Norsk-tyrkere i støttedemonstrasjon for uighurene

Norsk-tyrkere og uighurer samlet seg i går foran Stortinget for å protestere mot Kinas behandling av denne minoritetsgruppen.
Foto: norturk.com
Søndag samlet norsk-tyrkere og uighurer seg foran Stortinget for å vise solidaritet med uighur-minoriteten i Kina.

Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge (TFHN) sto bak gårsdagens markering sammen med Uigurisk Ungdoms Union (UUU) og Den Norske Uighurkomiteen (NUK).

Formålet var å rette mer oppmerksomhet mot Kinas undertrykkelse, assimilering og diskriminering av uighurer.

– Uighurers kultur og identitet har lenge vært under systematisk angrep fra kinesiske
myndigheter, med alvorlige menneskerettighetsbrudd i Øst-Turkestan, skriver styreleder i TFHN, Hatice Lük, i en appell som hun leste opp under markeringen.

Videre skriver hun:

– Uighurer forfølges stadig på grunn av sin etniske bakgrunn og sin religion, og deres muligheter til å snakke sitt eget språk og utøve sin egen religion blir mer innskrenket. Både FN og flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Amnesty International, har i kraftige ordlag kritisert kinesiske myndigheters forfølgelse og undertrykkelse av uighurer.

Omskoleringsleire

I de siste årene har det kommet flere nyhetsreportasjer om omskoleringsleire som drives av kinesiske myndigheter i Xinjiang-regionen.

– Ifølge FN holdes en million uighurer fanget i omskoleringsleire hvor det har blitt rapportert om tortur, mishandling og systematisk hjernevasking. Andre organisasjoner mener antallet uighurer som holdes fanget er mye høyere.

Organisasjonene fremmet et krav at Kina stenger disse omskoleringsleirene og setter fri uighurene som holdes der mot sin vilje.

– Vi krever at kinesiske myndigheter respekterer grunnleggende menneskerettigheter og slutter å forfølge uigurer på grunn av deres språk og livssyn. Og vi krever at norske myndigheter hever stemmen overfor kinesiske myndigheter for å få slutt
på undertrykkelsen av uighurer og for å få stengt omskoleringsleirene.

FAKTA

Øst-Turkestan er et landskap i det midtre Asia, nord for Kashmir og Tibet, lengst nordvest i Kina.

Fra 500-tallet evt. ble Øst-Turkestan trukket inn i forskjellige tyrkiske statsdannelser. Fra 1141 var Øst-Turkestan under de såkalte karakitaienes rike, og på 1200- og 1300-tallet under mongolsk overhøyhet. Et islamsk teokrati tok makten på 1500-tallet. Siden 1759 har Øst-Turkestan vært under kinesisk overhøyhet.

Xinjiang er en autonom region lengst nordvest i Kina, som grenser til Mongolia i nordøst, Russland i nord, Kasakhstan og Kirgisistan i vest, Tadsjikistan, Afghanistan,  pakistansk kontrollert Kashmir i sørvest og Tibet i sør. Regionen har et areal på 1.660.000 kvadratkilometer med 21.813.334 innbyggere (2010).

I Xinjiang dannet militante uighurer i 1990-årene Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), som har gjennomført terroraksjoner, med påfølgende kraftige straffetiltak fra kinesiske myndigheter. Etter terrorangrepene mot USA i 2001 anklaget myndighetene i Beijing uighur-separatistene for å stå i ledtog med terrornettverket Al-Qaida, noe som skulle legitimere Kinas kamp mot Xinjiang-separatistene som ledd i den USA-ledede globale «krigen mot terror».

(Kilde: Store norske leksikon)