Foto: Unsplash/Rhodi Lopez
- Fortsatt langt frem for reell likestilling på arbeidsplassen - 16.04.2024
- Stortinget avviser opprettelse av asylmottak i tredjeland - 16.04.2024
- FINN kåret Årets inkluderende jobbannonse - 15.04.2024
Mange kjenner Elisabeth Kübler-Ross sin banebrytende bok On Death and Dying fra 1969, som introduserte dagens velkjente og aksepterte fenomen, «sorgens fem stadier», et resultat av forskning gjort på døende pasienter: Fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept.
Færre er klar over at Kübler-Ross senere gav ut On Life After Death, basert på hennes studier av 20.000 menneskers nær-døden-opplevelser. Hun gir oss denne nydelige metaforen for dødsøyeblikket: «Den menneskelige kroppens død er identisk med det som hender når en sommerfugl kommer ut av kokongen… Døden vil vel egentlig bare si at man flytter fra et hus til et som er enda vakrere… Når kokongen er ødelagt…Slippes sommerfuglen, det vil på en måte si sjelen din, fri…
Kontroversielle utspill
Kübler-Ross sin beskrivelser om dødsøyeblikket har vært kontroversielle. Med dagens vitenskaplige verktøy, arbeider en ny generasjon forskere med pasienter som har overlevd nær-døden-opplevelser, og deres funn underbygger Kübler-Ross sine observasjoner.
– Forskerne sier folk er klar over at de er døde, fordi underbevisstheten deres fortsetter å
arbeide etter at kroppen har sluttet å vise tegn til liv, sier Sam Parnia, førsteamanuensis ved New York University Langone Medical Center, og spesialist i kritisk pleie og forskning på gjenopplivning og nær-døden-opplevelser.
Sam og teamet hans har forsket på over 2000 pasienter med hjertestans, tilfeller der hjertene har stoppet, og så har de blitt gjenopplivet av legene. Målet med studiet var å undersøke om bevisstheten fortsatt er aktiv etter at hjernefunksjonen har stengt av. Den fireårige studien kalles AWARE (AWAreness during REsuscitation).
En artikkel fra U.S. News & World Report beskriver resultatene slik:
– Parnias forskning fokuserer på gjenopplivede menneskers mentale og kognitive opplevelse, akkurat i det øyeblikket de opplever døden. Han kaller det faktisk-død-opplevelse.
Fortsatt bevissthet
Ifølge Parnia slutter hjernen å virke innen to til 20 sekunder etter at hjertet har sluttet å slå, så selv om legene prøver å gjenopplive pasientene, klarer de ikke å få nok blod til hjernen for å få den til å fungere igjen. Det er her AWARE-studien overrasker: 39 prosent de pasientene som overlevde hjertestansen, kunne beskrive en slags bevissthet, selv om de ikke kunne beskrive spesifikke minner.
I et bevistungt tilfelle i studien heter det som følger: «bevissthet og klarhet oppstod i løpet av en tre minutters-periode der hjertet ikke slo». 6 En person erklæres død når hjertet slutter å slå. Dr. Parnia sa følgende i et intervju med avisa The Independent:
– Når det først skjer, blir ikke blodet ført til hjernen, hvilket betyr at hjernefunksjonen stopper nesten med én gang. Du mister alle refleksene i hjernecellene, svelget og pupillene, alt blir borte.
Ingen hjerterytme
I populærkulturen kalles dette «flatlining», eller null hjerterytme, fordi apparatene som måler elektriske impulser i hjertet (EKG), og i hjernen (EEG), viser flate linjer når de impulsene som kan måles, stopper.
– Hvis en klarer å starte hjertet igjen, hvilket er det en ønsker å oppnå med hjerte-lunge-
redning, så vil hjernen gradvis komme i gang igjen. Desto lenger man gir hjerte-lunge-
redning, så blir dødgangene for hjernecellene fortsatt laget, det skjer bare laget
langsommere, sier Dr. Parnia i et intervju med fagbladet Live Science.
Parnias team har dokumentert mange tilfeller av gjenopplivning, der pasientene i detalj kunne beskrive hva som hadde foregått mens de fremdeles teknisk sett var døde.
– Pasientene beskriver leger og sykepleiere som arbeider, de beskriver at de hører hele samtaler, at de ser hva som foregår visuelt, noe som ellers ikke ville vært kjent for de.
Historiene bekreftes av legene og sykepleierne som gjenopplivet dem. Forskere ved University of Michigan foretok kontinuerlige EGG-målinger (hjerne) på rotter mens de
hadde hjertestans, og oppdaget at det var en økning i høy-frekvente elektriske impulser i nær-døden-tilstanden, som var høyere enn de elektriske impulsene som ble målt i normal, våken tilstand.
Forskerne konkluderte dermed at dette viser at hjernen kan generere økende bevissthetsprosesser når de er nær døden.
Ingen “nær-død” i islamsk teologi
Hvordan stiller ulike religioner seg, som jødedom, islam og kristendom så til begreper som etterliv og nær-død?
Islamske lærde vil i overveldende grad definere døden som en avslutning av det verdslige liv og begynnelse av etterlivet, som en atskillelse av sjelen fra kroppen, og dens overføring fra denne verden til livet etter livet.
Yasir Fawzi, imam ved Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge i Kristiansand, sier han aldri har om nær-døden-opplevelser eller bevissthet ved klinisk død i den islamske teologiske tradisjonen.
– Før i tiden var det også vanskeligere å fastslå om folk hadde gått bort eller ei, siden man ikke hadde dagens medisinske kunnskap og ikke minst legetilgang, sier han til Utrop.
Åpenbaringstegn
Ifølge islamsk tro og tradisjon kan personen som er i ferd med å miste livet, særlig eldre, få en slags tegn på åpenbaring om at de skal gå bort.
– Hvis de har krefter vil de si ifra og komme med sitt siste farvel, og komme med råd om hvordan leve livet på riktig vis til andre familiemedlemmer. For oss muslimer er dette ofte seanser hvor hele familien er samlet, og man har mye bønn og refleksjon.
Fawsi viser til hovedimamen på Ahmadiyya-moskéen på Furuset som eksempel.
– Han reiste til Canada for “en siste samtale” med faren sin, før faren noen dager etter gikk bort. Faren snakket om dette åpenbaringstegnet om at hans tid var omme.
– Hvordan ser muslimer på død og etterliv?
– Jeg viser igjen til den sterke selvrefleksjonen. Hvis personen sitter med en følelse om at han/hun har levd et godt liv og vært en god muslim, føler man gjerne mindre frykt for døden, mens det er tilsvarende motsatt for de som føler at de ikke har levd et godt liv. Vi som er religiøse ledere viser til at sjelen går over i en ny dimensjon, i et nytt stadium, selv om kroppen ikke lenger eksisterer fysisk.
Fysisk gjenoppstandelse
Forstander i Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, viser til at man i jødedommen tror på at mennesker vil gjenoppstå (fysisk) når man kommer til de messianske tidene.
– Noen profeter har beskrevet denne tiden som en æra preget av verdensfred og brorskap, en tid fri for stridigheter.
– Er dette en tid hvor man vil viske ut skillet mellom fysisk og åndelig død?
– Vi i jødedommen har ikke et klart begrep på etterliv, så jeg viser igjen til troen om fysisk gjenoppstandelse. Vi har heller ingen begrep for det man kaller for “nær-døden-opplevelse”.
Jødedommens mystiske tradisjon, kabbalah, tar blant annet opp spørsmål om hva som skjer med menneskekroppen etter fysisk død.
– Kabbalah er ikke sentralt i jødisk tradisjon. Og for å studere denne mystiske tradisjonen må man være både lærd i Toraen (de fem mosebøker) og ha fylt 40 år.
Kremasjonsforbud
I jødedommen er man forpliktet til å behandle en død kropp med respekt, legger Kohn til.
– Vi har spesifikke ritualer for vask og stell av døde kropper, og klesdrakt. Jødiske begravelser er som regel enkle, og den avdøde ikles en heldekkende kjortel. I jødedommen tror vi på at alle er like i døden. Vi skiller oss også ut fra kristendommen med et kremasjonsforbud, siden vi tror at mennesket er skapt i Guds bilde, og at kroppen derfor ikke skal skades, siden det er Guds skaperverk. I Norge bruker vi en enkel furukiste, uten spiker eller skruer, bare treplugger. På samme måte som alteret i Tempelet i Jerusalem ikke skulle være i berøring med metall. Metall symboliserer våpen.
Ulike kristne tolkninger
Idar Kjølsvik er professor ved Nord-universitet og teolog. I 2006 skrev han en doktorgradsavhandling om livet etter døden, da han var førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
I et intervju med Dagen høsten 2014 skisserte han opp tre teologiske retninger på feltet: katolsk, reformert og luthersk.
– I katolsk lære kan du enten være helgen og komme rett til himmelen, eller du kan være et normalt menneske og komme til himmelen via skjærsilden. Etter katolsk forståelse er det nesten ingen som kommer til helvete. Det handler bare om å være i skjærsilden lenge nok.
– I reformert teologi, som omfatter mye av frikirkeligheten og bedehusene, tror man at de døde befinner seg på et slags venterom, der de døde er i en våken tilstand. Det er litt ulike tanker om hva man gjør. Noen ser tusenårsriket som en mulighet, spesielt innen pinsebevegelsen og karismatisk kristendom. Og i luthersk teologi tror man at sjelene sover i påvente av dommens dag.
Kjølsvik har markert seg med sterke synspunkter i denne debatten, og etterlyst en klarere teologi om de dødes tilstand. Han mente også under intervjuet at lutheranere har blitt litt sjenerte og engstelige på vegne av de kristne tankene om hva som skjer når vi dør.
– Det får vi igjen når folket vårt begynner å tro feile ting, uttalte han.
