Ta det med ro...ting ordner seg


Utrop nr. 13/2009 (01.10.2009)
Så er det slutt på sirkuset og stortingsvalget er over. Det er slutt på meningsløs prat om folk flest og vanlige folk. Nå blir det politikere for full støy. De fleste vil ikke merke om det er kommet inn noen nye stortingsrepresentanter. Det er hovedsakelig partienes parlamentariske ledere, innvandrerpolitiske talspersoner eller justispolitiske talerør som vil bruke media trompet for å vis vanlige folk at de jobber på Stortinget.

Ommøblering på Stortinget

Som kjent har det også  vært valg til Sametinget, og også her har FrP styrket sin posisjon. Paradoksalt nok på grunn av at partiet vil legge ned hele Sametinget. Det er ikke noe annet enn en  gedigen logisk brist; hvorfor ønsker en å bli valgt til noe som en vil legge ved. Partiet har lange tradisjoner for å se sammenhengen mellom ord og handling. 

Så var det med disse innvandrerne – folk med utenlandsk utseende eller nye etniske minoriteter. Selv om Venstres Abid Q. Raja fikk flest personlige stemmer, klarte bare Hadia Tajik fra Oslo Arbeiderparti å komme inn på Stortinget. Partiene er fortsatt redde. Logikken her er altså kun én av gangen. Det er bare en gang tidligere at en med såkalt innvandrerbakgrunn ble stemt inn på tinget som ordinær representant. Det var Høyres Afshan Rafiq, og nå er det altså Tajik. Det var få partier som hadde plassert politikere med minoritetsbakgrunn på sikker plass på sine lister. Partiene frykter at innvandrere skal danne gjenger på tinget. Derfor er den tause avtalen partiene mellom at en av gangen er mer enn nok – det er ikke ønskelig med snik-innvandrerisering av Stortinget. 

Folkelig begrep
Samtidig med den nye Soria Moria-erklæringen er det ventet noen utskiftinger av ministre. Slike omskiftinger eller omrokeringer blir vanligvis av politiske kommentatorer omtalt som ommøbleringen, og det er kanskje er det like greit. Folk flest er kjent med slike begreper. Vanlige folk driver stadig med å ommøblere hjemmene sine. Ny salongsofa eller nytt kjøkkenbord. Ny seng eller bare en ny, super madrass.

For meg er det usikkert hva disse kommentatorene sikter til når de snakker om ommøblering av regjeringen. Er det møtelokalene til regjeringen eller er det menneskene som er medlemmer av en regjering? En minister eller en stol, en madrass eller en statsminister? Er det ministerstolen eller madrassministeren? Er det så nøye, det er likevel ytterst få som kan vente seg telefon fra statsministeren om han ringer fra stolen eller madrassen – eller han trenger en av delene.

Innvandrertinget

Jeg trenger også litt ommøblering av kjøkkenet mitt og har lite penger. Så jeg tok en tur i en såkalt innvandrerbutikk for og kjøpe meg… ja et par billige innvandrere. Dette på grunn av den enkle logikken at når du er på skobutikk kjøper du sko, og på musikksjappa kjøper du selvsagt musikk. Men jeg fant ingen innvandrer på tilbud i innvandrerbutikken. Alle forbereder seg på å komme på Stortinget. Men der slippes jo nesten ingen til, og jeg tenker kanskje det er på tide at det etableres et innvandrerting, på linje med Sametinget. Da kan en drive med ommøblering mellom Stortinget, Sametinget og Innvandrertinget. De kan ta seg av integrering og inkludering eller stilltiende ignorere hverandre og leve i fred med hver sine kategorier av folk flest og vanlige folk.

Det er det ingenting som kan gjøres med fattigdomsproblemet i Norge. Ja, bortsett fra å bli forferdet. Men vi alle kan jo prøve oss på samme tiltak som landets finansminister – ærbødig be de fattige om unnskyldning.

Andre kan glede seg over normalisering av norsk økonomi, renta vil snart gå opp, arbeidsløsheten vil synke ytterligere og boligprisene vil stabilisere seg. Uvesentligheter som natur, miljø og klima kan vi overlate til USA og Kina, eller kapitalistene som de også kalles. Vi kan ta det med ro…ting ordner seg til slutt.