Innvandrere rammes hardest av naturkatastrofer

Folk med minoritetsbakgrunn kan bli rammet hardere av naturkatastrofer.
Foto: Flickr.com
For første gang er det blitt lagd et kart som viser både fysisk og sosial sårbarhet i Norge. 

– Flere studier gjort etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet, inntekt og formue har mye å si for den enkeltes evne til å takle og komme seg ut av en krisesituasjon, forteller professor Haakon Lein ved Geografisk institutt på NTNU i Trondheim.

Barn og eldre er mindre mobile enn andre. Aleneforeldre og innvandrere har ofte dårligere økonomi, mindre sosialt nettverk eller språkproblemer. Det er disse gruppene som gjerne rammes hardest av naturkatastrofer.

Vinden ødelegger Norge
Vind er den naturkraften som ødelegger mest i Norge, etterfulgt av flom. Skred koster flest menneskeliv, men forårsaker totalt sett mindre skade enn storm og flom.

Alder, kjønn, etnisitet, inntekt og formue har mye å si for den enkeltes evne til å takle og komme seg ut av en krisesituasjon.

Forskerne har lagd to typer kart. Det ene viser hvor utsatt et område er for farer som kan gjøre skade på liv og eiendom. Det andre kartet viser hvor utsatt befolkningen i området vil være om en slik fysisk hendese skal inntreffe

– De to sårbarhetsindeksene vi har lagd kan studeres hver for seg, eller ses i sammenheng. Ved å se de to sårbarhetsindeksene sammen, får vi en mer helhetlig forståelse av hvor sårbart lokalsamfunn i Norge er for naturulykker som flom, ras og skred, sier Haakon Lein.

Finnmark og Oslo sårbare
Kystkommuner i Finnmark, på Vestlandet og i Trøndelag peker seg ut som spesielt sårbare på det nye kartet. Det samme gjør Lofoten og Vesterålen, deler av Hedmark fylke og Oslo by.

I disse kommunene er det like mye ”sosial sårbarhet” som slår ut, som at kommunen ligger utsatt til for naturulykker. Har kommunen mange eldre, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte, så slår det ut på den sosiale indeksen.