Innvandringsdepartement til begjær og besvær

Allerede til neste år kan vi få et eget departement for innvandrings- og integreringssaker. Spørsmålet er på hvem sine betingelser, og hva slags politikk de vil føre.

Sentrale politikere i regjeringspartiene vil ha et eget innvandringsdepartement, mens opposisjonen, og særlig Fremskrittspartiet, går enda lenger og ønsker at regjeringen legger ned Utlendingsnemnda og heller setter inn en statsråd med direkte ansvar for innvandrings- og integreringspolitikken.

Ifølge Dagbladet skal bakgrunnen for et slikt politisk grep være at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er blitt for stort og at saksgangen går for tregt. AID drukner i NAV-reformen, mens innstramningen av asylpolitikken også krever mye ressurser.

God hensikt, men..
Tanken er god, men mye avhenger av hvordan man gjennomfører dette. Frp-leder Siv Jensens ønsker en enda mer effektiv og strømlinjeformet saksgang. Rent teknisk høres jo dette vidunderlig ut, men hva slags agenda skal dette tjene? Hvilken politikk skal legge grunnlaget for retningslinjene til et slikt department? Det er mange ubesvarte spørsmål.

Libe Rieber-Mohn står for en hard linje. Et bedre valg er Hadia Tajik.

Hadia kontra Libe?
Blant regjeringskildene hersker det en enighet om at Dag Terje Andersen har gjort en solid jobb som statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), men at arbeidsbyrden rett og slett er for stor. Hvis neste Stoltenberg II-regjering skulle gå inn for et slikt departement, så ansees statssekretær i AID, Libe Rieber-Mohn, som aktuell for ministerposten.

En slik ansettelse mener jeg vil være et integreringsmessig skritt tilbake. Rieber-Mohn står for en hard linje, og hvis hun virkelig vurderes fra de rødgrønnes side, så kan man se på det som en endelig bekreftelse på hvor Ap rent ideologisk står akkurat nå.

Et bedre valg er om Hadia Tajik, eller om en annen og mer nøytral figur skulle få posten, og at Tajik eventuelt videreskoleres og spesialiseres helt til hun er klar. Under valgkvelden uttalte den, inntil videre, eneste stortingsrepresentanten med flerkulturell bakgrunn at “integrering er en integrert del av politikken; integrering kunne være både sosialpolitikk og utdanningspolitikk samtidig.” En slik uttalelse viser vidsyn, kompetanse og vilje til å gjøre noe med saken.

Vis til konkrete resultater!

Summa summarum: ja takk til et innvandringsdepartement som faktisk tar hensyn til målgruppen, har reell kunnskap om feltet, og klare instrukser for sitt arbeide. Et department som kun er til for pynt eller som ikke har tenkt gjøre en helhjertet og god innsats, kan vi som skattebetalere ha oss frabedt å finansiere. Utfordringene på innvandrings- og integreringsfeltet er blitt mange og kompliserte, og arbeidet altfor viktig for fremtidens Norge til at det skal tulles bort.