- Det pakistanske miljøet har kommet veldig langt de siste 15 årene

Misliker kobling til moralpolitiet

Aqil Qadir (til venstre) og Faiz Alam har aldri opplevd noe ubehagelig på Grønland. De synes det er synd at noen få skal ødelegge for det store flertallet.
Foto: Jessica Allande
Muslimer synes det er trist at moralpolitiet kobles til islam. De frykter det gir folk et mer negativt bilde av muslimer og mener oppførselen til moralpolitiet er så langt unna islam som man kan komme.

Etter flyangrepene på World Trade Center i 2001 opplevde Faiz Alam, som er muslim, at enkelte kolleger i Posten vendte ham ryggen og ikke ville ha noe med ham å gjøre. Noe tilsvarende har heldigvis ikke skjedd etter at saken om moralpolitiet på Grønland eksploderte i media. Kunder i renholdsbransjen, hvor han nå jobber, sier i stedet at media har blåst opp saken og at bygdedyret finnes i Norge.

Ble truet

Faiz Alam er imidlertid overbevist om at moralpolitiet ødelegger for muslimer.

Aqil Qadir (til venstre) og Faiz Alam har aldri opplevd noe ubehagelig på Grønland. De synes det er synd at noen få skal ødelegge for det store flertallet.
Foto : Jessica Allande

Det er positivt at dette blir tatt opp.

– Mange oppfatter moralpolitiet som en muslimsk greie, sier han.

Disse kvinnene hadde nok ikke blitt stanset av moralpolitiet på Grønland. Aqil Qadir og Faiz Alam (med ryggene til) har heller ikke noe erfaring med denne typen politi i dette området.
Foto : Jessica Allande

På 90-tallet fikk Faiz Alam, som er generalsekretær i Minhaj-ul-Quran, trusler fra første- og annengenerasjonsinnvandrere da han tok opp problemstillinger rundt tvangsekteskap. Men siden den gang har han verken opplevd noe negativt selv, eller hørt om andre som har blitt utsatt for moralpolitiet.

Ingen erfaring

Aqil Qadir har bodd i nærheten av Grønland i 19 år. Han hilser debatten om moralpolitiet velkommen.

– Det er positivt at dette blir tatt opp uavhengig om det er et stort eller lite problem. Vi ønsker et samfunn der man kan leve i fred og trygghet, og da er det viktig at man er åpen om problemer og tør å si fra.

Selv har han ingen erfaring med moralpolitiet.

– Ute går jeg alltid i vestlige klær. Men det er ingen, verken på Grønland eller andre steder, som har sagt at jeg går galt kledd.

Ute etter hevn

Både Aqil Qadir og Faiz Alam har pakistanske røtter. De avviser at moralpolitiet har noe med islam å gjøre og tror det dreier seg om noen få frustrerte arbeidsledige, som forsøker å hevne seg på andre.

Blant pakistanske ungdommer går de fleste kledd som etnisk norske ungdommer. Det norskpakistanske miljøet har gjennomgått store forandringer de siste årene. I dag studerer mange jenter i utlandet, noe som var helt uaktuelt for 15 år siden.

Aqil Qadir og Faiz Alam oppfordrer vitner, eller de som selv blir utsatt for moralpolitiet, til å ringe det virkelige politiet.

De mener også det er viktig at myndighetene setter i verk tiltak for å få slutt på uvesenet, slik at det hele ikke bare munner ut i prat. Første skritt på veien er å kartlegge omfanget.

Far nektet

Moralpoliti finnes ikke bare i etniske minoritetsmiljøer. Da Aqil Qadir var butikksjef på Strømmen og skulle ansette en ny medarbeider, mottok han en søknad fra en etnisk norsk jente, som etterhvert ble innkalt til intervju. Jenta fikk jobben, men takket overraskende nei. I etterkant fikk Aqil høre at faren hadde nektet datteren å jobbe for en pakistaner.

– Jeg forsøkte å tenke at ikke alle norske er slik, forteller Aqil.

– Ifølge islam er det ikke lov å være moralpoliti overfor andre enn seg selv. Foruten forbud mot alkohol og svinekjøtt, vektlegger islam personlig oppførsel og hvor aktiv man er i samfunnet. Man kan ikke si at en jente som går med hijab er bedre enn en som ikke gjør det, for dette sier ikke noe om hvordan man er som person, sier Faiz Alam.