[Utrop og skribenten beklager at den opprinnelige teksten ble skrevet og publisert i formen den da hadde]
Det forrige innlegget jeg skrev i Utrop var kontroversielt. Det kunne oppleves som om jeg oppfordret til vold eller støtter væpnet revolusjon mot et det norske maktapparatet. Jeg må derfor nå beklage for dårlig formulering, og si det krystallklart en gang for alle: jeg tar avstand fra all vold og alle oppfordringer til å skade andre.
Jeg kan ikke bli en bedre skribent eller teoretiker med mindre jeg er villig til å ta all kritikk for mine dårlige ideer eller dårlig formulerte innlegg. Etter å ha lest mengder med tilbakemeldinger på innlegget mitt, innser jeg at argumentene mine ikke holdt mål, innlegget var ikke godt nok undersøkt, og at jeg har utalt meg om et sensitivt tema uten å ha gått grundig nok inn i materien.
Bakgrunnen min med teksten var å belyse at håndvåpendebatten i de siste tiårene har vært dominert av ytre høyre, til tross for en rik historie på venstresiden der lokal milits har beskyttet minoriteter. Mitt ønske om å diskutere dette perspektivet stammer fra at mange opplever at demokratiske strukturer i Europa svikter, at minoriteter fremdeles opplever grov stigma i Europa, og at det derfor kan være nyttig å utforske alternative venstreside-løsninger for å beskytte minoritetssamfunn, også her i Norge.
Jeg ønsket kun å pirke i den litt motstridende ideen om at det kun er ytre høyre som ser våpen som et legitimt middel i kamp.
Jeg har ikke på noen tidspunkt ønsket å formidle at jeg ser dette som den ultimate løsningen. Jeg ønsket dog å belyse at det er tankevekkende at ytre høyre har fått en slags patent på å være pro-våpen, all den tid også sterke krefter på venstresiden har lang tradisjon for å ønske bevæpning som metode for å kjempe mot undertrykkere. Jeg prøvde å utrykke meg i mitt opprinnelige innlegg om at jeg ikke støtter en nordamerikansk modell, men at dette var en tanke jeg mente var verdt å diskutere.
Dette var jeg ikke tydelig nok på, og det beklager jeg. Jeg ønsket kun å pirke i den litt motstridende ideen om at det kun er ytre høyre som ser våpen som et legitimt middel i kamp, og ønsket aldri å framstå som om jeg ikke var villig til å forandre mening eller ikke var villig til å lytte hvis jeg skrev noe som ikke falt i smak. Jeg har lest alle kommentarer og tenkt over dem.
Jeg kan nå se at det jeg skrev slettes ikke er etisk forsvarlig. Mer våpen i sirkulasjon fører til mer drap, mange av lenkene i den originale artikkelen fungerte ikke, og kanskje viktigst av alt så har jeg lært at fredelig, sivile motstandskampanjer som bruker ikkevold er langt mer effektive når det kommer til å skape langsiktige reformer som skaper fred og demokratisering. Dette er ting jeg ikke tok i betraktning da jeg skrev det opprinnelige innlegget, og som selvfølgelig forandrer perspektivet mitt.
Jeg var ikke tydelig nok om at dette var en tanke jeg syns er interessant og spennende for venstresiden å snakke om. Jeg mener at det å skrive om ideer slettes ikke er det samme som en oppfordring til handling. Jeg ønsket å skrive om en radikal ide jeg synes var et spennende og historisk relevant tankeeksperiment, og mente det aldri som et forslag til å bevæpne ekstremistiske miljøer eller oppfordre til separatisme. Uavhengig av det, så kan dårlig formulerte innlegg tolkes annerledes enn det jeg ønsket, og det er min feil som skribent.
Jeg fikk ønsket mitt oppfylt om en diskusjon rundt temaet! Jeg har lest velformulerte motargumenter, og ser nå i ettertid at ideen jeg skrev om var urealistisk og potensielt farlig. Jeg tar avstand fra vold og ideen jeg presenterte i det opprinnelige innlegget, og takker for den sterke motreaksjonen på det jeg skrev.
Jeg kan kun lære hvis jeg blir kritisert.
