Likhet for loven

Tatere, Obiora og rumenere som tigger i Oslo gater i dag. Hva er felles for alle disse tre? Alle disse tre er ofre for statlige overgrep i ulike former. I Norge finnes det massegrav. Det finnes dokumentasjon på norske myndigheter som tillot lobotomering, tvangssterilisering og medisinske eksperimenter.

Det begynte for flere hundre år siden. Forfølgelsene, overgrepene og sosial utstøting av de som ikke var ”norske” og de som var annerledes. Dette overgrepet fortsetter i ulik grad den dag i dag. Det diskuteres fortsatt om hvorvidt samer har råderett ovenfor sine landområder og seg selv. Den såkalte Finnmarksloven er ikke uten kritikk.

Simen Sætre, journalist i Morgenbladet har sett på hvordan norske medier har omtalt rumenere. ”(…)Dagsavisen har skrevet seg inn i tradisjonen av mistenkeliggjøring av rom/sigøynere, som begynte allerede på 1400-tallet,” skriver han. Oslos byrådsleder Erling Lae snakket om «flommen av utenlandske tiggerbander», til tross for at undersøkelsene tyder på at det neppe er flere enn 30-50 av rumenerne i Oslo.

Obiora-saken er et annet eksempel som illustrerer den parallelle virkeligheten som eksisterer. Til tross for at en av de tiltalte politimennene flere ganger tidligere har vært anklaget for rasistisk motivert vold, beskyttet en talsmann fra Politiets Fellsforbund de anklagede på denne måten allerede før etterforskningen hadde startet: ”Per i dag er det ingenting som tyder på annet enn at dette er et helt ordinært politioppdrag, der politiet har brukt den makt som var nødvendig. En slik påstand blir veldig langt ute på sidelinjen i forhold til hva som er realiteten.” Han benektet rasismen og ville diskutere politirasismen ”senere”. Politimannen ble ikke en gang suspendert, og saken ble etterforsket av en kollega. Ikke en eneste hvit politiker deltok på punktmarkeringen for Obiora i Oslo.

Men finnes det også to ulike målestokker for ytringsfrihet? Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund var en av de som talte for Muhammed-tegningene, og skrev forord til Vebjørn Selbekks bok. Men da Elling Borgersrud og Kristin Jensen fra bandet Samvirkelaget laget en låt der de identifiserte navnet på den anklagede politimannen, frarådet Kokkvold dette selv om politimannen er den samme som ble frikjent i Baidoo-saken, og ingen av de fire involverte polititjenestemennene er tatt ut av tjeneste slik at det var fare for gjentakelse.

Hvis man operer med forskjellige etiske standarder, ytringsfrihet og juridiske lovtolkinger for ulike folkegrupper, er vi ikke lenger et flerkulturelt samfunn, men flere parallelle samfunn der noen grupper blir marginalisert og ulikt behandlet.