(ϴtqf'6r|Wd_rω,eA`!6Xu O# Rr`5 x흿k\GI$!IWFM~T!@ZvP[! HQ᫂Siԩ0Nw\ .6+=I84oxJ7©@eG'^GnŁ:?ZOVgY@ ÔH&E=!+yY3d){wX-1*:*h3Xݽ}R*cݠV)0ZXvz+N\ ܬNcSr0?$V{/j8FZ9Xg@4-&ޫg/2#<))J_ahb4IWjƖĨWKrO)MV CP dffYapLM })6;[ԗ7j}e_z%FVUL:;//Ntyw+ YV,DSѩIXEϯ @wH*µt{+iP& \"^#XOl*µ.%jvV6]+e4eZb:+L /A#HxHPbEuKS8YXD]*hpO(+;;Ed#:fdq-"M'\kY)2:\.Wk* 謲[$p&ʊϥm%\KN)*o6:>|Jo ea֪ HWȈcp'ztXt.L.2ƶ$g^);n=r )yP}Ɋ@nBXD ё>_g폋5Bm(;5V*>Br_/鬾u`f vb=ʛ|Kv@y7%"-5&4({C}| 䭵7~_ "{gd(Gq 1כT\2+prVZ!U4J˦jLG:+M]{RJ0/U|*UVBgɰ4}M{rV&Xr[kXlñ6rVfы]1geǖo,l.AgUsVY9+7g\Q6EaC PD$NmjMqD7`5 xMlcYVS#"lX !u (i"53+fJ4Br (\na ZlJq$|>1iWw+)N<#l{9 R=s97  EsYA7=g(M}C>ZǏ"~f)̫EFWa5RXy}!k\qP"K | =i>` Lb(z.`q=lw蜾 6o~<(E]H U5ɢscy0.Ey3v@<lA"VfȽ= #$! >bsB_E~;]49"3WPaʋP{%DnlrB M„ɉlZK.GjN`4LҕEm 1 5ܝU'Xjs `*2=Mކ5ս N${dt\-5$‰}#S-$Jd?}iDTӨuG6>.ʣ(bj6511;[ F˵>t" R"YMe Չo) ۇX{Fpx- ᙎǫ^D"Ɇ3o=lKyeb'>0vB(.CZ[%=¯,oPT0#ҿ f+!Q̠)iebf33ly`O@ߤ0'B]q'P6ZЊJPW|J:F){cq^f9,ef.N`mӔ dMj>!lOZ5XAJo䕣aمjq ̲K`/)V + |JS7ش}8'leS^BkFFضv8 PB;`F^ч.]eɶJ!e؅bjS~%jT >.w.2Ed]e[-nipc'n\Ex>q2G,Qq.)lWkq.czS\zD}/nQ2:GK'SW\S7*pB=vJ湋E~%SP]*tP84sB1 ZJٮMl5uEJ0[@5D/V@:(T!j~CBDlhڿ|f!^+ hj}&L8T(ɱPVLsLFsʺe 6ŠؼDϮ4[8u)]Zz3ӮǷ!$۽c 4^isdSqw̷9"|}tPwdW-INKf['+ 3G>%ibf Ö(el չe6%JӰ,٧e"aK͆'gyX\8b~RGSC@-h)gm;w@*@.#Ln`ydYm<} #D,J]+{OGkȨ#FSvFGOȔ#D7 :AT|xhsڽ{;˲b)^fN#FO)v5yT"؄*;3:VMws%0,F*Q "L6ˑsh8zdw߰v-vY~m^>Ƕb81{@9Fg|ZYKᗹ "{+s>:Vv2u<k,FfAGBx!(ggÇsJ3S!(uW 5J#J jrLYDp*+g8Sf!* ,+OѝU?P L%UuN )JwO|}M Wo;FH$6kI.AĂ+x1lfc5*Yk7y'^_%j~ٞ0E$f7*W;vZhx?5;3]+\әoڹ$=Pry1!. 39$6W# 95W( }(k!0 XY͹9ɀǬ\ɹ)ɀŗ\Ϲ@܌Pڮ2.Pf]T.A5U^9ZrT5VA~h Rs~e5ܵ#B}5\7uMh/谸w=7?G▏|Wxsm8#řϑXl|#ޖ,:)N|#H%;R|(/Yڑ )|Žk.:r#c9.u$1Gn/ẏ3viG.+nlGE~j4qEE~b4%"-Xo/F׵@P7,@X4K2En9[ g;t0*+ڄwuyb=^̇&2O~U{O`!)"A*kb]h S$x?\=!$TI.!SؽjިUJvFר ͙52]Bwzc4o߼?gYvߟ y3;?^Wo.-޼/~;{ͻK;;o}PcHy߿y{ۋcW?uޏwo=}mO8w"Dh3sÛW0"Dz.<|z礯npwl8W?λQIq̪Ųۉk+w6&'E~98jqt2bǯjR:~^ݣ,+[,>pUgsE1.'i@$lXtYz>_۔zd+ؿ:+,'EL0+[4vV.n'R{WWLʺ9"Ug5*o+DqyVǷ"j:KɈ/PZsR]W}E\a$q쓅^)lhΪ;۩~ljĕxgkȢaOԥn=)~Y;J9ޗoYpIqF3^txd Q)l>QiFʧM ;)'I I8+ JPMKv47 t]}ikG,:#Eik ;:K3ˣONp#?ynxOBR3c-J??tO<wD1—u9 @NBɠ!롎qgIG2IcI֨[3- |Mlrw%A89 @NKwO0Ly>X: 챤IZ:rR6pX&wG9" 'Mzd"YzOU0KZw7F_IrR:<44lrw,E3}aKN6R=*\`c 챤I"c@z:gm~Nݧ$UN*Yg%ӶtZ3T | 챤k`5*'i>srR@U[OIryIp@lT/_Z!YrtrRZ箲VTy:6cItvOBmTw ʗmIr9Izأk0O? >m sR9XlNwT?tNN6lK+tǦx3. *̗.2&qqIq%P=kc_r Mn:|2&+dQXQDlN] i鉲Wa+r!'}9)- w:ݫ*#RRqv#d0CsRM=XSm*S6gN;$,'ekl/}A.S太4zYzƣ}9'r۔"$%sl UˆWkPa{[eW.HCRzj=24͟f9 IQ2Nf;<m4a -C3Rzh8f<9i9)JGv2dydtkӑi0'w=(';FWSlINVWl6"W-dsz֦QOS5WN,g^Wog#80R|xZ+U@9=p6QsirQPFH{Gy$yBdx7|3Րrҗ7/͟>9 @NZҝ )wWOϙ-̳%]Cy"nrw''IМ_W%$˸mZa:hOpqMI5)Bl*Z3O!/6*]|ѸHXߤ{\N,+q1ʇ;prRD*34+.Dݬ˙#>t3-BsK/gsl#󥑨wb3ndI[6a(QmtjFTvw#נ[(OdjhO1ywtsU;oEVN('.Ms夫I7HN9i5?DuF).'m>܍i9i<=l5_{GIrYKI HBټe$$yN 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir ' 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'Ir 'lwN{뉖DDZ,j JD⧣c-PX\puN2t6'{f|6'=Umݜn<0v@T$'˞(&wsWm!)P{N2vŜT-`<S//'U7|$bNOR۫ꇖ~{k5q&BMDQb{>CmY%;WQ߰khn+aJ]h SFx\o#]?CyF !$JHS TRh+BkQtri;TxK,Ei n׵zwgx;c{2|$cs9F?_̽Ļ{?ߓ7~뷽!If=*0Uݻ A<9+Lf?V믳~͐+?ߺ F֢r2{0@u5ҏV~{i9?F.ؕhWפ'ʣ)R\GG꣕Wy<։+u \/T螹R%|H ״PDc/N]V{wE5V;wNoM*l->WeǕl+ Y vA͚PmVה>S`g|}E1vYEK>UY][[^5Z?\/.Պk*VAKGk+| FKW_ &]WȺ>)kc裫躟yMJ7+I,ŚNJdLeojjy -h8%ՒGMjIkr^˽{-Zkr^˽{-ϴ|טq24xvΒ¢]<9mhDy?޷Q%m)P49JȇgQtnҩm&mf<Fo3#W DuP}t6s&3^`Og;όhٟ.&D}fB ts9i|/5֚R κ̕¤VKUgUռ|K=$셩Ȭ`R -PlٗMzHn8rӼ^! 5ڷ `%&7O,njl3*U㩯nk%t݀;)R fuӴ^,GsIQMOYeSU@S{㌺ꃘV|jh/5Z-a;h-Sa{hU2[&`ndUn\]m˹KCc۲B㣵^yd4eK7yhIfXƹq7 H7Fe Vc3z1ǔ~zO5XlwkjM+̕-VxmˡNђH T3ma?>UHڄO;PĨrPlhIG =HϺI쿻*ĭ^>r,W`^ȔzuÆ-ȼgjԣ[;"A&U3uIXfuƅ&k8}DOCS|3'WBt3EJPV<:,vƈ̡F> Ԕuȅ>ND"R*ztyT)vY-̢P<3|Af4v7"ɕP1'gC*O@-;]F !pK*4Ԟ̺$SwM+ti;ti9e4}yڲ&,`SeX&9O `^.Ah !%\ Tv[(n: ~>ggѶ][М@68 F !8͌0.y0f}hІkb{z:jP(9Զ}ۗrwOk<~`kRMcnPWx_jD7u+\>V*$}RfPU+s ,+A24XYzKW t #$*q ˚a ЫVCШ+IHijsURF5k!_/QE}sݒb `S)@ K9d̖ԜP4t -%R^Sp8/|r|Oj*c^j O` eK{`PXXGƒp<"CFs6-zrV6誑}8H[k u,T bg sŢbzh`(ls.h##p'qzW5rC%H\ ^f J_oTyZ=Z)>lĘC$3zI ŵ!A`1uSp}VEH Xx'oz͛ҽbI+b_c;|s9.u,Zp/ii{vŒ!?׈`\8^.U!5`!$5rEkaS/DOy!œAuпDbFAa1붅ւʗ+q_-sk_ Xtl jV~ϧGlhA!ft4V.F=SXz Efk.Ф. BSʧ*spJ12zӾHͥ}S4e'FzTd,AD|Z}FZCE6~~Rc җ;ЧK8M&eQ=V؃UPa\,A%;KVP 7?q=VC؁UX>^m-Մ [W'KP̈́ݐ0 +X`Vp56\_(%ٴ(O,!5OjFKX`Vpv\ME.vsm`a ێ1,T]{:E",[cmT=v`/`80 @r-G+XepvhD.ߠ3+o\&KVXetvlD5n}<\|V)NZċ L/.*ulw;6}47m-DTjGsTxrSBRǦ`i9NRc/ DxsOBa'\m@ h<^nw=<>25@M(HRPyUM9޻Sn5@anDSESjV :n twkv#mfԩG>I4N=P3\QEZl]=@Wm{BCwhdeTd=e93I|vT#υtRA5nQiHd9t/q/H7?0c/wN;RX,%Q/ h^2 |{V^FŚduDa[2-YJG1Ge^Fo^VmcD\..YgMb"R>%sfFdo̟3#0C ד֩s`e_OyͶ{h5;q :CŶ 59|Fb覎|{5p8CCLz:s 19Fo`N)3Z*tufDr5vmfȕ 5 >•)*('&Dz#r@ߙ2'D%˫o|Hf|LFP9Uڛ?M<)Jj6HzG&p> q^;dܲkJ#*+v1R׆$'p & v95[,!gktMwC5һwʱ~o%JQ)FتK4M6߅quSAfpk*+Xe 4`<=~%D Tyot9NűK>Wpt)eR%$Q]A» TsUN{霉IS"bMa;#N_-~qϢ/ N^_[i׀S_9E/~t8UG)i_Tpx`F|Ľ*}"+-&F(Y (tlS+ 6L;*ͼ pK5Rޕ:%u/|*݃ l%YZ@m0{gG:/7 E*Vz7/J$x;o^OġCxH* <CB4ZrΡԌ E %+?5I;y7z.EL%&?H 2@əB"M K EN^No~ӊ/ߜƝOCnTDh TkUt~ZftVݼZPڮ 92n%U-.;|N8xDhE+D7}Pu~*FbLLVrV &M A%H]-)tnqf[;o?xߨz۽ߤct Po^ 2 0@P`p2( 0@P`p 0@P`p 0@P`p 0@P`p 0@P`p 0@P`p8XV~_HmHnHsHtHZ`Z Normald5$7$8$9DH$CJOJQJ_HmHsHtH>@>  Overskrift 1$@&;>@>  Overskrift 2$@&5@@  Overskrift 3$$@&a$XX  Overskrift 4$$dh@&a$5CJmH sH u`` Overskrift 5,Adresse og dato$d@&LA`L Standardskrift for avsnittXiX  Vanlig tabell :V 44 la 0k 0 Ingen liste :: Topptekst  9r : : Bunntekst  9r PK![Content_Types].xmlj0Eжr(΢Iw},-j4 wP-t#bΙ{UTU^hd}㨫)*1P' ^W0)T9<l#$yi};~@(Hu* Dנz/0ǰ $ X3aZ,D0j~3߶b~i>3\`?/[G\!-Rk.sԻ..a濭?PK!֧6 _rels/.relsj0 }Q%v/C/}(h"O = C?hv=Ʌ%[xp{۵_Pѣ<1H0ORBdJE4b$q_6LR7`0̞O,En7Lib/SeеPK!kytheme/theme/themeManager.xml M @}w7c(EbˮCAǠҟ7՛K Y, e.|,H,lxɴIsQ}#Ր ֵ+!,^$j=GW)E+& 8PK!ܪ Otheme/theme/theme1.xmlYMoE#F{oc'vGuرHF[xw;jf7q7J\ʯ AxgfwIFPA}H1^3tHyH >͙85BNe tY1?C K/^|Kx=#bjmo>]F,"BFVzn^3`ե̳_wr%:ϻ[k.eNVi2],S_sjcs7f W+Ն7`g ȘJj|l(KD-ʵ dXiJ؇$x$(:7vɗsKZj{ b_=<;~Ç~me~Oyj,_~3SŗO~{Wݣ 2|Hc"Mry 80´L'XKS9,G#}TO9 "1QBN;]YJ/hY%7'IX-\Lʸ}dwqķ7IoiލÉ!IB? º:~ݥKQJ ɦ6!.*!ގovgUVoC UYC7^*Co`U)9 I )hn  2lHA2rt#UM2y)WU]V~8daPnpJo&BZӁc];f́k_|"F {RU%lhp'n=w O=i>kZov[fDNc@M!͐,a'4Y_wp >*D8i&X\,Wxҕ=6.^ۄ Z *lJ~auԙՍj9 !bM@-U8kp0vbp!H#m|&HyȝC)^+Ikio ,A*k,GMg,JnO#KtZ妇|1ikBԥ0 ^W¦l|Vn[u~3j ȦyK$rzQL -V 5-nhxL|UviE>fO(8B#6¯S ܣioWnsΊ|{epv4Y%W:.t0O%Jݍq7ŔRN)z?@G[\׶Dž8t4~_`zd kH*K69mYiHE=hK&NaV.˒eLFԕU{D vEꦛdmNU(CNޜR콶3a3/TU-!޲!ljUJ[A++T[Xs/7s b1p߃1i7!߇ފ  *  _tMZ]bgjz(76G*]onyG[\^_`acdefhi8  A/2$1Y0}ZaX#H2$A `#MS>Z2$bήeyj+)B$ XQy-\J'!wB$O#g 'tV+4B$^ӏz) &B$P]( ^b$yAB3>kOfH B$Wrc$?zB$2m3MůӺWI+b$5N!1R1SGp&@ 0(  B S  ?j.R(   ) c FA"? sosialistisk_txt"?z * 0*"?  + s FA? sv_logo_farge"? . c BA? topp_sakspapir"? .<'t*$'u+"8't) >t>G2D3388CC)F6F}FFXGcGGGfHrHHH!J2JO-OSS`addEnHnԆWe4AǑё>Gė͗113344679:<=EFFGGHHIIJJKKLMZ[113344679:<=EFJDSTy +4&+'''~77WWlata^wgwI{t{ ksirÑٕt\yܝ;ɦŨ113344679:<=EFJ113344679:<=EFFGGHHII9j[h h^`OJQJo(hHh^`OJQJ^Jo(hHohpp^p`OJQJo(hHh@ @ ^@ `OJQJo(hHh^`OJQJ^Jo(hHoh^`OJQJo(hHh^`OJQJo(hHh^`OJQJ^Jo(hHohPP^P`OJQJo(hH9j[   X(]q6 2E%~1)J13@SS&SSh@Unknown G*Ax Times New Roman5Symbol3. *Cx Arial?= *Cx Courier New;WingdingsACambria Math"h妢_+.V1.V1!xx4d۩۩|2qXZ ?%~2!xxh:\office\sv_sakspapir.dot SV sakspapir&AUCPF038 - Symantec LiveState DeliveryWindows-bruker Oh+'0|   , 8 D P\dltSV sakspapir(AUCPF038 - Symantec LiveState Deliverysv_sakspapirWindows-bruker2Microsoft Office Word@@2|$@l$@l$.՜.+,0 hp|  apt1V۩  SV sakspapir Tittel  !"#$%&'()*+,-./0123456789:;<=>?@ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ[\]^_`abcdefghijklmnopqrstuvwxyz{|}~Root Entry F `t %Data 1Table|*WordDocumentp9SummaryInformation(DocumentSummaryInformation8CompObjy  F'Microsoft Office Word 97-2003-dokument MSWordDocWord.Document.89q