OL, norske (stav)medaljer og mus(lim)


Utrop nr. 5/2010 (18.03.2010)
Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge har på bestilling fått vite hva folk i 19 samarbeidsland mener om Norge og Nordmenn. Utlendinger, altså folk i andre land, mener at nordmenn er både provinsielle og selvopptatte. Det kan ligge mye alvor i slikt, da mediene i Norge under vinter-OL var mer opptatt av hvor mange ’norske medaljer’ en fikk, framfor antall OL-medaljer som ble tildelt til utøvere fra Norge. Hvorfor må norske idrettsutøvere reise til utlandet for å få norske medaljer – spør nå jeg!

Knuser konkurrentene
Norske idrettsutøvere er overlegne. De er verken gode, dyktige, raske eller sterke, men altså overlegne. Da må andre være underlegne. At mennesker kan deles i over- og underkategorier, var det Hitler som trodde på, og det er ikke nødvendig å minne om hva denne troen førte til i Europa, spesielt mot jøder. Når norske idrettsutøvere vinner, så er det selvsagt ikke bare med overlegenhet, men de knuser sine konkurrenter. 

Holmenkollen er ikke lenger jomfru – mannlige hoppere skitnet til og ødela jomfrudommen til hoppbakken. Det var noen som hadde testet hoppbakken for å vurdere om det var trygt for Sagen å hoppe. Dermed var det ikke en reell debut for verken bakken eller Sagen? Hvorfor måtte gutta teste hoppbakken før jenta skulle hoppe, kan det være fordi hun ble vurdert som underlegen?

Ute av proporsjoner
Det er tid for å ta ting på alvor. Men jeg har problemer med å ta noe som helst på alvor for tiden. I alle fall hva gjelder debatter innen politikken og fremstilling av islam og muslimer i media. Både politikere i alle farger og media fra alle sider presenterer marginale problemer på en forbløffende måte som alvorlige og et gedigent samfunnsproblem. Det er nå helt alminnelig oppfatning i samfunnet at radikal(is)lam er skadelig for samfunnet, en stor trussel mot norske verdier, roten til ekstremismen og hinder for integreringen. Det alvorlige i dette er det faktum at politikere og særlig media har lykkes i å skape frykt for islam og muslimer. Det er nettopp dette faktum som gjør meg svært urolig. For nå kan både diskriminering, sjikane og overgrep mot muslimer i Norge være helt legitimt. 

Snikpropaganda
Den politisk demoniserende polemiske formen minner urovekkende om den type agitasjon og propaganda som rammet en annen folkegruppe i mellomkrigstiden. Snikinnføring av propaganda mot radikal islam og mot muslimske kvinners klesplagg er vellykket. Vi har fått et politisk klima nå der vi på alvor ser både islamofobi og islamofili. Det handler ikke lenger om snikislamisering, men islamisering og frykt for radikal islam. 

Vi ser et nytt trusselbilde, sier PST-sjefen under fremleggelsen av PSTs trusselvurdering i dag. Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret for norske radikale islamister. Myndighetene har utvidet etterretningen, og nå er det ikke bare overvåking og avlytting av politiske motstandere, men også religiøse grupper – muslimer. PST er i virksomhet, og de kan opplyse at ekstreme islamistiske miljøene er veldig små. Det er cirka 200 radikale muslimer i Norge og PST har dem under kontroll.

Det er på høy tid at alle holder begge leppene lukket sammen, det er frykt for radikal(mus)lim…og når den norske staven er brukket på tremila, er det tid for å bli vegetarianer for alle og enhver.