Foto: Flickr
I flere uker har komikeren Harald Eia prøvd seg som forskningsjournalist med sitt friske pust av et TV-program, kalt “Hjernevask”. Serien undersøker i hvilken grad forskjeller mellom mennesker skyldes biologiske eller sosiale forhold, og har fått svært blandet mottakelse. Noen har vært positive til at Eia gjør et modig forsøk på å ta opp vanskelige sosiale og vitenskapelige spørsmål i et nytt lys. Andre, spesielt forskere og akademikere, har slaktet programmet og kalt Eias arbeidsmetoder for useriøse og tendensiøse. Enkelte har gått så langt ved å hevde at “Hjernevask” i fremtiden vil øke avstanden mellom journalister og forskere.
Ikke tilsvar
En av de mest kontroversielle episodene tar opp spørsmålet om det finnes genetiske forskjeller mellom ulike folkeslag. I episoden intervjuet Eia to amerikanske forskere, Charles Murray og Richard Nesbitt, om påstanden om at folk av afrikansk, afro-amerikansk og aboriginerbakgrunn hadde lavere intelligens enn hvite europeere.
God journalistisk skikk tilsier at Eia her skulle intervjuet forskere som står for andre tolkninger av data og som kunne ha kommet med tilsvar på såpass sterke påstander ikledd vitenskapsdrakt. Eia gjorde ikke det, og det gjorde episoden ensidig. Uansett hvor gode intensjoner både Eia og NRK hadde.
Har det i beina?
Jeg vil ikke si at “Hjernevask” direkte har spredd rasisme. Ideen om å ta opp biologi og biologiske forskjeller mellom mennesker er ikke ny, men har siden annen verdenskrig og nazismens endelikt vært tabu. Enhver seriøs forsker (altså ikke propagandister som Nesbitt og Murray) kan regne med en rask avslutning på karrieren hvis vedkommende hevder at svarte gjør seg best på friidrettsbanen, hvite er laget for å være statsledere og asiater for å drive restauranter. Men akkurat slik som enkelte svarte kan være mindre begavede enn noen hvite, så finner vi også enkelte hvite som er mindre begavede enn svarte. Å koble intelligens til etnisitet og hudfarge gir veldig lett farlige assosiasjoner. Intelligens avgjøres ikke om du kommer fra storbyen New York, savannaen i Kenya, fjellene i Kaukasus eller regnskogen i Sør-Amerika.
Ramme alvor
Jeg skjønner på en måte veldig godt hensikten med “Hjernevask”. Forskermiljøene kan ofte ha tendens til å bli tungrodde, selvforherligende og uten vilje til å hente frem ny kunnskap og oppdatere seg selv. Og da er det godt å få nye impulser. “Hjernevask” er i så måte et velkomment bidrag med sterke meninger som utfordrer de etablerte sannhetene. Når det imidlertid gjøres på en såpass ensidig måte, spesielt når det gjaldt “raseepisoden”, så skjønner jeg godt at mange blir skeptiske, blant dem undertegnede.
For dette er ikke “Lille Lørdag” eller “Åpen Post”. “Hjernevask” er ramme alvor, spesielt når man tar opp såpass vanskelige emner som arv, rase og biologi.
Fremstillingen av disse ømtålige emnene var dessverre ikke overbevisende.
