Eneste spesifikke tiltak for papirløse

Identitetsløse asylsøkere får legehjelp

 
Foto: Ola Gjethammer
Den 27. oktober åpner Kirkens Bymisjon et gratis helsesenter for asylsøkere som står utenfor det norske velferdsystemet. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det hele 18 000 i denne gruppen. De fleste bor i Oslo-området.

Mange av disse har behov for helsehjelp, men tør ikke
kontakte leger av frykt for å bli oppdaget av myndighetene.

En fersk
spørreundersøkelse blant 580 leger i Oslo-regionen utført av
medisinmagasinet Utposten, viser at nesten halvparten har
behandlet papirløse innvandrere. I halvparten av tilfellene var det
somatisk sykdom eller infeksjon som førte til at pasienten oppsøkte
lege, mens psykisk lidelse sto for en tredel. Svein
Aarseth, leder i Oslo legeforening, har i tillegg til å ha bidratt til
denne rapporten, hjulpet organisasjonen med rekruttering av
helsepersonell og planlegging av driften.

– Det er vanskelig å si helt eksakt hva vi kan forvente oss, men disse
tallene er gode indikatorer på hva slags sykdommer de lider av. Selv
om det er mange som oppsøker lege, vil de fleste papirløse la være å få
medisinsk hjelp av frykt for å bli oppdaget, derfor håper vi dette
tilbudet vil gi dem den tryggheten de trenger, sier Aarseth.

Ureturnerbar

Behzad Khani (31) er
papirløs og står uten rettigheter i Norge. Selv om han har levd som ulovlig innvandrer i
fire år, blir han aldri vant til ventetilværelsen.
Som mange i samme situasjon tar han dårlig betalte strøjobber for å
brødfø seg selv, og sover hos venner når han kan.

Men selv med jobb og
hjelp fra venner, mangler Khani legehjelp. Han peker på arret sitt på
høyre side av ansiktet og tar fram en mappe. Et røntgenbilde viser skaden han pådro seg etter at han ble utsatt for et overfall for to år siden. “Et rasistisk
motivert overfall”, står det på rettsdokumentene han viser fram. Iraneren sliter fortsatt med hodesmerter på grunn av et
kraniebrudd som følge av overfallet, og uten legitimasjon blir det
vanskelig å kjøpe medisiner. Ofte må han ut på gata for å kjøpe dem
ulovlig.

De som søker asyl i Norge, kommer ikke hit på grunn av helsesystemet.

Svein Aarseth, leder i Oslo legeforening

– Valium gjør meg sløv. De medisinene jeg kjøper, er
ikke til å stole på. Det er stor fare for å bli avhengig, sier Khani,
som flyktet fra Iran for seks år siden for å få asyl i Norge.

Khani
forteller at deler av kraniet er erstattet med jern som må byttes ut.
Siden han ikke har krav på gratis legehjelp, vil operasjonen koste ham
30 000 kroner. Penger han ikke har.

– Jeg har lenge prøvd å få legehjelp, men det er vanskelig når man må betale så mye penger, forteller han.

Mange vil være frivillige
Behzad
Khanis historie er ikke enestående. Norge er et av de få landene i
Europa der det ikke finnes spesifikke tiltak for papirløse, som
boligformidling og helsehjelp for ureturnerbare. Hittil har Kirkens Bymisjon vervet over 70 frivillige helsearbeidere, som
sammen med organisasjonens prosjektledere skal drive helsesenteret.

Solveig Olmedal Ottesen, daglig leder, opplyser at
Kirkens Bymisjon nå har funnet et aktuelt lokale, men ønsker ikke å gå ut med hvor det ligger.

Både
leger, sykepleiere og psykiatere vil være stasjonert på helsesenteret
en gang i uken, og arbeidet vil baseres fullstendig på frivillighet.
Svein Aarseth har jobbet lenge med planleggingen og rekrutteringen av
helsepersonell, og er ikke overrasket over den store pågangen blant
helsepersonell som vil jobbe på senteret.

– Det er mange
helsearbeidere som ser at denne gruppen mennesker ikke blir sett og
hørt av det offentlige systemet. Behovet for å yte legehjelp til denne
gruppen er minst like stort som på asylmottak, forteller han.

Humanitært arbeid
Aarseth
er klar over de kritiske røstene som mener et slikt tilbud vil være
hemmende for uttransportering av asylsøkere med avslag, men mener
legene primært gjør et humanitært arbeid.

– De som søker asyl i
Norge, kommer ikke hit på grunn av helsesystemet. De er ikke helseflyktninger, men er her av andre grunner. For helsepersonell er
det viktigste å hjelpe mennesker i nød, mener han.

For Behzad Khani derimot vil et slikt tilbud avgjørende for han og de som er i samme situasjon.

– Et slikt helsesenter vil bety mye for oss som står uten
rettigheter i Norge. Jeg håper dette kan være starten på et bedre liv,
avslutter han.

Papirløse i Norge:

Papirløse
asylsøkere som kommer uten identifikasjonsjonspapirer og som har fått
endelig avslag på asylsøknaden og dermed venter på å bli uttransportert av
landet.

SSB anslår at ca 18 000 mennesker lever som papirløse i Norge. De fleste lever i skjul i Osloområdet.

Kirkens Bymisjons helsesenter:

Er et uavhengig, gratis tilbud som tilbyr legehjelp til papirløse.

Vil bestå av 70 frivillige leger, sykepleiere og annet helsepersonell som vil være stasjonert på senteret en gang i uken.

Eneste spesifikke helsetiltak for id-løse asylsøkere i landet.

Planlagt åpning: 27. oktober