Fred, svineinfluensa og (slips)rasisme


Utrop nr. 15/2009 (29.10.2009)
Som kjent er Norge igjen kåret til beste land å leve i, og samme dag som denne nyheten preget media, vandret jeg en lørdag formiddag i gågata i en by i Norge og passerte en liten torgplass. Her får jeg øye på et telt med mye utstyr ment til skog og mark. Rett ved teltet står en stor plakat med teksten; ”Norge har en vakker natur – uten ulv”… I alle fall har mannen fra det beste landet å leve i, og som i sin tid ble ganske så kjent for uttalelsen om ”Bongo fra Kongo”, for lengst annonsert at årets Nobels fredspris vil gå til mannen som hittil er mest kjent for sin elegante politiske retorikk. I realiteten har USA okkupert flere land med våpenmakt og militærstyrker – land der ikke er det fred.

Svineinfluensa og hijab
Fortsatt skremmer svineinfluensa og i skrivende stund er åtte mennesker døde av denne i Norge. Forvirringen er fortsatt stor om hvem som trenger vaksine – mennesker eller griser? For Norge er et av de få land hvor grisene har fått svineinfluensa, og de er visst nok smittet av mennesker. Selv om svinebønder hadde tatt alle forholdsregler og til og med brukte munnbind, var smitten ikke til å unngå. Visst nok holdt det ikke med et lite munnbind i grisefjøset. Kanskje hadde det holdt med hijab eller burka framfor munnbind? 

Hijabdebatten har på nytt overtatt det offentlige rom. Denne gangen er det rektor på en skole i Bergen som vil forby hijab på skolen. Han argumenterer med pedagogikken og til beste for barna. Som en god patriark og paternalist mener rektoren at hijab er i veien for like muligheter for barna. Merkelig nok er han for mangfold og et flerkulturelt samfunn. En enkel måte å si det på er: ”Hijab er ikke norsk og elevene må kvitte seg med slikt før de setter beina sine på en norsk skole – vi tåler ikke forskjeller.”

Elevene skal ikke gå  med hijab, ansatte i politiet ikke bære hijab og i rettssalene kan ikke sikhene ha på seg turban. Motstandere av slikt argumenterer med nøytraliteten til politiet og dommere. Men ingen ting i nasjonalstaten er nøytralt, det vet vi. Hvis offentlige institusjoner i Norge skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen, trengs det både toleranse for ulikhet og aksept for valgfrihet. Det betyr faktisk pluralisme i institusjoner og ikke bare i Oslos gater og butikker.  

Kongen i moské
Så har Kong Harald og arvtakeren besøkt en moské i Oslo for første gang. Her har kongen understreket at han også er muslimenes konge. Samtidig viser det seg at statsborgerskapseremonien for nye borgere har liten oppslutning. Det er visst nok ikke særlig populært å legge ed og gi troskapsløfte til kongen og fedrelandet, kun 20 prosent deltar på disse seremoniene. Muligens kan en si at mennesker i dag vil ha medborgerskap framfor statsborgerskap. Nasjonalstaten er ut! 

Den gamle statsministeren har skaffet landet en ny samarbeidsregjering som nå består av like mange kjoler som slips. Ingen med synlig kofte, hijab, sari eller turban er med. Begge kjønn, stor alders- og geografisk spredning er et tradisjonell mangfold. Statsministeren har søkt trygghet og likhet. Flest slips er å finne i statsrådsposisjoner som tradisjonelt knyttes til mest makt og mye status. Det mest radikale i den er at en kjole har gått fra finansdepartementet og et slips har overtatt likestillingsdepartementet. Den avgåtte likestillingsministeren med kjole sier i forbindelse med overleveringen av nøkkelen at den norske mannen er best i verden og dermed er det betryggende å overlate posten til et slips! 

Norge i Kongo
Kongo har lenge skapt store overskrifter i Norge, og denne gangen takket være to barske nordmenn som bare skulle drive forretninger, men havnet i rettssaler. Nå har en blond advokat fra Norge reist til Kongo for å redde dem. Han uttaler at rettsvesenet i Kongo bedriver piratvirksomhet og klientene hans ikke får rettferdig behandling. Det minner om gamle misjonæroppfatninger om Afrika og afrikanere. Men å antyde at uttalelsen kan være utslag av rasisme, er tabu i Norge.  

Blir noen mørkhudede behandlet urettferdig i Norge, skyldes det selvsagt mangel på integrering!

For min del har jeg erfart hvordan diskriminering på etnisk grunnlag skjules, legitimeres og begrunnes med finurlige og sofistikerte ord. Noen professorer i antropologi og sosiologi med kjole og slips er visst nok særdeles flink til å dekke over slikt i Norge.