Særegen artist med sterk rettferdighetssans

Terningene triller for Haddy

 
Foto: Tove A. Andersson
– Vi må tørre å ta plass! sa Haddy N’jie (30) sist Utrop snakket med henne, og det gjør hun så terningene triller. 

Ikke overraskende har hun lykkes igjen med World Of The Free etter de to kritikerroste albumene White Lies (2005) og Welcome Home (2007). Selv om hun har flyttet fra asfalt og yndlingskafeen Smia på Vålerenga og ut i skogen, er hun langt fra usynlig i media.

Ertende smilehull

Mange husker de ertende smilehullene fra TV-skjermen under innsamlingsaksjonen for PLAN, for hun er opptatt av rettferdighet, kvinners rettigheter og menneskets rett til å synes, men hun tar også plass på andre arenaer: som skuespiller i Queendom, som journalist og forfatter. 

Norskgambiske Haddy lar seg ikke sette i bås. Stemmen er ikke overjordisk, men urjordisk, som om den kommer fra en annen tid, med en annen dybde. Raspende, mørk og annerledes, men likevel en stemme som hun holdt hemmelig da hun oppdaget den. Først 20 år gammel var hun trygg nok til å ta ut stemmen som brøt med ”det pene”, noe jenter ofte opplever at de må leve opp til.

– Da jeg var syv, trodde jeg verden var rettferdig, sier Haddy, som tidlig leste aviser og oppdaget at barnebøkenes verden ikke fortalte hele sannheten.

Haddy N’Jie på scenen med et knippe rå damer.
Foto : Tove Andersson

Jeg tenker meg diktet som en del av det første som skjer.

Tittelen World of the Free kommer fra den barnlige forestillingen om at en dag skal sykeog fattige bli hørt. Den unge Haddy hadde en helt konkret forestilling om at folk som var utsatt for urettferdighet ville marsjere mot Oppegård, hvor hun bodde, for å kreve sin plass.

– Kan man være helt fri i en verden med urettferdighet? spør hun.

Before All Poems er en nydelig tittel.

– Jeg tenker meg diktet som en del av det første som skjer, forteller hun og avdekker at det ligger en filosofisk innsikt til grunn for tekstene.

Blues og jazz
Man får assosiasjoner til blues og jazz, stillheten til jazzsangeren Melody Gardot, mens kraften minner mer om tidlig afroamerikansk sørstatstradisjon. Ikke så rart, for Haddy har opptrådt sammen med ”Damer i blues”, Rita Engedalen og Margit Bakken, to dyktige musikere som er opptatt av å inspirere unge, både gjennom sanger, de svartes historie, og ikke minst kvinnenes historie.

På hjemmesiden ligger Happy New Year, en smaksprøve med snølandskap. Vakkert fremført tvil, bare akkompagnert av akustisk gitar og piano.

Et knøttlite sted i Finnmark har blitt tittelen Havøysund. Haddy forteller at hun satt ute ved vindmølleparken og nynnet da sangen kom, inspirert av alenehet, naturen og lyden av bølger, storm og vind.

I The Final Fall Of Haddy N’Jie låter det nesten skummelt: ”Someone came and stole our roof one night,” synger hun og beskriver følelsen av å bli frarøvet beskyttelse. Teksten kan tolkes som sårbarhet og åpenhet, et nytt syn. Under TV-aksjonen, lenge etter at teksten ble født, hørte hun en afrikansk kvinne fortelle hvordan regntiden hadde revet taket og fylt hjemmet med gjørme, og dermed ble teksten virkeliggjort på en ny måte.

I Shout sister, shout! løser hun opp det mørke. Det kan hun godt gjøre mer av, ta enda mer plass, for Haddys evne til å være lavmælt og støyende på en gang er spennende.

Albumet fikk fem på terningen i flere aviser og BT skriver: ”Sammen med bandet A few good men har hun gitt oss en av de sterkeste stemmene her i landet.”

–Hva blir det neste Haddy?
– Jeg trives med TV, sier hun, men holder kortene tett inntil brystet.

Merk deg navnet, skrev Utrop i 2008. Haddy har ikke bare mange jern i ilden, hun brenner.

Fakta:

Nytt album: Haddy N’jie – World of the Free (Trust Me Records/Universal )

Smaksprøve World of the Free: http://www.haddy.no/

Konsert: 24. mars – John Dee, Oslo