- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Styret i Norsk Redaktørforening har gått inn for ikke å gi medlemskap til redaktør for nettavisen Resett, Helge Lurås, og mener han ikke oppfyller kriteriene.
– Til tross for et betydelig innslag av innen- og utenriksstoff fra primært NTB, mener styret at Resetts redaktør ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper, skriver styret i sin begrunnelse.
Grunnet avslaget på søknaden fra Lurås, har ikke styret i foreningen behandlet søknaden fra Xstra-redaktør Shurika Hansen. Xstra er et livsstilsmagasin på nett tilknyttet Resett.
Anerkjennelse av journalistisk kvalitet
Redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan, har selv vært medlem i Redaktørforeningen siden mai 2019.
– Jeg har ønsket å bli medlem der lenge, men på grunn av det høye medlemskontigentet var det først i fjor at jeg prioriterte å bli medlem.
– Føler du det som en anerkjennelse av Utrop som flerkulturell avis?
– Helt klart er det en anerkjennelse av vår journalistiske kvalitet. Men det skulle bare mangle, skal man drive journalistikk, må man legge bort aktivisme og kampanje for noe eller noen. Så jeg har aldri vurdert at vår søknad skulle være noe som helst kontroversiell, og vurdert som selvfølge å bli medlem.
Ut mot utviding
Gårsdagens beslutning mener Vivekananthan er et bevis på at man helst må beholde dagens ordning, og ikke utvide kriteriene for opptak i Redaktørforeningen.
– Hadde Lurås blitt tatt inn som medlem ville vi åpnet for å utvanne redaktør-begrepet. En redaktør sin hovedoppgave er å påse at det som publiseres er sann, og at begge parter kommer til ordet der det er relevant. Pressens bibel, Vær Varsom-plakaten må følges, noe jeg mener Resett ikke gjør.
Resett-redaktør Helge Lurås er uenig i kritikken:
– Avslaget fra Redaktørforeningen åpner opp for den type synsing om Resett som Utrops redaktør og andre kommer med. Her er det Pressens Faglige Utvalg, PFU, som er rett instans til å avgjøre på om noe er publisistisk riktig eller ei. En klageinstans som Resett er hindret å være en del av, sier han til Utrop.
Seriøs aktør
Vivekananthan mener Utrop er en mer seriøs aktør i mediebransjen, og nyter stor tillit fra andre redaktører, akademia, embetsverket og mange andre.
– Utrop blir sitert i andre medier, i forskning og handlingsplaner. Våre saker er blitt brukt i skolebøker, som deleksamensoppgaver og vi blir invitert til å holde foredrag. Mennesker som ikke kjenner Utrop har en tendens til å tro at vi kanskje er en “forsvarsavis”, men det stemmer ikke. Utrop er helt uavhengig og uten bindinger til noen fløyer i politikken eller ideologier, sier redaktøren.
Får økt statstøtte i 2020
Utrop er den eneste som får økt statstilskudd blant organisasjoner som får tilskudd fra staten under posten “Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet”. For 2020 går avisen 1,5 millioner, en økning på 0,5 fra året i fjor.
– I 2020 vil vi satse mer på analyser og kommentarstoff, i tillegg til undersøkende journalistikk. Vi har fått med oss en rekke kjente navn som Aslak Bonde, Guro Sibeko, Dag Herbjørnsrud, Dagfinn Nordbø, Mahmoud Faramand, Sylo Taraku, Asle Toje, m. fl. Lesertallet har siden i fjor høst fordoblet seg fra rundt 60.000 til 120.000 unike lesere per måned, forklarer Vivekananthan.
