Foto: Privat
– I det britiskstyrte Palestina fikk jødiske flyktninger innreiseforbud i 1939, etter at britenes fastlagte kvote for antall flyktninger var oppfylt, men mange krysset grensen ulovlig. I dag ser vi det samme skje i Egeerhavet og Middelhavet, når syrere og andre krysser over til Hellas og Italia, for så å reise innover i Schengen-sonen.
Ingen vil ha oss er en utgivelse i to bind, som strekker seg i et tidsrom fra 1918 og frem til 2015 og flyktningkrisen. I boka tar forfatteren for seg temaet flukt fra synsvinkelen til den som flykter.
I første bind skildres den tysk-jødiske familien Goldschmieds liv i mellomkrigstiden og frem til 1947. Jakob Goldschmied, tysk soldat, kommer hjem til Berlin i 1918. Livet i fredstid blir vanskelig til tross for at familien lever godt av sin gullsmedforretning. Jakob og familien hans gjennomlever mellomkrigstiden med superinflasjon, massearbeidsledighet, Hitlers maktovertakelse og Krystallnatten. Flukt fra naziregimet blir etterhvert den eneste utveien for å overleve, og familien splittes. Familiens sønn og hans hustru bosetter seg i Oslo i 1934, mens hans mor og søster flykter til Palestina i 1939 og finner et hjem på en kibbutz ved Genesaretsjøen.
Fra Damaskus til Norge
I andre bind skildres den syriske beduinfamilien al-Alai, og boken starter i 1942. Familien lever fredelig ved Genesaretsjøen i det britiskkontrollerte Palestina, i nærheten av den samme kibbutzen som jødene i første bind kom til i 1939.
Opprettelsen av staten Israel i 1948 godtas ikke av arabiske ledere, og det hele ender i krig. Far og sønn flykter til hjemlandet Syria, men returnerer etter krigens slutt til Israel.
Nesten 70 år senere studerer Shadi Al-Alai ved universitetet i Damaskus. Olde- og barnebarnet til de som engang måtte flykte i 1948, må selv flykte. Syria innleder en hittil lang og blodig borgerkrig.
Etter måneder med lang og irregulær flukt, gjennom menneskesmugling, båter som synker, tåregass og vannkanoner ender Shadi opp i Oslo.
Inspirert av humanitær krise
Forfatteren begynte med å jobbe med første bind for fire år siden, midt under humanitærkrisen med krigsflyktninger fra Syria.
– Jeg ville yte et bidrag i form av å skrive en historie som omtalte flukt utifra et menneskelig perspektiv. Flukt er ofte grenseløst, og det finnes store likheter mellom folkegrupper som flykter, som jødene under mellomkrigstiden og 2. verdenskrig, og de palestinske araberne etter 1948.
Sympati på tvers av etnisitet
Skranefjell gjorde langvarig research, og brukte også egne familiemedlemmer som del av skriveprosessen.
– Selv har jeg døtre som bodde i Israel på 80-tallet på kibbutz, og som fortalte om fredelig sameksistens mellom kibbutzen og den nærmeste arabiske landsbygda, akkurat som jeg sikter til i bind to.
Forfatteren ser det som svært viktig å fremme den humanitære siden av flukt, og ikke blande seg inn i historikk og konfliktretoriske problemstillinger.
– Da jeg skrev boken utviklet jeg sympati med begge familier. Jeg så flukt utifra både et jødisk og et arabisk synspunkt, og tenker det er viktig å trekke frem paralleller. Slik har jeg lært å se flukt fra et medmenneskelig synspunkt. Utgivelsene har vært en læringsprosess.
Virkelighetsnært
Selv om personene i boken er fiksjon, har Skranefjell prøvd i størst mulig grad å skrive virkelighetsnært.
– Overfor leseren har jeg prøvd å være så informativ som mulig, og håper at utgivelsene bidrar til mer forståelse. Temaet er tungt, men viktig å gjenta. For dette er noe som skjer på grensene våre.
Gir folk noe eget
Utgivelsen i bind to er kanskje den eneste norske skjønnlitterære roman som tar for seg den syriske flukten under humanitærkrisen. Og slik Skranefjell fikk hjelp av døtrene til bind en om jødene, var det en syriskfødt leser, som var kjent med hennes tidligere utgivelser, som hjalp henne denne gangen.
– Hun hjalp meg blant annet meg i arabisk omgangstone, spesielle uttrykk, kulturvaner, slik at boken inngående skildrer fra et indrekulturelt synsfelt.
– Har du fått reaksjoner fra syrere i Norge på utgivelse nummer to?
– Folk har gitt uttrykk for at de kjenner seg igjen i handlingen. En leser sier seg svært rørt. Jeg tenker det handler om at utgivelsen føles som noe eget, og ser det som positivt at utgivelsen gjøres kjent i det syriske miljøet. At det finnes noen i Norge som forstår historien, og ikke minst historien rundt flukt, fra deres synspunkt.
Utgivelsesnavn: Ingen vil ha oss
Forfatter: Else Skranefjell
Språk: Bokmål
Forlag/Utgiver: Publica
Utgivelsesår: 2020
