Foto: Hina Aslam
- Lag indisk kylling tikka-masala - 10.06.2015
- Lag italiensk bruschetta - 02.06.2015
- Vanskeligere for innvandrere å bli gründer - 12.05.2011
Norge er på topp i Norden når det gjelder bruk av fosterhjem. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå for 2008 var det 8297 barn som bodde i fosterhjem. I de siste 13 årene har andelen barn som trenger et fosterhjem økt med 60 prosent.
Bufetat tar også hånd om mange barn minorititetsbakgrunn som har et behov for et fosterhjem. Blant disse er også mindreårige asylsøkere.
Ulike barn, ulike behov
Bufetat, som har ansvar for å finne et hjem til fosterbarna, trenger flere fosterforeldre. De har spesielt behov for flere fosterforeldre med ulike trosretninger og flerkulturell bakgrunn.
Vi har vanskeligheter med å plassere er muslimske barn. Det er mange som er skeptiske til dem.
– En gruppe vi har vanskeligheter med å plassere er muslimske
barn. Det er mange som er skeptiske til dem. Det kommer kanskje av fordommer og lite kunnskap, sier Mariann Agdal, fosterhjemskonsulent i Sandvika fosterhjemstjeneste.
Ifølge henne er det en del utfordringer når fosterforeldre skal ta imot et barn med et annet livssyn. Det kan være alt fra matvaner og feiring av høytider.
– Fosterbarna er svært ulike. Vi trenger like ulike fosterforeldre,
forteller Mariann Agda.
Konsulenten forteller at årsaken til at de har få flerkulturelle
fosterforeldre er at de ikke vet om tilbudet.
– Etniske nordmenn som vil bli fosterforeldre foretrekker barn med norsk opprinnelse. Fosterforeldre med innvandrerbakgrunn foretrekker fosterbarn med tilsvarende bakgrunn. Det er kanskje fordi de kjenner seg igjen i dem, forteller Mariann Agdal
I distrikt Asker og Bærum jobber fosterhjemstjeneste med å finne fosterhjem til ni barn med flerkulturell bakgrunn, sier Kjell Eivind Anderdal, som er fosterhjemskonsulent.
Mange utfordringer
Agda og Anderdal er enig i at utfordringen ligger i at de har for lite kunnskap om behovene for de flerkulturelle barna og at de dermed ønsker fosterforeldre med flerkulturell bakgrunn som kjenner til kulturen barnet kommer fra.
Konsulentene håper at de nå kan komme i kontakt med flere flerkulturelle som ønsker å bli fosterforeldre og selvfølgelig også etnisk norske som ønsker å bli fosterforeldre.
Så annonse i avisa
Heidi Jensen er en av dem som tok kontakt med fosterhjemstjenesten i Sandvika og valgte å bli fostermor for en muslimsk gutt på 16 år som opprinnelig er fra Kurdistan. Nå har det gått tre år siden han ble medlem av familien, og Heidi mener at det er noe av det beste hun har gjort og angrer ikke på valget.
– Den største utfordringen for min familie var ikke at fostersønnen min var muslimsk eller fra Kurdistan, men å få en ungdom igjen i huset, forteller hun.
Fostersønnen med muslimsk bakgrunn og familien med et kristen livssyn går godt overens med gjensidig respekt.
Heidi Jensen og ektemannen Jan Fredrik Rasmussen så en annonse i avisen etter fosterforeldre.
– En ny verden åpnet seg for meg. Jeg ble kjent med landet hans og religionen hans. Og ble kjent med mine egne fordommer, som jeg ikke visste jeg hadde engang, forteller hun og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Fakta om fosterhjem:
– Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på et barn som for en periode ikke kan bo hos sien foreldre.
– Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten.
– Fosterhjemsgodtgjøringen består av arbeidsgodtgjøring samt en utgiftsgodtgjøring. Størrelsen på utgiftsgodtgjøringen varierer med alderen på barnet. Utgiftsgodtgjøringen er skattefri, mens arbeidsgodtgjøringen skattlegges som lønn.
– Fosterhjemstjenestene har som mål at det ikke skal formidles fosterhjem som ikke har gjennomført opplæring. Før man kan bli fosterfamilie vil man derfor bli tilbudt opplæring.
– Fosterforeldre må ha:
- stabil livssituasjon
- alminnelig god helse
- gode samarbeidsevner
- god vandel
- tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
- økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barnet rom for livsutfoldelse
Kilde: Fosterhjem.no
Undersak:
Mindreårige asylsøkere med behov for fosterhjem
Anne-Beth Brekke Tvedt, seksjonssjef i Bufetat i region øst, mener det er et fåtall av enslige mindreårige asylsøkere som plasseres i fosterhjem. Bufetat har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. De fleste mindreårige asylsøkere som kommer til Norge er i aldersgruppen 14-15 år.
– De barna som trenger fosterhjem, blir ofte plasset hos slekt, i slektsfosterhjem. De godkjennes på lik linje med andre fosterhjem. Barnas behov blir kartlagt mens barna bor på omsorgsentre. Denne kartleggingen danner grunnlaget for botiltak i kommunene.
Kommunen bestemmer selv hva slags botiltak de vil tilby barna, på bakgrunn av kartleggingen som er gjort på omsorgsentrene, sier hun.
Et annet alternativ er bofelleskap, som er et døgnbemannet botiltak der alt fra tre til seks barn bor.
– Vår erfaring er at et slike bofelleskap ofte er en god løsning for mange av barna. Bofelleskap ivaretar behovet for tett kontakt med andre barn av samme nasjonalitet og felles morsmål sier Anne- Beth Brekke Tvedt.
138 barn ble i fjor bosatt. Av disse ble 78 barn bosatt i bofelleskap, 41 barn ble bosatt hos slekt, 18 barn ble bosatt i ordinære fosterhjem, og ett barn på institusjon.
