Kritiserer kvenpolitikken

Norge overser sine nasjonale språklige minoriteter. Det mener sentrale aktører i kvenmiljøet. Treg behandling fra statens side gjør at man frykter rasering av kultur og språk.

Kvensk språk, som  offisielt ble anerkjent i 2005 etter nærmere 300 års eksistens i Norge, holder på å visne bort. Det er konklusjonen fra flere fageksperter og sentrale personer i kvenmiljøet.

Lærer ved Nordreisa videregående skole, Bente Imerslund, er ikke fornøyd med hvordan politikerne har håndtert situasjonen etter statens offisielle godkjennelse i 2005, og frykter kvensk språk og kultur vil gå tapt.

– Siden den gang har det ikke skjedd noe annet enn at flere får avslag på velbegrunnede søknader til tiltak for å bevare kvensk kultur og språk, sier hun til Dagsavisen.

Opprop mot regjeringens politikk
Sammen med 34 andre lærere har hun skrevet opprop til tre departementer. Hun mener Norge har forpliktelser etter å ha ratifisert den europeiske minoritetsspråkpakten, men opplever mangel på politisk vilje og kunnskap for å ivareta de kvenske interessene i Norge.

Vil ha økt status
Statssekretær for same- og minoritetssaker Raimo Valle sier til Dagsavisen at han tar ønsket om økte bevilgninger på alvor, men lover ikke noe.

– I januar hadde vi for første gang et budsjettmøte med Kvenforbundet, noe vi kommer til å gjøre til en årlig tradisjon.

Verena Schall, sosialantrolog og sentral skikkelse i Kvenforbundet, sier at de ønsker endringer i opplæringsloven, slik at den er oppdatert i forhold til 2005. Blant annet vil de at status på kvensk som fremmedspråk for flere hundre elever i Finnmark fylke gjøres om. Hittil har de hatt engelsk som førstevalg.

– Kvenpolitikken er per dags dato ikke i samsvar med de internasjonale avtalene som Norge har forpliktet seg til, kritiserer Schall.

FAKTA:

Offisielt navn: Kvensk, kainun kieli

Antall brukere: 5000-8000

Kvener: Navnet på den finsktalende minoriteten som har eksistert i Nord-Norge fra 1720-tallet og framover. I flere innvandringsbølger, bestemt av krig og hungersnød i Finland, bosatte finner seg i fjordområdene fra Lyngen i vest til Varanger i øst. Innvandringen nådde en topp i 1860-årene under Vest-Europas siste store hungersnød i Finland.

Fornorskningpolitikken: Kvenene har også vært gjenstand for en liknende, aktiv fornorskningspolitikk som samene. ‘Fornorskningspolitikken’ ble særlig aktivt praktisert fra 1850 og hundre år framover. Kvenenes språk ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten. Stortinget vedtok i 1936 at finsk ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen og for grunnskolens vedkommende varte dette til 1980. Dette har ført med seg visse former for trakassering, mindreverdighetsfølelse og problemer med å hevde seg i samfunnet for kvener og samer. Først på 1970-tallet fikk det kvenske miljøet ny giv.

(kilde: wikipedia.no)